Nydelig film om tro og offer

– Xavier Beauvois' film går rett inn i det landskapet en økumenisk filmpris er ment å være i. I tillegg er dette en film med flott fotografering og mange filmtekniske kvaliteter, sier juryens leder, Alf Kjetil Walgermo.

– I mine fem år som sjef for utdelingen av Andreasprisen har vi aldri hatt en så klar vinner før, legger han til.

Beauvois' spillefilm tar utgangspunkt i en hendelse under borgerkrigen i Algerie på 1990-tallet. I et katolsk kloster blir sju franske munker kidnappet og siden henrettet av muslimske fundamentalister.

– Hva vil du spesielt fremheve ved filmen?

– Dialogen, både mellom enkeltmenneskene og mellom religionene, er godt skildret. Xavier Beauvois spekulerer ikke i den dramatiske hendelsen, men løfter fram den indre kampen munkene kjemper. Skal de flykte, eller skal de bli? Hva er deres egentlige kall, og hvor mye er de villige til å ofre for sin tro? sier Walgermo.

Historien utspiller seg i en meditativ og rolig setting der vi følger munkene gjennom alminnelige hverdager med arbeid og bønn. De vet at de er truet på livet og snakker lavmælt sammen om situasjonen, mens de hele tiden skjøtter sine mange gjøremål i klosteret.

– Om Gud og menn lar oss bli kjent med mennesker som er trygge på sin kristne tro samtidig som de viser stor respekt for islam og for den dypt troende lokalbefolkningen som lever rundt dem, konstaterer prisjuryens leder.

Norsk konsulent. Arnfinn Haram, pater i St. Domenikus kloster i Oslo, har vært konsulent under innspillingen av den franske filmen.

– Jeg fikk tilsendt deler av manus for å kontrollere at filmens referanser til katolsk teologi, liturgi og klosterskikker var korrekte. Jeg har ennå ikke sett filmen, men det gleder jeg meg til, for tekstene jeg fikk lese var nydelige, sier Haram.

– Hva tror du blir det viktigste med denne filmen?

– Med forbehold om at jeg foreløpig ikke har sett den, synes jeg det er meget prisverdig og viktig at filmen gir innblikk i en kristen erfaring og et trosliv som er totalt ukjent for det norske kinopublikum, sier pateren.

For Arnfinn Haram understreker at filmen ikke skildrer en eksotisk og sær del av virkeligheten.

– Mange steder i verden lever kristne i klostre og menigheter omgitt av andre religioner og kulturer. Trappistmunkene som filmen handler om, tilhører en orden som er spredt over hele kloden, blant annet til Norge og nonneklosteret på Tautra. Dette er vennlige og fredsæle brødre og søstre med en åpen innstilling til andre religioner. De ville aldri selv opptre aggressivt eller blande seg inn i politiske konflikter i områder der de holder til, fastslår han.

Tøff tid. Den katolske presten kjenner ikke så godt til forholdene for kristne i de nordafrikanske landene i dag. I Irak derimot, har han brødre som er i virksomhet.

– Katolikker og andre kristne har hatt en tøff tid etter at Saddam Hussein forsvant. Under det nye regimet i Irak har det vokst fram en islamsk bølge med flere ekstremister i kjølvannet. Kanskje er det fortsatt slik i Algerie og andre land, sier han.

– Hvilke filmer liker du å se?

– Klosterlivet begrenser mulighetene til å dyrke interessen for film. Som prest har jeg likevel en forpliktelse til å holde meg orientert om aktuelle spørsmål og fenomener i samfunnet og ikke minst på kulturområdet. Rene underholdningsfilmer ser jeg lite av, men filmer som belyser viktige sider av vår eksistens, er både interessante og tankevekkende, sier Haram.

Årets vinner av Andreasprisen, Om Gud og menn, fikk Grand Prix under filmfestivalen i Cannes tidligere i år. Det er en pris som regissøren Xavier Beauvois også fikk i 1995 for filmen han slo i gjennom med, Don't forget you are going to die.

Vinneren av Andreasprisen 2009: Det hvite båndet

Vinneren av Andreasprisen 2008: De usynlige

Vinneren av Andreasprisen 2007: Du levande

Vinneren av Andreasprisen 2006: En ubehagelig sannhet

Vinneren av Andreasprisen 2005: Giganten

Vinneren av Andreasprisen 2004: Hawaii Oslo

Vinneren av Andreasprisen 2003: Pianisten