Å se seg selv i dyrene

I Elizabeth Kolberts mildt sagt forstyrrende bok Den sjette utryddelsen fremgår det hvordan menneskene er den direkte årsaken til at jorden nå står overfor en sjette masseutryddelse. Overfangst, forsøpling og uopprettelige inngrep i naturen, våre avtrykk har akselerert det siste hundreåret. På toppen kommer den globale oppvarmingen. Kolberts ennå ikke oversatte Under the White Sky ser på hvordan vi kan prøve å redde den ødelagte kloden gjennom på ny å endre den.

[ Døyr fe, døyr frendar ]

Regnskap og parterapi

FNs klimakonferanse i Glasgow er nå i ferd med å pakke sammen. Blant lysglimtene er internasjonale avtaler om å bevare regnskog og å bremse utslippene av metangass. I påvente av at statslederne skal skru opp ambisjonsnivået, vokser floraen av klimabøker for det brede publikum. Blant den norske bokhøstens mer praktisk anlagte utgivelser lyser Bjørn Samsets Bragepris-nominerte 2070. Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den. Fremtiden i våre henders Anja Bakken Riise er aktuell med Mitt klimaregnskap. Et forsøk på å leve bærekraftig og løsningene vi trenger. (Verdt å merke seg at dette er en av få klimabøker som faktisk er trykket i Norge, ifølge Klassekampen). En tredje vri er Magnus Marsdals Parterapi. For oljefolk og klimaaktivister.

[ Kina og USA sammen om klimatiltak ]

Mer filosofiske tilnærminger finnes eksempelvis i Jostein Gaarders Det er vi som er her nå. I den kristne bokfloraen er Peter Halldorfs bok Derfor sørger jorden et nyere eksempel.

Bevare og benevne

Klima- og miljøutfordringen har en dyp eksistensiell klangbunn. Skjønnlitterært har blant annet Sara Sølberg satt ord på opplevelsen av katastrofe i sin nyeste roman Sarabande. Bevisstheten om natur og tapet av den finnes kanskje særlig i poesien. I Sted for løpende hjerte skriver Casper André Lugg frem et nærvær til naturen, og en følelse av syklusene vi er del av. Noe lignende, om enn på en helt annen måte, kan sies om Louise Glücks nobelsprisvinnende Vill iris.

En studie basert på tall fra The German Centre for Integrative Biodiversity Research og referert i The Guardian indikerer at antall forskjellige dyrearter som blir nevnt i vestlig, engelskspråklig skjønnlitteratur falt mye etter 1835. Er det fordi vi blir mer frakoblet naturen rundt oss? Når dyr og planter skrives inn i bøkene vi leser, vil det uansett kunne gjøre noe med måten vi ser oss selv. Den utryddede geirfuglen i Elizabeth Kolberts bok åpner opp et lite juv i så måte. Så gjelder det at inntrykkene også fører til handling.