Julian vil være havfrue. Ja, Julian, ikke Julia. Spiller det noen rolle?

Det har vært en stor økning i tallet på folk som søker kjønnsbekreftende behandling de siste årene. Årsaken antas å være sammensatt, men leger som jobber med dette tror hovedforklaringen er lettere tilgang til informasjon og økt toleranse i samfunnet. Men hvor tolerante er vi egentlig blitt? Hvordan ser vi for eksempel på gutter som vil kle seg ut i kjole og sminke seg?

God norsk

Jeg håper alle vil være like kloke som Besta i denne nydelige fortellingen av Jessica Love. Hun er forfatter og illustratør fra California, nå bosatt i Brooklyn. Mangschou forlag i Bergen har tatt boka til Norge og Eivind Sudmann Larssen har oversatt det bittelille som er av tekst, med god følelse for norske uttrykksmåter.

«Oi»

Julian og Besta kjører bane gjennom byen. Men det er bare tørre fakta. I «virkeligheten» er Julian langt inne i en vakker, våt verden der han svømmer omgitt av havfruer og eksotiske fisker. Han er så glad og enda gladere blir han når han oppdager at han også har fått en gylden halefinne og stort, flommende hår. Han er selv blitt en havfrue! Han forteller det til Besta når de kommer hjem. Hun kommenterer det ikke, men går og tar seg et bad. Imens kler Julian seg ut. Han forsyner seg av en frodig potteplante for å få struttende hår, maler seg med Bestas leppestift og draperer seg med de florlette gardinene. «Oi» er Bestas kommentar når hun kommer ut fra badet. Og så går hun og henter et digert perlekjede som hun gir ham.

Ingen grenser

For Julian elsker havfruer. Besta skjønner det og blir ikke redd. Det er jo dessuten slett ikke sikkert at dette er et signal om at Julian egentlig føler seg som ei jente. I barns fantasi er det mye som går an. I Jessica Loves bildebok råder frodig fantasi. Hun skaper bilder som i sitt uttrykk med preg av akvarell er med på å understøtte det flytende – både i overgangen mellom den fysiske virkeligheten og Julians fantasi, mellom fastlåste forestillinger om hva som går an for gutter og for jenter, og naturligvis det våte element som er viktig når vi har med havfruer å gjøre. Bildene fyller boksidene til alle kanter og forsterker opplevelsen av at ingen grenser har noe her å gjøre.

Selv om illustrasjonene er duse og vakre, blir de ikke søtladne. De formidler noe friskt og entusiastisk som rolig møtes av klokhet og varme: Den herlig tilårskomne bestemora som duver fram med sin digre kropp over to pipestilker av noen føtter på vei til skikkelig havfrueparty og Julian som svinser forventningsfull ved hennes side, drapert i gardinene – det er et inspirerende par.

At Love primært forteller historien gjennom bildene, hjelper oss til å bli værende i illusjonen hun skaper. Sammen med Besta blir vi dratt inn i Julians fantasiverden og blir med på leken. Ja, siden historien er så knapp, er vi nødt til å være medskapere for at det ikke skal bli kjedelig.

Over hundre kjønnsidentiteter

Oppmerksomheten omkring ulike kjønnsidentiteter har økt de senere årene. Det er bra, siden det åpenbart er en del folk som ikke får følelseslivet sitt til å stemme med kroppen de har under de rådende forventningene i samfunnet. Men det kan kanskje gå litt vel langt. I Storbritannia var det i hvert fall mange som fikk morgenkaffen i halsen en dag i høst, da TV-programmet Good Morning Britain drøftet et undervisningsprogram fra BBC der de sa til 9-10-åringer at det antakelig finnes minst hundre forskjellige kjønnsidentiteter. Hensikten var antakelig den beste: Å gi ungene aksept for egne følelser, hvis de er litt på kant med båsene. Men mange mener åpenbart at det får være måte på. Og at det allerede er vanskelig nok å vokse opp og finne sin egen identitet med de relativt få kategoriene vi har.

Det kan hende at Jessica Love har ment å lage boka om Julian som et innspill i slike diskusjoner, men det er slett ikke sikkert. Like gjerne kan den være en hyllest til barns grenseløse fantasi og til omsorgspersoner som våger å la den blomstre. Den viser lekens store potensial for å løse utfordringer.

Å, hvor jeg unner alle barn en like fantasibejaende respons som Julian får!

LES OGSÅ:

• Anmeldelse av Anne-Cath. Vestly biografi for barn: – like spretten som en gjennomsnittlig hundreåring

• Sytti år etter Sigrid Undsets død, opphører opphavsretten på Kristin Lavransdatter. Gloria forlag gir ut første bind i modernisert språkdrakt for å nå yngre lesere

---

Bildebok

• Julian er en havfrue
• Jessica Love
• Til norsk ved Eivind Sudmann Larssen
• Mangschou

---