Isprinsesse­ så det ­duger

«Turandot» på Den Norske Opera er kort, kontant og en aldri så lite blandet landhandel. Men isnende skummel, som den skal være.

En tumult av en anonym, uniformkledd allmue virrer rundt i redsel for Staten «som ser deg», det lyner fra øvrighetens himmel. Mens den projiserte «isdronningen» Turandot ­følger det med hekseblikk.
Publisert Sist oppdatert

Hva er det som dør hver morgen, men fødes på nytt i hjertet hver kveld? Hva er det som varmer når en tenker på store bragder, brenner i kjærlighet og kjølner når man dør? Hva er det slags is som tenner ild? Hvis Calif (den kyske, iskalde, hevngjerrige prinsessen Turandots frier) ikke kan svare på de tre spørsmålene, mister han hodet. I motsatt fall vinner han prinsessen og hele Kinas rike, noe frierne tiltrekkes av (selv om Turandot følger med på kjøpet). 26 har svart feil før ham, så han spiller høyt. Svarene er enklere enn noen har trodd – håpet, kjærligheten og Turandot. Hun svimeslås av forvirring. Det er da Calif – som naturlig nok vil ha en prinsesse som elsker ham – plutselig snur quizen og stiller ett vilkår: Hvis hun kan gjette hva han heter, skal hun få ham. Ellers går det ille.

LES MER: – Første norske opera som kan bli verdenssuksess

Hører verden til

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP