Hva gjør ­reklamen med tenkningen?

Uansett hvor du snur deg er det reklamefilmer – du kan ikke engang kjøpe deg en kopp kaffe uten å presenteres for en eller annen vare over hodet på baristaen. At alle disse filmene er uttrykk for ideologi, at alt sammen har med at noen vil selge deg noe, skulle være åpenbart, men hvilke andre ideer blir forsøkt formidlet?

Det tenker vi neppe særlig mye over i hverdagen. Sara Eliassens The Feedback Loop blir dermed et høyst relevant inngrep i kretsløpet av video­reklame, for på et utall skjermer på Oslo S – både innendørs og utendørs – viser hun montasjer av fortid og nåtid.

Norgesfilm

Utgangspunktet er de nasjonalistiske «Norgesfilmene» som ble laget i samarbeid med tyske myndigheter i 1938. Symphonie des Nordens, som filmene ble kalt, berører et svært delikat og problematisk uttrykk, siden vi her kan ane fremveksten av den formen for nasjonsforherligelse som skulle lede til nazismen og – noen år senere – invasjonen av Norge.

Når en jente ser forelsket opp på det norske flagget i filmklipp fra 1938 klipper Eliassen til dagens Norge, hvor en gutt ser opp på en av de nevnte skjermene. Men denne gangen er det reklame han ser. Forskjellen mellom de to positurene og ideologiene som bildene fra 1938 og 2018 er naturligvis ulike, men hva er berøringspunktene?

Eliassens sammenfletting av propaganda, reklame og nasjonalistisk betonte bilder er høyst relevant, for det leder oss til en refleksjon rundt hvilke totalitære elementer som har overvintret i dagens reklame. Fortid og nåtid flettes sammen til et ladet inngrep i offentlige rom som nok vil få deg til å tenke over hva du ser neste gang du er på Narvesen for å kjøpe en pølse i morgenrushet.