Verden rundt har Dag Hareide stilt de dumme spørsmålene i møte med teknoforskere og deres nyvinninger. Vi må ikke ut av landet for finne den teknologien som skremmer ham mest. Missiler fra Kongsberg-gruppen er langt på vei autonome og kan endre og oppsøke sine mål underveis.

– Våpenkappløpet handler nå om å bevæpne kunstig intelligens. Etter kruttet og atombomben er dette den tredje våpenrevolusjonen. Når det gjelder selvstendige drapsroboter, er det en stor sløvhet både blant folk og politikere, sier Hareide.

Den tidligere rektoren på Nansen-skolen har også jobbet i fem år med beredskap mot hungersnød i Etiopia. Han har vært leder i Regnskogsfondet og Naturvernforbundet. Disse erfaringene er også med i de perspektivene han løfter fram gjennom artikler i Vårt Land og i en bok som kommer neste høst om teknologiens påvirkning på menneskers selvforståelse.

Bratt bakke

Han tror politikerne antagelig kjenner på den samme avmakt som drev ham selv til en tre år lang jakt med bratt læringskurve.

– Folk flest kan ikke sette av tre - fire år, heller ikke politikere. Målet må være at langt flere er med på å snakke om disse utfordringene på en folkelig måte, sier han.

Den mest avanserte forskningen har han funnet i USA, Kina, Japan, Sør-Korea, Singapore, Dubai og noen land i Europa. Jorda rundt har han vært på seminarer, messer og konferanser. I møte med verdens ledende forskere innen bioteknologi, robotikk, informasjonsteknologi og nevrovitenskap har han gang på gang måttet stille alle de dumme spørsmålene. Men han har også oppdaget at så fort han stiller ekspertene et spørsmål på siden av deres felt, blir de svar skyldige.

FØRSTE ESSAY: Klone hunden din – eller en mammut 

Penger og våpen

– Hva er motoren i utviklingen?

– Det som har overrasket meg mest er militærets rolle spesielt i USA der det relativt ukjente DARPA (US Defense Advanced Research Projects Agency) er den viktigste forskningsinstitusjonen. De har stått for vesentlige gjennombrudd i digital- og bioteknologi fordi de greier å plukke opp fra alle andre.

Ellers mener han det gjelder å følge pengene. De fem rikeste, selskaper som alle preger vår hverdag, har hovedseter i Silicon Valley. De to neste er i Kina.

– Akkurat nå er det den digitale teknologien som i størst grad endrer vår hverdag gjennom internett og smarttelefoner. Det neste er kunstig intelligens. Den vil sive inn overalt på en måte som kan sammenlignes med elektrisiteten, og få betydning på så ulike felt som medisinering, forutsigelse av forbrytelser og skriving av avisartikler. Dessuten skjer det mye nytt innen bioteknologi, og en avgjørende utfordring er hva som skjer når kunstig intelligens kobles mot hjerne, gener og kropp.

LES OGSÅ: Skarp kritikk av transhumanismen

Avmakt

– Er du redd du skriver på en bok som vil være utdatert før den er i salg?

– Da jeg startet dette og ikke forstod det jeg fanget opp i farten på nettet, savnet jeg en bok som forsøker å sammenfatte de eksistensielle gjennombruddene.

Nå håper han andre fortsetter å skrive og formidle slik at vi debatten kan løsne på et felt som ellers virker lammende. Teknologi må bli en større del av allmenndannelsen, mener han.

– Jeg tror dette er det området som vil forandre mest uten at vi har en ordentlig, offentlig samtale om det. Håper det vil føre til at flere kan reise rundt og sette i gang diskusjoner, sier han.

Artikkelen på de neste sidene om kloning kaller han en forsiktig start.

– Spør du derimot om kloning av mennesker, blir det viktigere, sier Hareide.

Positivt

Innenfor helse ser han løfterike muligheter med stamceller. Selv om vår teknologi har ødelagt mye natur, mener han ny teknologi kan komme til hjelp både mot sult og naturødeleggelse for eksempel gjennom produksjon av kjøtt uten husdyr.

– Hva er det kuleste du har støtt på i teknoland?

– Det er min guttedrøm om et en-persons helikopter på ryggen som Karlson på taket.

LES OGSÅ: Radbrekker papiraviser, hoteller, taxi, musikk, bok og film