Et mørkt kapittel

Botanikeren Wulff Joseph Wulff (Jakob Oftebro) forlater forloveden i København for å starte en kaffeplantasje i daværende Dansk Guinea, på vestkysten av Afrika.

Den unge idealisten er på oppdrag fra kongen, men møter et annerledes samfunn enn han hadde sett for seg.

Slavehandelen er formelt avskaffet, men holdningen er at man likevel må kunne bruke de slavene man allerede har.

Wulff møter en dansk guvernør (Morten Holst) med et blikk sløvet av høyt alkoholforbruk og tropiske sykdommer.

LES OGSÅ: Nordmenn dreiv slavehandel

Slavene er først og fremst instrumenter.

Det er ikke så farlig om vi pisker dem, for «det er vitenskapelig bevist at negre ikke kjenner smerte,» som Herbst (Adam Ild Rohweder) sier idet han straffer en liten gutt.

Han er en av pådriverne til festene danskene holder, der det er fri tilgang til både alkohol og de lokale kvinnene.

Kulisser

Regissør Daniel Dencik har valgt å fortelle historien fra Wulffs synsvinkel, noe som gjør at slavene i stor grad blir redusert til kulisser.

De har ingen egen stemme, men blir heller mørke skygger som befinner seg i bakgrunnen i scenen.

Det gjør bildet noe unyansert, men er samtidig med på å forsterke følelsen av at danskene ikke ser på slavene som mennesker.

Dette er ikke en fortelling om slavenes frigjøring, men om en ung manns møte med den danske kolonimakta.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Jakob Oftebro er overbevisende som den unge botanikeren som blir utsatt for en brutal kulturkollisjon.

Wulff får også sin egen slave, den tause 11-åringen Lumpa (John Aggrey), og de to får et tett forhold.

Botanikeren skal bare være i Dansk Guinea i et år, og målet hans er å lære slavene å dyrke kaffeplanter, slik at de selv kan ta ansvar for å drive kaffeproduksjon i framtida.

Han møter også den danske misjonæren Caroline (Danica Curcic), som med en litt naiv tilnærming lærer de lokale barna om Jesus og har et sterkt ønske om at alle barn av slaver skal være født frie.

Kritikk

Etter hvert oppdager Wulff at slavehandelen ikke er så avskaffet som han trodde i utgangspunktet. Han ønsker at den lokale kjøpmannen Henrik Richter (Wakefield Ackuaku) skal straffes, og har ikke annet valg enn å ta saken i egne hender.

I Danmark har Gullkysten blitt kritisert for ikke å være historisk korrekt. Blant annet skal ikke Wulff ha vært like idealistisk som han framstilles i filmen.

Uansett lykkes filmen i å sette søkelys på en periode i dansk historie som er ukjent for mange, og som derfor fortjener å bli løftet fram.

[ LES FLERE FILMANMELDELSER HER ]

Suggererende

Gullkysten skifter mellom Wulffs euforiske begeistring for den lokale naturen, og det destruktive forholdet danskene har til slavene.

Filmen blander stemningsfulle naturbilder og rå scener som viser hvordan den brutale behandlingen slavene fikk, og kontrasten mellom den tunge synthmusikken og det historiske kostymedramaet skaper en suggererende stemning det er lett å la seg rive med av.

Gullkysten tegner ikke et vakkert bilde av hva danskene gjorde i Dansk Guinea, men har nettopp derfor en viktig historie å fortelle.