Slekt skal følge slekters gang

Sendt heter den nye boken om Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Dette er et portrett av Norges største misjonsorganisasjon, og tittelen er like treffende som den er kort. NLM er kalt til å være sendt til verden, og Sendt vil gi en oppdatert beskrivelse av NLM i ord og bilder.

Det fungerer godt at boken – der NLMs informasjonsleder Espen Ottosen har spilt en sentral rolle – tar utgangspunkt i ett av NLMs mange bedehus, Ebeneser på Ganddal i Rogaland. Det så dagens lys for 110 år siden og brukes for å belyse typiske trekk ved NLMs 127 år lange historie.

Bedehusets århundre

Det første bedehuset ble bygd i Rogaland i 1840. Vekkelses- og lekmannsbevegelsen trengte etter hvert egne forsamlingshus, og med entusiasme og pågangsmot ble de reist. Det man gjerne kaller «bedehusets århundre» begynte med de store vekkelsene fra 1870 og varte fram til 1970. NLMs bedehusarbeid har helt siden 1891 stått på to pilarer: Ytre- og indremisjon.

I våre dager er NLM kjent for sitt omfattende arbeid i mange land, men i 60 år, fra 1891 til 1948, var Kina det eneste. De første grunnreglene fastslo at man skulle arbeide «fornemmelig i Kina». Nå heter det «særlig i Kina», og misjonsarbeidet foregår på tre kontinenter.

Inspirasjonen kom fra England, og mange norske kvinner og menn ble grepet. Kina­misjonsforbundet – navnet ble i 1949 endret til NLM – fikk en luthersk formålsparagraf fra begynnelsen av, noe ikke alle var enige i. Siden den gang har NLM hatt en konservativ luthersk profil som synes å ha vært bredt akseptert.

Dramatikk i Kina

Victoria Bø gir et godt innblikk i de første Kina-misjonærenes liv og ­utfordringer i kapitlet «Teller Gud tårer?». På Fjellhaug, NLMs bastion på Sinsen i Oslo, står et rikholdig arkiv som blant annet teller 28 hylle­meter feltarkiv fra Kina. Misjonærene synes å ha en klippefast tro på at å reise til Kina var et svar på misjonskallet de hadde fått av Gud. Det var for de fleste livslangt. Misjonærhverdagen var farlig, og at flere liv ikke gikk tapt, oppleves som utslag av Guds beskyttelse for misjonærene. Dog, misjonslege Tønnes Frøyland ble skutt og drept på åpen gate av opprørere i 1914. Og under andre verdenskrig var det ikke mulig å overføre penger fra Norge. Kong Haakon fikk imidlertid i stand en større overføring fra England.

Victoria Bø stiller mot slutten et spørsmål: Hva skjedde i Kina etter at misjonærene måtte reise? Det hadde fortjent et mer omfattende svar enn det som blir gitt i boken. Maos seier og evakueringen av 64 voksne misjonærer, i tillegg til mange barn, er en dramatisk historie. Dog: Dette henger sammen med det grunnleggende grepet i boken. Portrettet av NLM tegnes ved hjelp av portretter av en rekke enkeltpersoner. Det er en styrke; boken blir ikke overlesset med historisk stoff. Leseren møter kvinner og menn som har sin egen historie å fortelle om livet i NLM. Slik blir den aktuell og mer utfordrende.

Arroganse

Disse fortellingene tegner et bilde av en organisasjon som har greid å skape en makeløs kontinuitet i sitt arbeid. NLM har integrert generasjon etter generasjon i dette som på hver side tegnes som det viktigste: Å forkynne evangeliet i Norge og internasjonalt. Slekt skal følge slekters gang. Det ligger en enorm styrke i dette. Men – som flere sier i boken – noen steder har det vært for mange sterke og dominerende person­ligheter i NLM som har støtt folk bort. Kallsoverbevisningen kunne oppleves som ­arroganse, en vi-vet-best-holdning.

Mer kritisk

I en liten bok på 170 sider, som også har mange bilder, er det naturligvis umulig å gi et dekkende bilde av NLM. Sendt hadde likevel tjent på å gå mer inn på en del av den kritikken­ og utfordringene NLM har fått gjennom tidene. Noe kan leses mellom linjene, ­annet mer direkte i en bisetning. Kvinnenes plass har skapt sår, likeledes misjonærbarnas skjebne enkelte steder. I boken møter leseren likevel en del spennende utfordringer til NLM, om å være nytenkende, om relasjonen mellom kirke og bedehus, om misjon i Norge og om ulike ­arbeidsverktøy- og -metoder.

NLM er en imponerende organisasjon. Det er liten grunn til å tro at den har utspilt sin rolle, selv i en tid da mange bedehus sliter. Til det er grunnfjellets styrke og entusiasmen som så mange i NLM er fylt av, altfor livskraftig.

---

BOK

• Gjermund Nordhus, Espen Ottosen og ­Victoria Bø (red.)
• Sendt. Et portrett av Norsk Luthersk ­Misjonssamband
• Sakprosa
• Lunde forlag
• Liten bok om ­imponerende ­organisasjon.

---