Arbeid som velsignelse og forbannelse

Sovet dårlig i natt? Tenkt på jobben og alt du ennå ikke har fått gjort? Da er du blant mange tusen som i morges følte at «nei, dette klarer jeg ikke lenger». Du kommer deg likevel på jobb, men googler rundt på jakt etter noe mindre stressende enn det du nå har. Eller så planlegger du kanskje et aldri så lite besøk hos legen for å få en sykemelding?

Vi nordmenn har rause velferdsordninger. Likevel føler mange at de sliter med tidsklemma og dager som ikke går opp. Ungdom får høre at de må begynne å spare til pensjon straks de flytter hjemmefra, og uansett må de jobbe til de er godt over 70, ellers kollapser velferdsstaten.

På samme tid er antallet helt eller delvis arbeidsuføre høyt. Hva skjer, egentlig?

I boka Jobb mindre – lev mer nøster samfunnsgeograf og småbarnsmor Hege Hellvik i disse problemstillingene. Hun er på jakt etter «løsninger for et bedre liv og et varmere samfunn», som det står i bokas undertittel. Resultatet har blitt et levende og lettlest diskusjonsskrift på litt over 200 sider, delt inn i de tre hovedkategoriene «problemene», «løsningene» og «skiftet».

Lav status, mye stress

Ifølge en undersøkelse utført av Gallup i 2021, meldte 32 prosent at de er fysisk utmattet og 22 prosent psykisk utmattet når de kommer hjem fra jobb. Det er en form for utbrenthet som ofte er vanskelig å dokumentere. I første del av boka blir vi presentert for mange slike fakta, og om økt forekomst av stresshormoner som hemmer fordøyelse og velvære.

Vi tenker ofte at det er topplederne som har en stressende jobb, og dermed høyere risiko for å få hjerteinfarkt, skriver Hellvik. Men det er feil. De lavest på rangstigen er mest utsatt. De har ingen mulighet til å delegere. De stresser både på jobb og hjemme, gjerne i en deltidsstilling, og maten de kjøper er ofte såkalt ultraprosessert; kjapp å tilberede, men mindre sunn.

---

Sakprosa

Hege Hellvik

Jobb mindre – lev mer. Løsninger for et bedre liv og et varmere samfunn

282 sider, Res Publica 2024

---

Effektivisering og anbud

Det samme skjer på samfunnsnivå: Det skal effektiviseres på alle bauger og kanter. Selskap som gir anbud på ulike tjenester, priser seg så lavt at de går konkurs. Hellvik minner oss på at høsten 2016 opplevde stadig flere Oslo-borgere at søpla deres ikke ble hentet. De ansatte i Veireno jobbet 18 timer per dag og 80-timersuker for å prøve å ta unna. Etter fire måneder med søppelkaos i hovedstaden slo selskapet seg konkurs. Mange ble langtidssykemeldte.

Det skal effektiviseres på alle bauger og kanter

—  Andrew P. Kroglund

Bemannings- og budbransjen er i vekst, i det som ofte omtales som gig-økonomien, der den ansatte er «næringsdrivende», uten noe sikkerhetsnett. Det er også mange såkalte «bullshitjobber», arbeid uten egentlig innhold. Hellvik kartlegger forskningen på området, og selv om dette er et mye større problem internasjonalt enn i Norge, må vi være på vakt, maner hun.

Men hva er så løsningen, når vi i tillegg blir flere eldre og pleietrengende i fremtiden? Vi må jobbe mer, og vi må være enda mer effektive, forteller ekspertene oss. Det er det motsatte av det Hellvik argumenter for.

Gammelt spørsmål

Hellvik viser til at allerede i 1953 spurte forfatterne bak «langtidsprogrammene» om det ikke gikk an å tenke bedre levekår gjennom mer fritid, ikke bare økt forbruk. Det ble med spørsmålet. Siden den gang har vi blitt mye rikere og forbruket vårt har gått til himmels. Men dagens langtidsprogram, som nå heter «perspektivmeldinger», er ikke opptatt av kortere arbeidstid og økt fritid.

Hver gang økonomien «stopper opp», gjennom internasjonale bankkriser eller pandemi, får vi snarere beskjed om at vi må stimulere økonomien gjennom økt forbruk

Men boka presenterer flere internasjonale eksempler på at redusert arbeidstid gir gode resultater hva gjelder både effektivitet og trivsel. Dette er for meg den mest interessante delen av denne svært godt faktabelagte utgivelsen.

Prøvde seks timersdag

Det er spennende å lese om TINEs sentrallager på Heimdal utenfor Trondheim, som for noen år siden gikk ned til seks timers arbeidsdag, med samme lønn som før. Bedriften økte produktiviteten, og senket sykefraværet.

Resultatet skyldtes først og fremst en endring hos lederne, ifølge Hellvik. Ledelsen torde gi de ansatte større spillerom og tillit. Så hvorfor gikk bedriften etter 12 år med denne nyordningen tilbake til normalarbeidsdag igjen? Forfatteren hevder det handler om manglende forståelse hos både bedriftseiere og fagforeninger: Redusert arbeidstid går mot mantraet om at vi må jobbe mer, og fagforeningen mistet makt når de ikke lenger kunne kjempe mot bedriftsledelsen på tradisjonelt vis.

Det hører med til historien at sykefraværet hos TINE på Heimdal nå skal være tilbake på slik det var før sekstimersdagen.

Gradvis reduksjon?

Hellvik heier likevel på fagforeninger, fordi de er fundert på demokratiske prinsipper: Dersom mange nok medlemmer tar tak i slike tema, øker sjansene for at redusert arbeidstid kan bli en del av samtalene, både i tariffoppgjør og i den politiske debatten. Noen ledende stemmer løfter også saken, skriver hun:

«I 2014 foreslo tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla følgende strategi for fagbevegelsen: å kreve en halvtime redusert arbeidstid ved hvert lønnsoppgjør, heller enn å kreve en større, snarlig reduksjon. Slik kan arbeidstakere få mer fritid uten at det trenger å gå utover privatøkonomien. Årsaken til at dette vil være mulig, er at produktivitetsveksten forventes å øke også fremover, og veksten kan benyttes til å redusere arbeidstiden til arbeidstakere heller enn til ytterligere lønnsøkning. Jobber vi like mye som i dag i 2060, og produktivitetsveksten øker noe, forventes altså lønnen å øke såpass mye at vi kan forbruke for om lag tre ganger så mye som i dag. Trenger vi virkelig så mye mer for å leve et godt liv?»

Dette er tankevekkende, og Hellvik balanserer spørsmål og svar på en interessant måte, uten å bli moralistisk. Men i sine innspill til løsninger er jeg likevel overrasket over at hun ikke diskuterer allmenn borgerlønn. Hun nevner det, men uten å gå i dybden. Det er en svakhet, all den tid temaet stadig dukker opp i debatter om bærekraft.

Nytenking etterlyst

Hellvik bruker ellers plass på forslag til nytenkning på arbeidsplassen: pauser med mening, studietilbud med full lønn, trening og mer strukturerte møter. Fornuftige tiltak som bør vurderes av flere arbeidsgivere. Her opererer hun nærmest som selvhjelps-forfatter, og også det har sin plass i en bok som selger seg inn som «løsningsorientert».

Mest opptatt er likevel Hellvik av at dagens system ikke klarer å svare på de økonomiske, økologiske og sosiale problemene vi som enkeltpersoner og samfunn står overfor. Det må tenkes nytt om arbeidets innhold, mening og plass i våre liv. Den debatten må tas av både arbeidsgivere, arbeidstagere, politikere og forskere. Hellvik har levert et solid bidrag.