Bokmessen i Leipzig avviser forlagsboikott

Når bokmessen i Leipzig starter om kort tid, skjer det med tilstedeværelse fra forlag med en ideologisk forankring ytterst på den politiske høyrefløy. Bokmessen er en av Europas viktigste litteraturmønstringer, og sliter med å håndtere situasjonen. Messeledelsen har hittil parert med at «ingen sensur» vil bli utøvd, men at de likevel er klare til å «håndheve sin rett» til å bestemme over messeområdet når det måtte være.

Ved bokmessen i Frankfurt før jul var det tilløp til tumulter mellom høyre- og venstreorienterte ved standen til et av forlagene, Antaios.

– Dette går rett inn i kjernen av noen liberale paradokser: Hvor langt skal man gå i å tolerere det intolerante, sier den norske forfatteren og kommentatoren Øyvind Strømmen som har jobbet mye med ytre høyre-
bevegelsen.

Paradokser

På en pressekonferanse nylig uttalte messesjef Oliver Zille at det ventes fire «høyreforlag» blant utstillerne. De er hittil ikke er navngitte, men ifølge Zille arbeides det med at de «ikke skal få dominere for mye».

Samtidig samarbeider bokmessen med initiativet #verlagegegenrecht, som forbereder protester i Leipzig. Men å nekte forlagene å være til stede, er utelukket, sa Zille.

Leipzig velger dermed en annen løsning enn bokmessen i Gøteborg gjorde i 2016. Den gang ble ukeavisen Nya Tider utestengt. – En trussel mot demokratiet, sa Nya Tiders redaksjonssjef den gang.

LES OGSÅ: Forfattere boikotter Nordens største bokmesse

Åpen arena

– Det høres ut som Leipzig konkluderer fornuftig, sier Knut Olav Åmås, direktør for Fritt ord, om beslutningen til Zille.

– Selv om det er snakk om politiske holdninger som man synes er avskyelige og potensielt farlige, tenker jeg prinsipielt at en slik arena må være åpen for alle som holder seg innenfor lovens rammer. Å utelukke noen i en slik situasjon, vil bare gjøre dem til martyrer og skaffe dem enda mer oppmerksomhet. Men det er arrangørenes frihet å bestemme uansett, sier Åmås.

Ekstrem tenkning kan ​ikke utelukkes fra offentligheten, mener han. Men kanskje er mange i dag blitt mer klar over hva dette krever, bemerker han.

– Etter 22. juli var det bred enighet om å vise åpenhet og demokrati, men uten å være naive, slik statsminister Jens Stoltenberg formulerte det. I det ligger det at potensielt farlig ideologi krever motstand og kritikk. Jeg tror at mange av dem som den gang lovet å være til stede i sosiale medier og ta til motmæle i dag vet hvor utrolig mye dette krever, at det er et sisyfosarbeid. Men det er likevel dette som er veien å gå, også på bokmessene, sier Åmås.

LES OGSÅ: – Gammelnorsk på ytterste høyrefløy

Antisemitt

Ytringsfriheten er samtidig også en kongstanke for forfatterne som leses av «Det nye høyre».

«Staten kan forby det å eie våpen eller bruke sprengstoff. Men den kan vanskelig, uten å gå på akkord med prinsippet om ytringsfrihet, forby utbredelsen av en bok eller et skuespill – som like fullt kan fremstille våpen som kan brukes mot den», skriver eksempelvis Alain de Benoist i en av sine bøker. Han regnes som ideologen bak Nouvell Droite-bevegelsen i Frankrike og gis ut på det kanskje mest kjente av ytre høyre-forlagene, Jungeuropa.

På deres forfatterliste står også Robert Brassilach og Richard Spencer. Brassilach var antisemitt og støttespiller for den tyske okkupasjonsmakten i Frankrike. For dette ble han henrettet i 1946, og han betraktes i dag som en martyr av det ekstreme høyre. Spencer er på sin side en amerikansk høyreekstrem leder, blant annet kjent for å ha ropt «Heil Trump, heil our people, heil victory!» i en tale der støttespillerne løftet hendene i en nazihilsen.

– På den ene siden handler dette om ytringsfrihet. Samtidig er ikke bokmessen forpliktet til å slippe til alle og enhver. Og man skal være klar over hvordan disse aktørene dytter ytringsfriheten foran seg. Denne saken dreier seg om mer enn at en politisk korrekt forlagsbransje vil boikotte dem som mener noe annet om innvandring, slik man lett kan få inntrykk av, påpeker Strømmen.