Er første CRISPR-baby født?

Den kinesiske forskeren He Jiankui kunngjorde i en video mandag at hans laboratorium har gjennomført en vellykket tvillingfødsel ved bruk av den såkalte CRISPR-metoden.

Beskjeden har slått ned som en bombe i forskningsmiljøer verden over. CRISPR er en avansert teknologi som muliggjør «redigering» av gener. Metoden kan potensielt brukes til å endre eller fjerne gener som bærer arvelige sykdommer, uten at genomet ødelegges.

Til nå har det ikke vært kjent at menneskebarn er bli født etter å ha blitt utsatt for denne genterapien. Nyheten fra Kina har skapt stor oppmerksomhet i forskningsmiljøer verden over.

LES OGSÅ: – Samleie som metode for å lage barn vil forsvinne. Først hos de rike menneskene i de ­liberale landene.

Sant eller ikke?

Forskere som kommenterer saken, tar forbehold om at sannhetsgehalten ikke er bekreftet ennå. Det foreligger ingen uavhengig, vitenskapelig, vurdering av He Jiankuis arbeid.

Morten Magelssen ved Senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo, sier til Vårt Land at toneangivende forskere i flere år har ønsket et såkalt «moratorium» på dette området. Dette betyr at man er enige om ikke å forske på genredigering av mennesker, fordi man har vært usikker på om det er trygt. Men dette moratoriet er altså ikke fulgt av kinesiske forskere.

– At dette kommer fra Kina er ingen overraskelse. Kina er generelt mindre opptatt av individets rettigheter, de setter fellesskapets interesser høyere, sier Magelssen.

Helbrede eller forbedre

Genterapien tvillingjentene skal ha fått, innebærer at de har fått redigert inn en resistens mot HIV-virus. Dette har skjerpet de etiske innvendingene fra forskermiljøer. Grunnen er at mange setter et skarpt skille mellom å helbrede sykdom, og å forbedre kroppens evne til å motstå sykdommen.

I et innlegg i Aftenposten mandag skriver Sigrid Bratlie og Ole Johan Borge fra Bioteknologirådet at «formålet ligger i grenseland mellom sykdomsforebygging og genetisk forbedring». I Norge er det foreløpig ikke lov å bruke genteknologi som har til hensikt å forbedre.

LES OGSÅ: Slik liberaliserer Stortinget bioteknologien.

Tre spørsmål

Magelssen er ikke avvisende til CRISPR-teknologiens fordeler for framtidens medisin. Han mener CRISPRs store styrke er den presise redigeringen av gener, hvor man kan slå av eller redigere spesifikke gener, og samtidig la resten av genomet forbli intakt.

– For sykdommer som cystisk fibrose og Duchennes muskeldystrofi, hvor det er avvik i enkeltgener, kan man tenke seg at denne «gen-saksa» går inn og reparerer. Det er isolert sett veldig bra å forebygge sykdom på denne måten, sier Magelssen.

Men som etiker er han opptatt av de kritiske spørsmålene:

Sikkerhet. Kan vi vite at disse barna kun har fått redigert sykdomsgenene, eller kan de ha fått andre bivirkninger av genterapien som vi ennå ikke kjenner til?

Hvor mange forsøk måtte til for å få fram disse tvillingene? Har en mengde embryoer gått til grunne for å lykkes med dette forsøket? Dette sier ikke videoen noe om foreløpig.

Den kinesiske forskeren hevdet teknologien kun skulle brukes til sykdomsbehandling, og ikke å endre eller forbedre egenskaper som hår- og øyefarge. Men når teknologien blir tilgjengelig, kan det være vanskelig å begrense den til kun å gjelde sykdomsbehandling.

LES OGSÅ: Dag Hareides starter ny spalte om hvordan teknologien overrumpler oss. – Våpnene skremmer meg mest.

Stoisk ro

Magelssen påpeker også at endringer i gen-materialet vil nedfelle seg i alle etterkommere, og dermed få store konsekvenser for mange. Det bør mane til mer varsomhet.

– Er du bekymret?

– Selv tar jeg det med en viss ro. Vi visste det ville komme, bare ikke når, svarer Magelssen.