– Hva vil du by på av musikk?

– Det vet jeg ikke ennå. Improvisasjon har en iboende spontanitet, derfor har jeg fortsatt ikke valgt temaer jeg vil ta tak i – det ville være juks. Men jeg tenker mye på improvisasjon i dagene før konserten. Instrumentenes dronning gir forventninger om en nokså majestetisk og feststemt aften – ambisjonen er å skape både fyrverkeri og litt mer spede klangfarger. Orgelet i Uranienborg har mye å by på, jeg ønsker å vise frem instrumentets fulle spennvidde. Jeg tar med meg noen ideer, men det meste av musikken vil oppstå der og da, kanskje med helt nye temaer som oppstår underveis. Tanken er å komme innom forskjellige stilarter, og det sikkert bli noen gjenkjennelige salme- og folketoner.

LES MER: Bland ditt eget orgelbrus

– Som improvisator er du også mer aktiv medskaper av musikken?

– Ja, det er noe av det fine med å improvisere. I motsetning til å spille notert musikk, gir improvisasjon full frihet i fortolkning – det er selve ideen. Jeg henter selvfølgelig inspirasjon fra de verkene jeg spiller ellers. Samtidig gir improviseringen inspirasjon i fortolkningen av standardverkene – selv om jeg selvsagt må beholde respekten for det komponisten har skrevet. Jeg ser på det som en gjensidig berikelse.

– Er improvisasjon en forsømt sjanger i dag?

– Nei, jeg vil si nesten tvert imot. Den lå kanskje litt nede, men nå er trenden snudd. Mange av Bachs store verk hadde sin opprinnelse i hans egne improvisasjoner. Det gir mening å vite at man holder i hevd en tradisjon som har holdt over mange århundrer. Det viser bærekraften, og i dag er det innen kirkemusikk og jazz denne tradisjonen står sterkest. Jeg merker stor entusiasme for denne delen av faget hos studentene mine. Nå har jeg akkurat skrevet ny lærebok i orgelimprovisasjon, det er blitt boken jeg selv savnet som student.

– Hvilke komponister tar du helst tak i – for å improvisere over?

– Jeg har nok en forkjærlighet for Paris-organistene fra tidlig 1900-tall – som Widor, Vierne og Messiaen. De skapte utrolig mye spennende og nyvinnende orgelmusikk, som er fine forbilder for improvisasjon.

– Bruker du mye improvisasjon i gudstjenesten?

– Masse. Jeg leter etter karakter og stemning i søndagstekstene og salmene. Liturgi og gudstjenestefeiring ber nærmest om å bli improvisert over. Det varierer fra det litt pompøse under en prosesjon – til det mer kontemplative under nattverden. Det er stor drivkraft i alle de uprøvde mulighetene som ligger i orgelet, det er like spennende hver gang man setter seg på krakken. Orgelet gir meg fortsatt overraskelser.