Gikk en tur på stien og søkte skogens ro

Av Kim Klev

Local Stores debutalbum Magpie and the Moon kryr av landlige bilder – av ulende bikkjer og røytende løvtrær, av hager og elver, av fire årstider som går sin vante gang. Musikken er på ingen måte insisterende i sine overbevisninger, men snarere lun og uanstrengt som en god sensommerdag.

Papparock

Man kan vel kanskje kalle Local Store for «dad rock». Ikke bare fordi primus motor og jazzgitarist Bjørn Klak­egg har rukket å bli en godt voksen mann, men også på grunn av den knitrende americana-tradisjonen sangene føyer seg til. Jeg trodde en fugl hadde hvisket meg i øret at albumet var innspilt i de svenske skogene. Det ser ut til å ha vært ønsketenkning, sikkert fordi Local Store i sine mest ­fokuserte øyeblikk kan minne om den psykedeliske folkrocken til svenske Dungen.

Tittelsporet, som åpner ­albumet, er forferdelig fin. Meta­forer som «a magician juggling clouds­» gjør inntrykk. Det samme­ gjør den vindskeive­ ­gitarsoloen som runder av låta. Klakegg har i årevis spilt ­gitar med store artister som Nils Petter­ Molvær og Knut Reiersrud, men det er først i senere tid med jazzrock-bandet Needlepoint at han har tatt seg mot til å synge. Stemmen hans er langt fra perfekt, men her kommer den virke­lig til sin rett, sjarmerende og litt barnslig mens han på ­refrenget synger: «A magpie passed the moon just when I turned around / I swear I saw its shadow clearly on the ground».

LES OGSÅ: Norske countryartister presenterer seg i USA, men de har ikke tro på noe gjennombrudd.

Fysikerens stjernejakt

Det høres ut som en stor naturopplevelse, og Local Store klarer å gjenskape den følelsen hos lytteren. I den flotte boka Searching for Stars on an Island in Maine skriver fysikeren Alan Lightman om noe lignende. Lightman har hatt noen virkelig store personlige møter med omverdenen, det han kaller transcendentale ­erfaringer, blant annet å oppleve selvet smelte bort og bli ett med stjernehimmelen, eller å stirre en fugl rett i øynene og erkjenne at de på et eller annet vis er brødre. Han kaller seg selv ateist, men slike opplevelser har likevel overbevist ham om at det finnes en åndelig verden der ute.

Å innse at man er en del av ­naturen, og ikke fraskilt den, er nok essensielt om man skal orke å verne om den. Klimakrisen ­viser at det har blitt et spørsmål om liv og død. Selv om markeds­kreftene ser ut til å bry seg midt bak, er følelsen av at naturen er verdifull noe folk til syvende og sist er enige i over hele den politiske fjøla. Som min far en gang sa, da vi cruiset langs en planlagt firefelts motorvei i Vest-Agder: «Det er ikke mye jeg er enig med sosialistene i, men naturen får vi aldri tilbake».

LES OGSÅ: Det ville ikke være helt feil å si at det er vokst fram en slags ny verdensmusikksjanger i Norge i de senere åra.

Mester og disippel

Uansett hvordan enden på visa blir, kan man trøste seg med at det fortsatt finnes flott natur, og ikke minst musikere som lar seg inspirere av dens storhet. Magpie and the Moon er et bra, nesten veldig bra album, men ofte kjennes sang­ene litt for løse i sømmene til at de klarer helt å gjøre inntrykk. Bandet består ikke bare av Klak­egg, men også tre andre musikere en generasjon yngre enn ham, ­inkludert hans gitarstudent Mattias Krohn Nielsen.

Nielsen forteller at han måtte
lære sin læremester hva en bridge­ var for noe. Til sammenligning med de jam-aktige komposisjonene til Needlepoint, er nok Local Store det nærmeste Klakegg har vært å lage pop­musikk. En sang som «Magpie and the Moon» er et glimrende eksempel på at popteften er i ham, mens flere andre spor ­viser at det er en evne som fortsatt kan trenge litt trening.

Selv om man kan ta seg i å la tankene fly litt, kanskje særlig under skivas andre halvdel, er det ingenting galt i det. Det viser bare at musikken er behagelig å lytte til. Og skal man tro mystiker-fysikeren Alan Lightman er det jo uansett sånt som fort skjer når man er tett på naturen.

---

Magpie and the Moon

• Album av Local Store
• Americana, BJK Music 2019

---