Fengselsfilosof vil gi ny innsikt til innsatte

Filosof Marianne F. Walderhaug disputerte nylig for sin doktorgrad, Filosofiske samtaler med innsatte i fengsel. En fordypning i samtalens form og innhold, ved Universitetet i Bergen.

Utgangspunktet for doktorgradsarbeidet er 12 år med samtaler med innsatte i Bjørgvin fengsel. Avhandlingen er den første i Norge om filosofisk praksis.

– Deler av fagmiljøet har vært skeptisk til å bruke filosofien på den måten, mange har nok vært kritiske til at man kobler filosofisk praksis opp mot terapi. Men heldigvis er utdanningsinstitusjonene nå mer åpne for dette feltet av filosofien, forteller 
Marianne F. Walderhaug.

Ikke terapeutisk

Med en fersk mastergrad i 2006 fattet hun interesse for den annerledes-tenkningen innen kriminalomsorgen som Bjørgvin fengsel representerte. Ledelsen i region vest ønsket mer bredde i soningstilbudet ogansatte filosof, kunstner, forfatter og musiker – i tillegg til de tradisjonelle faggruppene.

Marianne F. Walderhaug tok kontakt med fengselet, og ble ansatt som den første filosofen i et norsk fengsel, og stillingsinstruksen er fortsatt enestående innen kriminalomsorgen.

Inspirert av de sokratiske dialogene fra antikken, bruker hun dialogen og spørsmålene for at mennesket skal utforske egne meninger og holdninger.

– Det handler ikke om å finne svar – men å åpne opp for selvstendig tenkning, og utforske spørsmål fra flere perspektiver. Ofte fører det til ny innsikt, som igjen kan føre til en ny orientering i livet, da vil man kunne kalle det en terapeutisk effekt – men jeg bruker ikke filosofien som terapeutisk verktøy, understreker hun.

Kriminell identitet

I dialogen er det viktig å møte samtalepartnerens perspektiv. I slike tillitsfulle samtaler kan Walderhaug møte holdninger der en innsatt slett ikke har til hensikt å forlate det kriminelle miljøet.

– Slike utsagn kan det være utfordrende å forholde seg til, refleksen fra oss «vanlige» mennesker kan være både fordømmelse og behov for å overtale til å velge et annet liv.

Walderhaug er opptatt av at det som sett utenfra er det opplagte valget – at man må komme seg vekk fra det kriminelle miljøet – kan oppleves vanskelig på et eksistensielt nivå av den innsatte selv.

– Å forlate det kriminelle miljøet handler for mange om å gå fra en respektert tilværelse i sitt miljø, til å havne nederst på rangstigen ute i samfunnet. En slik overgang kan være mer komplisert enn vi klarer å forestille oss. Det synet må jeg også lytte til, og respektere – uten dermed å akseptere det som riktig. Kriminelle har sin identitet, som på mange områder er annerledes enn vår streite identitet.

Hun kaller det tilstedeværende likeverd – å møte et annet menneske som selvstendig person, selv om vedkommende har en helt annen referanseramme for sine valg.

– Når de oppsøker en filosof, må de forholde seg til dette spenningsfeltet, og hjelpes til å 
reflektere over egne valg og eget liv – gjennom slike åpne og utforskende refleksjoner kan den enkelte møte viktige innsikter, sier hun.

Voldtekt

«Sverre» kom til henne og fortalte om sitt strev med å bygge opp sin kriminelle identitet, gjennom tøffe krav fra miljøet.

– For å få tillit og respekt i det kriminelle miljøet, måtte han krysse personlige grenser. Som en test måtte han kutte fingeren på en person, og denne handlingen ble noe han slet sterkt med i ettertid.

Et annet eksempel er en som hadde som prosjekt å bli en fryktet torpedo – og ruset seg for å klare å utøve volden. Til slutt ble han en han ikke kunne stå inne for, etter at han hadde utført en voldtekt for å straffe 
og fornedre en person.

– I ettertid viste det seg at offeret ikke var skyldig i det hun skulle straffes for, og skamfølelsen fikk ham til å innse hvem han hadde blitt. Han stod der som straffedømt voldtektsmann – og skam og indre konflikter fikk ham til å oppsøke meg. Slike indre dialoger kan være starten på en god prosess, forteller hun.

Normalt

Hun har lært seg å forholde seg til ulike «normaler».

– Jeg møter mennesker som har lyst å bryte med det kriminelle, men det ligger ofte sterke bindinger i rus og miljø. En jeg snakket med fikk i hjemmelekse ikke å tenke på seg selv som narkoman. Han kom tilbake sterkt engasjert, men hadde slitt med å tenke seg inn i en streit tilværelse 
– han visste ikke hva det var.

Den streite og den kriminelle normalen er svært forskjellige.

– For å forstå hverandre er det viktig å stoppe opp ved de selvfølgeligheter vi tar for gitt, og stille oss lyttende og undrende til hverandres erfaringer og perspektiver. Det ble til åpenbaringer for oss begge, forteller hun.

Å endre modus fra kriminell til streit kan by på utfordringer.

– Nietzsche sier at sannheter ikke er absolutte, de er knyttet til et bestemt perspektiv – som igjen styres av gitte verdier. Å endre seg fra kriminell til streit handler om å endre perspektiv på seg selv og verden, og slik også å endre sitt verdisyn. Slike endringsprosesser handler om et identitetsskifte –en omvurdering av hva som er rett og galt. Slik feller man også en dom over seg selv og det livet man har levd.

Gjenopprettelse

Walderhaug møter mange innsatte som har krysset grenser de ikke står inne for.

– Men å være ærlig på det er ganske tøft. Skal de klare denne endringsprosessen trenger samfunnet møtepunkter hvor de ikke stenges ute. Samtidig må de innsatte vise at de er tilliten verdig. En fengselsdom er en gjenopprettelse av en juridisk balanse, i forholdet mellom forbrytelse og straff. Men vi som samfunn må også ha en rolle som går utenfor jusen, vi må ta på alvor at man har gjort opp for seg, sier Walderhaug.

Gjennom 12 år har hun sett verdien av filosofiske samtaler i kriminalomsorgens innholdsarbeid.

– Jeg ser mennesker som gjennom refleksjon og bevisstgjøring rundt sine valg, har greid å komme inn i den tilværelsen de egentlig har ønsket seg, forteller hun.

Å styre mot forutbestemte mål for de filosofiske samtalene vil ofte stenge for åpen refleksjon.

– Å ha sikte mot en konkret endring vil sjelden føre frem, det har jeg erfart gjennom vellykkede – og mislykkede samtaler. Men mulighetene ligger i at man kan skape ny og fruktbar innsikt gjennom åpen refleksjon, sier hun.

[ Les flere saker i vår serie om forskning her  ]