I Wendyeffekten er Bøler en bydel med sin egen svarte økonomi, som styres av gangstere og finansieres av ulovlige pokerlag. Gottmar Lange (Nils Jørgen Kaalstad) er bestyrer i Bank of Bøler, og har bedt Økokrims etterforsker Svenn Krøvel (Morten Ramm) om vitnebeskyttelse i bytte mot excel-arket der han har registrert alle transaksjonene i undergrunnsbanken. Han har nemlig lovet den luksusprostituerte Wendy (Linn Skåber) at de to skal flykte til et tropisk paradis bare han kommer seg unna gangsternes grep. Men når østkantens selvutnevnte konge, Kripos-etterforsker Sylfest Dreyer (Christian Skolmen), også dukker opp på møtet de to har avtalt, forsvinner Lange ut bakdøra på puben med uforrettet sak.
Lange faller i klørne på Bølers finske mafiagjeng, og forsvinner slik mafiaofre ofte gjør. Dermed jakter både mafiabossen (spilt av Kristofer Hivju) og politiet på Lange og nettbrettet hans.
LES OGSÅ: Haltande trav for Jakten på Berlusconi
70-tallsglamour
Visuelt lever Bølers undergrunnsmiljø fortsatt på 1970-tallet i både briller, hårfrisyrer og interiørvalg. Regissør Ole Endresen har fått med seg Norges morsomste skuespillere, og som typer fungerer rollefigurene godt – i hvert fall i teorien.
Linn Skåbers Wendy har en eim av falmet glamour, med skeive løsvipper, en dårlig parykk og styltrende gange på litt for høye hæler. Kristofer Hivju er skummel mafiaboss med sprengt øye, isblikk og nytrimmet skjegg. Christian Skolmen er den forfyllede etterforskeren som har gått litt for langt i å infiltrere det kriminelle miljøet, og aller morsomst er Morten Ramms nerdete oppsyn som kontorrotta fra Økokrim.
Ingen sprut
Men det holder ikke med morsomme typer når de likevel ikke får oss til å le. Wendyeffekten er verken smart nok eller outrert nok til at den litt famlende humoren fungerer. Regissøren evner heller ikke å ta ut potensialet som ligger i figurene, og i stedet havner filmen i en likegyldig mellomposisjon, med halvkarikerte karakterer vi føler vi har sett før, og en forutsigbar fortelling som ikke engasjerer noe nevneverdig. Sånn sett fortsetter Ole Endresen i samme stil som sine tidligere filmer Kong Curling og Jakten på Berlusconi.
LES OGSÅ: Atle Antonsen spiller karismatisk prest
Billig
Det er ingen sprut i replikkene, og billige slapstick-scener, der Jon Øigarden slår en annen mann i hodet med ei stekepanne og Bjarte Tjøstheim brekker seg når han må suge på en avklippet finger, er et halvhjertet og ikke minst mislykket forsøk på å få publikum til å le. Når Hivjus mafiaboss følger opp med replikken «Få ut finger'n», blir det bare platt.
Det morsomste poenget er at de svarte pengene oppbevares i en KrF-gymbag med slagordet: «Vi tar vare på dine verdier». Og det sier vel sitt om resten.
