Kunst

Bruker kultur for å selge nasjonalisme

Sverigedemokraterna løfter fram svensk kultur for å selge nasjonalistisk politikk. – De har glemt at folkemusikken er påvirket av andre land og kulturer opp igjennom historien, sier folkemusiker Gunnar Idenstam.

Bilde 1 av 2

– Om Sverigedemokraterna (SD) skulle få innflytelse etter valget, kan det få store konsekvenser for kulturinstitusjoner som ikke driver med det SD definerer som svensk kultur, sier Anders Rydell.

Han er kultursjef for Hallpressens aviser og kommentator i Svenska Dagbladet.

I løpet av den siste uken har nesten 600 svenske musikere skrevet under oppropet «Utan oss tystnar musiken», som en ­reaksjon på SDs kulturpolitikk. Her etterspør de et bedre vern mot at musikken deres kan misbrukes av «ekstremnasjona­listiske radiostasjoner» og populistiske partier – som SD.

– Det vil vi ikke være med på. SD er fortsatt et parti med ­nazistiske røtter, selv om de har tatt på seg litt finere klær. Deres syn på kultur er totalt forskjellig fra vårt, sier den kjente folke-­musikeren Gunnar Idenstam, som står i front for oppropet, til Vårt Land.

LES MER: Sverigedemokraterna fengar kristne veljarar

Motstand

Listen med underskrifter inkluderer anerkjente professorer og kjente artister som ABBAs Benny Anderson, folke-
musiker Åsa Jinder og sangeren Tomas Ledin.

– Vi synes ikke det er greit at de bruker musikk til et politisk formål uten å spørre artistene. Dessuten tror SD at svensk folke-­musikk er direkte nedarvet fra svensk historie, men sånn er det ikke. Den er påvirket av samtiden, og av andre land og kulturer opp igjennom historien. Slik er det også med folkedans og ­andre kunstformer. De har misforstått hva svensk kultur er, sier Idenstam.

I et leserinnlegg i Svenska Dagbladet, som Idenstam har medforfattet, sammenligner kunstnerne SDs tanker om å rendyrke den svenske kulturen med nazistenes ideologier.

– Jeg fatter ikke at folk ikke ser parallellene med hvordan nazistene forbød visse typer kunst og tillot annen.

Kunstnerne frykter at SD vil styre kulturlivet ved bare å gi støtte til konserter og institusjoner som er innenfor deres kulturbegrep, dersom de får makt.

– Eksempelvis samarbeider jeg med en samisk musiker i et av mine folkemusikkprosjekter. Slike prosjekter ville antagelig ikke støttes, ettersom SD ikke er interessert i samisk kultur, sier Idenstam.

«Svensk kultur»

Sverige-­demokraterna og de øvrige partiene er ikke enige om definisjonen av svensk kultur.

For SD er begrepet i stor grad et antropologisk konsept, noe som inkluderer tradisjoner, sosiale koder og lokalhistorie. De øvrige partiene forholder seg i høyere grad til kunst og kulturuttrykk, slik man også gjør i norsk kulturpolitikk.

Kulturpolitisk talsmann i SD, Aron Emilsson, beskrev deres kulturforståelse slik til SVT i sommer: «Som et sosialkonservativt parti med nasjonalistisk grunnsyn, ser vi på kulturen som både de skjønne kunstformene og de sosiale kodene. At kulturen skal ha en viktig rolle i synet på hvem vi er som medborgere i det svenske samfunnet.»

Eksempelvis ønsker SD å innføre kulturloser i lokalsamfunnene. Disse skal samle inn, markedsføre og integrere den lokale kulturarven i velferdsinstitusjoner.

SD inkluderer også mer tradisjonelle kunstuttrykk som ­musikk og malerier i begrepet, men spesifiserer her hvilke kunstuttrykk som er svenske og ikke, forteller Anders Rydell.

– De vil at kulturen skal være en samlende og harmoniserende kraft, i motsetning til den de mener skaper splittelse. Derfor angriper de for eksempel samtidskunst og feministisk kunst, som er ment for å skape debatt og provosere, sier han.

I mars uttalte partiet at de ­ønsket å fjerne de minimalistiske tegningene av kvinner med mensen fra en T-banestasjon i Stockholm, til fordel for et nasjonalromantisk maleri av byen.

Partiets leder Jimmie Åkesson uttalte tirsdag at han hadde lagt ned den svenske radiokanalen P3 om han kom til makten.

LES MER: Didrik Søderlind om identitetspolitikk

Røtter

Martin Rydell mener partiets nazistiske røtter gjør at de skiller seg fra sammenlignbare partier i Norden, som Dansk folkeparti og Fremskrittspartiet på kulturspørsmål.

– De siste tiårene har partiet tonet ned mye av den ekstremistiske arven, men kulturpolitikken har ikke endret seg mye, sier Rydell, som også har gitt ut bøker om nazistenes kulturplyndringer.

Rydell setter SDs kultursyn i sammenheng med innvandringsdebatten, som dominerer den svenske valgkampen. I likhet med andre høyreradikale partier misliker SD at andre kulturer har innflytelse på det de kaller svensk kultur.

– Det er et paradoks at de på den ene siden er imot kulturimperialisme, men samtidig vil gripe inn i kulturen og gjøre den «ren», som også er en form for imperialisme, sier Rydell.

Uventet

Malin Ullgren er litteraturredaktør i Dagens Nyheter, og mener man ikke skal undervurdere kulturspørsmålet i SDs politikk, selv om innvandring er høyest på agendaen.

– Det er kanskje litt uventet at SD fokuserer på kulturspørsmål, ettersom velgerne deres ikke nødvendigvis prioriterer spørsmålet særlig høyt. Men de bruker kulturspørsmål for å legitimere ideologien sin, og til å piske opp stemningen og skape forakt mot sine meningsmotstandere.

Ettersom ingen av de øvrige partiene vil samarbeide med SD i en potensiell regjering, er det begrenset hvilken innflytelse SD kan få på nasjonalt plan på kort sikt, tror hun.

– Derimot kan SD få stor innflytelse over lokal scenekunst og musikkscener rett etter valget, dersom de får høy oppslutning i kommunene. Der kan de gå rett inn og kutte i budsjettene. Litteraturen har fordelen av stort sett å være privateid, så de slipper eventuelt unna.

Dette har allerede flere svenske lokalsamfunn fått merke, der SD foreslår å kutte i kulturbudsjettene.

– De bruker et vanlig, populistisk retorisk grep, der man stiller velferdsspørsmål opp mot kultur. For eksempel at det er viktigere med gode sykehus enn frie teatergrupper. Da blir det vanskelig for kulturfeltet å forsvare seg.

Vårt Land har flere ganger henvendt seg til Sverigedemokraterna for en kommentar. Da avisa gikk i trykken, var ikke forespørslene imøtekommet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst