Anmeldelser

Absurd triumf for Anne Krigsvoll

Samuel Becketts Lykkedager får et menneske i en sandhaug til å føles dypt gjenkjennelig.

Sanden når henne til livet. I rollen som den middelaldrende damen Winnie, er Anne Krigsvoll plassert hinsides noen form for tradisjonell handling – nærmere bestemt i en gedigen sandhaug. Det absurde teatrets mester, Samuel Beckett, går heller ikke av veien for å grave henne ytterligere ned i andre akt. I det vi så vidt ser hodet som stikker opp av sanden. Med Lykkedager setter han på sitt helt særegne vis, vår jakt etter mening helt på spissen. Fra Winnie bråvåkner av ringeklokka, og titter ned i vesken som er full av små ting. Nok til å fylle dagene med rutiner som å pusse tennene, stelle håret, ta på hatten.

Tross sin fastlåste situasjon, har hun en velordnet tilværelse og tilsynelatende livsoptimisme: «Nok en deilig dag!». Hun småprater og tenker over livet, prøver å huske halvglemte sitater og dikt som hun minnes som meningsfulle. Innimellom forsøker hun å få kontakt med mannen Willy (Kim Haugen). Han ligger i en hule bak haugen, og er vanskelig å få øye på uten å få kink i nakken.

LES OGSÅ: «Forelska i Shakespeare» er en varm hyllest til teatret

Musikalitet

At teatret plasserer Lykkedager på Hovedscenen er et dristig valg, scenebildets fastlåste scenografi tatt i betraktning. Her må Anne Krigsvoll ene og alene holde på publikums oppmerksomhet uten å kunne bruke stort annet enn sitt eget hode. Gjennom nyansert mimikk, et lengtende blikk eller en ørliten forskyvning i vektleggingen av en replikk, drar hun oss umiddelbart inn i det absurde teatrets verden – og holder oss årvåkent til stede hele forestillingen igjennom. En skuespillerprestasjon der scenisk tilstedeværelse og sjarme, blir supplert av musikalitet og rytmefølelse nok til å skape den nødvendige dynamikken en så springende tekst trenger.

Assosiasjons-strøm

Hva handler det egentlig om? Regissør Anne-Karen Hytten gir rom for en forestilling i Becketts ånd. En mollstemt grunnstemningen som dirrer mellom linjene. En håpløs lengsel etter mening i Winnies uendelig strøm av småprat. I løpet av den halvannen time lange forestillingen, strømmer assosiasjonene på. Men kanskje viktigere: Lykkedager har blitt et stykke teater du grubler over lenge etter teppefall. Er sanden hun synker fast i, et bilde på det ensformige, ensomme livet, konformitetspress eller ekteskapet?

Kim Haugen klarer å gjøre maksimalt ut av rollen som Willy. De få gangene han kommer til syne, ser vi han som regel bakfra med lett, lutende rygg eller gjennom fåmælte ord. Med små grep får han det til å ose noe tragisk og livstrett av sin lille karakter. Et samliv som rommer en lang historie vi blir nysgjerrige på, og et forhold det er lenge siden var liv laga.

LES OGSÅ: Gymnaslærer Pedersen på teaterscenen byr på skyhøy underholdningsfaktor

Det uforglemmelige

Winnie forsøker til stadighet å huske «uforglemmelige linjer», hun en gang har lært. Men når hukommelsen ikke lenger er til å stole på, bryter også språket sammen. I stedet overlever karakteristikken av «det uforglemmelige», snarere enn innholdet og meningen med det. Lykkedager er en tankevekkende forestilling, du får følelsen av at det er flere lag å grave i for å forstå. Sandhaugen blir ikke bare bilde på en fastlåst livssituasjon, men trekker tankene til grensene for hva som er synlig for oss. For hva som er skjult og umulig å få øye på fra publikums perspektiv.

Meningen med livet og spørsmål det ikke finnes svar på, er dilemmaer Becketts karakterer står overfor. Men de gir ikke opp, og fortsetter å leve og småprate. Når alt klaffer kan det absurde teatret virke av all kraft. Slik kan et menneske i en sandhaug på en scene, føles dypt gjenkjennelig: Vi forsøker å leve videre i en verden som er vanskelig å forstå.

---

Lykkedager

  • Av Samuel Beckett
  • Regi: Anne-Karen Hytten
  • Scenografi og kostymer: Milja Salovaara
  • Oversatt av: Øyvind Berg
  • Med: Anne Krigsvoll og Kim Haugen
  • Nationaltheatret, Hovedscenen

---

Les mer om mer disse temaene:

Kjersti Juul

Kjersti Juul

Kjersti Juul er scenekunstanmelder i Vårt Land. Har du tips eller innspill til Kjersti, send en e-post til post@kjerstijuul.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser