- Om 100 år er vi borte

En kopp grønn te. Ikke noe sukker. 40 år gamle Yuval Noah ­Harari gjør det enkelt. Svimlende enkelt kan man si etter å ha lest hans innføring i menneskehetens historie: Ild ga oss makt. Sladder hjalp oss å samarbeide. Jordbruk økte appetitten vår. Myter opprettholdt lov og orden. Penger ga oss noe å stole på. Motsigelser skaper kultur. Vitenskap gjorde oss livsfarlige.

Slike forenklinger har vanligvis dårlig rykte. I Hararis bok drøftes de med stort alvor i et levende språk. Etter en times samtale med historieprofessoren spør jeg ham hvilke spørsmål han ønsker å leve lenge nok til å finne svarene på. De handler om vår bevissthet.

Det store bildet

Det begynte­ med et kurs for førsteårsstudenter. Boken han skrev til dem måtte være enkel å forstå. Skal du formidle noe så komplekst som historie, må du for eksempel kunne forklare kapitalisme på ti sider.

– Hvis ikke klarer du ikke få fram det store bildet, sier han.

Historien om hvordan homo sapiens fortrenger fem andre menneskearter, herjer med ­naturen på samtlige kontinenter, og vinner herredømme over alt og alle, er fortalt på 400 sider.

En kortversjon av boka får du i Yuval Noah Hararis TED talk (videoen nedenfor). Den korteste versjonen får du selvsagt ved å lese denne artikkelen.

De store spørsmålene

Har historiens gang gitt oss mer rettferdighet? Er vi blitt lykkeligere? Hvorfor ser verden ut slik den gjør? Er nasjoner, kapitalisme og demokrati noe naturlig eller resultat av historiske tilfeldigheter? Dette er spørsmål boken drøfter. Han ser på historien som et filosofisk laboratorium.

– Om man vil undersøke om det finnes rettferdighet i historien, innser man at man trenger hjelp fra andre disipliner som biologi eller økonomi.

Han tar for seg menneskerettighetserklæringen.

– I bunn og grunn er den en fiksjon. I middelalderens Europa bygde vi systemer på fortellinger om Gud og djevel, engler og demoner. Disse historiene tjent­e som grunnlag for menneske­lige institusjoner. Alle trodde på samme historie og adlød de samme lover, noe som gjorde at de gikk sammen om å bygge ­katedraler og delta i korstog.

– Menneskerettene er ingen objektiv realitet. Det står ikke skrevet i noe DNA at vi har rett til frihet eller noe annet. Det er bare en fortelling som vi har funnet på opp gjennom historien.

LES OGSÅ: Menneskenes fotavtrykk skaper en ny tidsalder: Antropocen – Menneskets tidsalder

Effektive verktøy

Han er ikke ute etter disse fortellingene og mytologiene. Uten dem ville det vært vanskelig å etablere moderne, liberale, demokratiske samfunn.

– Slike fortellinger er svært effektive verktøy, men de er ikke noe mer enn fortellinger, sier han.

– Når innså du at du skrev på en bok om dagens store utfordringer?

– Diskusjonen med studentene fikk meg til å innse at hvis ikke historien hjelper deg å forstå samtiden, og får deg til å handle­ annerledes med tanke på fremtiden, så er det bare intellektuell ­underholdning.

LES OGSÅ: Det har vært fem masseutryddelser i ­jordens historie. Den sjette har begynt

USA og fotball

En av øvelsene i boken er å se på den amerikanske uavhengighetserklæringen. Fra et biologisk perspektiv mener han den ikke gir noen mening.

- Graver du dypt nok, ser du at den er bygd på eldre mytologier og først og fremst på kristendommens. Det heter at rettighetene er gitt mennesket fra sin skaper. Alle er like fordi de er like framfor Gud. De kan være ulike i status, men i bunnen har alle en sjel som er like mye verd for Gud. Hele denne historien er nonsens i fra et biologisk perspektiv. Du finner ingen drøfting av sjelen i biologiske tidsskrifter. Mennesket består av DNA, nevroner, hormoner og mye annet, men ingen sjel. Når vi snakker om menneskerettigheten tenker vi ikke på dette, sier han.

– Bygger vi nye fundament under menneskerettighetene?

– Det er gjort forsøk på det. De fleste politiske systemer er bygget på dette. Som sagt er har det vist seg å være et vellykket verktøy i byggingen av samfunn. Men om du virkelig vil vite sannheten om verden og om deg selv, så må du gå dypere. Du må forstå at menneskerettigheten er et verktøy, de er ikke virkelighet. Vil du spille fotball, må du ha noen regler som alle er enige om, ellers går det ikke. Likevel må man innse at det er regler mennesker har funnet opp, det er ikke noe selvsagt eller opplagt innlysende ved dem og ikke noe naturlig ved fotballreglene.

LES OGSÅ: Disse utfordrer kunstnerbyene Berlin og New York

Kroppen på vei ut

– Hva blir den neste store revolusjonen?

– En revolusjon i mennesket. Gjennom alle de store revolusjonene har mennesket vært det konstante. Vi har samme kropp, hjerne, sinn og fysiske, følelsesmessige og kognitive egenskaper som vi hadde i steinalderen. For første gang vil den neste revolusjonen forandre vår kropp og vårt sinn ved hjelp av bioteknologi og datavitenskap. Vi ser de første tegnene i dag, og i løpet av neste tiårene vil vi se mer og mer redesign og omskaping av vår kropp og vår hjerne. Jeg tror det er rimelig å si at om hundre år er mennesker som oss forsvunnet.

Han antar altså at de som 
dominerer kloden i 2116, er 
mer forskjellig fra oss enn vi 
er forskjellige fra neander­
talere eller sjimpanser.

– De vil ha helt annerledes ­intellektuelle og følelsesmessige egenskaper. Det er ikke en gang sikkert at de er organiske.­ Kanskje vil vesener bygd på ­silisium og databrikker dominere. Vi vet ikke dette, men skjer det, vil det ikke bare være den største ­revolusjonen i historien, men også i biologien siden livets begynnelse.

LES OGSÅ: «Muslimen Usman Rana minner om konservative kristne»

Science fiction

– Er dette noe vi bare skal ta imot?

– Vi kan ikke bare stoppe det, men vi kan styre det. Teknologi er ikke deterministisk. Samme teknologi kan nyttes til svært ulike formål. Om du ser på den industrielle revolusjon ble kontroll med dampmaskin, elektrisitet og forbrenningsmotoren brukt til å utvikle både kommunistiske, fascistiske og kapitalistiske samfunn.

På spørsmål om hvilke kunstnere som har drøftet fremtiden, røper han seg som en stor fan av science fiction. Aldos Huxleys roman The Brave New World holder han for å være den beste og mest profetiske.

– Fra et filosofisk perspektiv er hans bok sjokkerende. Jeg slutter ikke å forundre meg over at han kunne skrive dette i starten på 1930-årene mens nazistene, fascismen og kommunismen blomstret. Mens George Orwell ikke klarte å se annet enn at det ville bli mer av det samme i boken 1984, så Huxley utover sitt øyeblikk i historien og ga oss et bilde av en framtid der lykke er den viktigste verdien. Det er en dystopisk verden som ligner påfallende på vårt konsumsamfunn. Da han skrev boken, forstod leserne at det var en fryktelig verden han skrev om. I dag vil mange gå glipp av at det var en dyster framtid han beskrev.

LES OGSÅ: – For å forstå norsk kunst, må du studere Europa-kartet

To spørsmål

Hans nye bok handler om disse temaene der han fokuserer på framtiden ut fra et historisk perspektiv. Ikke mest om teknologi som han innrømmer å kunne lite om. Han er mer interessert i de ideologiske, kulturelle, religiøse og filosofiske aspektene ved kunstig intelligens og bioteknologi.

– Hva er så spørsmålene han gjerne vil leve lenge nok til å vite svar på?

– Først og fremst om ­vitenskapen vil finne en ­teori om vår bevissthet. Hvordan kan millioner av nevroner fyre av samtidig og gi en opplevelse av kjærlighet? Deretter er jeg nysgjerrig på om datamaskiner vil kunne utvikle bevissthet. Det vil overraske meg, sier han.

– Gåten om bevisstheten er den største uløste vitenskapelige gåten. Om du forstår bevisstheten har du nøkkelen til å utvikle etiske spørsmål. Nå er det ingen som spør om det er greit å slå i stykker en datamaskin. Men om maskinene får bevissthet, får de også en etisk status, sier Harari.

Lytt til Google

Boken han skriver handler om skiftet fra menneske
 til algoritme.

– De siste hundreårene har historiens akse vært et skifte fra eksterne autoriteter som guder og hellige skrifter til mennesker. Nå entrer vi en ny fase der mennesket mister denne autoriteten. Denne gangen vil det ikke handle om en gud i himmelen, men en algoritme i skyen. Mens det viktigste budskapet i vår tid har vært å lytte til deg selv, så vil det nye være å lytte til Google. Det kan gi deg bedre svar enn det dine følelser og meninger kan gi deg, sier Harari.