Egentlig var han påkledd

På museum møter antikkens guder oss i Adams drakt. Det har vi en tendens til å oppfatte som om datidas mytologiske skikkelser var frisinnede levemennesker. Tvert imot var de godt pakket inn, skal vi tro postdoktor ved Nye Carlsberg Glypotek, Cecilie Brøns. I hennes nye bok Gods and Garments, forklarer forskeren at gudenes klær av naturlig årsaker har tålt tidas tann dårligere enn deres mindre forgjengelige kropper av bronse eller stein.

– Tekstiler og klesdrakter har spilt en langt større rolle for religion og tilbedelse i antikkens Hellas enn det vi tror, hevder Brøns overfor den danske avisa Kristeligt Dagblad.

Hun henviser også til nedtegnede, greske myter. Blant annet i Homers episke verk Iliaden og Odysseen opptrer både dødelige og udødelige i klær. Krigsgudinnen Athene, som spiller en aktiv rolle i krigføringen mot Troja i Iliaden, er for eksempel ikledd et skinnende stoffstykke. Selv ikke når hun tar et avbrekk fra krigshandlingen for å ha seg, faller klærne til jorda.

Les også: Forventer sensasjonelt bibelfunn.

Råtne filler

Ifølge Brøns er det greske middelhavsklimaet ideelt for forråtnelse. Der det er funnet godt bevarte tekstiler i myrer med lav pH-verdi her hjemme, fører fuktig og varm luft i middelhavslandene til at antikkens tekstiler har råtnet bort.

Marina Prusac Lindhagen, førsteamanuensis i klassisk arkeologi og ansvarlig for antikksamlingen ved Kulturhistorisk museum, mener at forestillingen om nakenhet i antikken henger sammen med mer enn fuktig klima.

– Vår forestilling om antikkens mennesker og mytologi har blitt formet over lang tid. I tidligkristen tid ble statuer av greske og romerske guder ansett som avguder og bebodd av noe demonisk, forteller Lindhagen.

– Dette var bilder og figurer de ville ha bort fra bybildet. Derfor ble mange marmorstatuer brent til kalk. Likevel var det noen som forsto at dette var objekter med en verdi for ettertida.

Det som overlevde, ble stuet unna, blant annet i termer – romerske folkebad. Der ble de stående fram til antikkens kunsthistorie kom på moten på 1700-tallet. Da kom også meiselen fram og upassende kroppsdeler ble hugd av, eller fikenblader ble ettermontert.

Les også: Barbariske bildestormere

Mer enn stein og bronse

For oss er en Apollo-statue et estetisk tiltalende objekt. For mennesker helt fra oldtida og fram til godt inn i kristendommen, var de mer enn en etterlikning.

– I greske templer ble statuer regnet som en faktisk representasjon av den aktuelle guden. Besøkende måtte forholde seg til bildet som om det var guden selv de sto ansikt til ansikt med, sier Lindhagen.

Også gjengivelser av mennesker av kjøtt og blod bar noe av selve individet i seg.

– Ettermæle var svært viktig. For en romersk borger ville det vært svært ærefullt å vite at en statue av ham sto utstilt to tusen år seinere, uavhengig av bekledning.

Les også: Den greske kulturarven er truet.

Endrer seg over tid

Fram til omtrent 400 før Kristus, var gudene i all hovedsak godt påkledd. Da var selv Apollo, som for ettertiden nesten alltid har opptrådt naken, innpakket. Seinere ble det vanlig at gudene gikk mer utfordrende kledd. Men utfordrende, er ifølge Lindhagen, en merkelapp vi har satt på i nyere tid.

– Mannlige guder ble nok framstilt nakne for å signalisere virilitet, uten at det ga uttrykk for noe frivolt. Det samme gjelder avbildninger av kvinnelige guddommer. Artemis, som var dyrenes, men også fødende kvinners store beskytter, opptrådte alltid i kort kjortel.

Det betyr ikke at hun var dyrisk eller løssluppen.

– Artemis sto for fruktbarhet, hun var en garantist for generasjonenes gang og dermed regnet som en av de mest ærbare gudene. Den korte kjortelen var enkelt og greit et praktisk plagg når hun dro på jakt i skogen.

Les også: Vil vurdere etisk regelverk for gaveforsterkningsordningen.

Orgier

Men noe ligger det i vår idé om antikkens mennesker som frilynte, legger Lindhagen til:

– Den romerske overklassen var imidlertid ofte frivolt kledd, bortsett fra de ærbare matronene, som hadde dekket hode når de viste seg offentlig. De som deltok i fester og hadde en posisjon i selskapslivet hadde ofte akkurat så lite klær som de har blitt gjengitt med i tallrike filmer.

Les også: Disse står bak våre bilder av helvete.