Samstemte brødre

Brødrene Even (27) og Eivind Ydstebø (31) fra Kvitsøy i Rogaland har allerede en lang fartstid som sangere og forkynnere. Oppvokst i Kvitsøy bedehus, i en musikalsk familie, har de fra barnsben av reist bedehusland og strand rundt og sunget om «frelsesverket, evangeliet og det Jesus har gjort» – slik de selv definerer det i Vårt Lands reportasje fra i sommer. Even har tidligere gitt ut soloplaten Min sang om Jesus som 13-åring, og hans klare kvitsøyklang og store musikalske talent skulle gjøre hans navn viden kjent i bedehuskretser i Norge.

Hva var mitt liv uten Jesus? er deres siste utgivelse. Dette er et fullengdealbum bestående av fjorten religiøse sanger og salmer fra både sentrale og mer perifere avkroker fra en omfattende bedehuskatalog. At dette albumet finnes kun i CD-format, gjør prosjektet besnærende utilgjengelig. Det blir et symbol som favner det hele – to unge menn i gammelt format.

[ Ydstebø-brødrene synger evangelisk bedehussang, og har gjort det i 20 år – uten å se seg lei. ]

Spennende låtvalg

Låtvalgene på albumet oppleves som forfriskende kontrært. Man kan saktens spørre seg hvor i alle dager de har funnet disse sangene, hvis brorparten nådde sin popularitetshøyde for tre generasjoner siden, lenge før brødrene ble født. Albumet åpner med salmen «I Kristus har Gud meg velsignet» av Wilhelm Munch, en klassisk perle fra midten av det forrige århundre. Låten «Uverdig» er en oversatt salme fra Ira Stanphill, en amerikansk forkynner som var aktiv på 40-tallet. USA skal bli ett stikkord – det er spent en umiskjennelige sørstatshimmel over hele albumet, både lyrisk og musikalsk.

Lokale gjemte skatter har også funnet sin plass. Johannes Kleppevik, også han aktiv for godt over femti år siden, er en fin bidragsyter i så måte. Kjente navn som Eyvind Skeie og hans «Malermesteren» har også fått plass og figurerer som en av albumets store høydepunkter. Det er i det hele tatt gjort et godt arbeid med låtvalgene, både tekstlig og musikalsk. Den røde lyriske tråden kan kanskje sies å være av det positive, oppbyggelige slaget. Det er, tross tidsånden de representerer, lite svovel å spore.

Ujålete lydbilde

Det første som slår meg er hvor åpent, organisk og ujålete lydbildet på denne platen er. Det er godt produsert av Rudolf Fredly ved Sweetspot Studio på Karmøy. Med seg har Ydstebø-brødrene fått et stjernelag av musikere: Hans Petter Tangen på piano, Aril Schøld på gitarer, Trond Schølberg på Steelgitar, Fredly selv på bass og Jan Inge «Jango» Nilsen på trommer.

Det har vært en god investering. Jango gjør en formidabel innsats med å gi fremdrift til albumet på en smakfull måte. Det tjener platen at rammene er så tydelige og renskåret. Kanskje er vokalen noe hardt etterstemt, som gjør at de aller fineste blå nyansene i sangstemmen forsvinner.

Tydelige referanser

Man kommer ikke foruten å straks legge merke til de karakteristiske sjangertrekkene som skal prege alle de fjorten salmene på platen. For hvilken sjanger er det egentlig vi hører? Er dette klassisk evangelisk bedehussang? Her finnes klare referanser til Åge Samuelsen, i låtvalg, tematikk, melodi og harmonikk. Et typisk kjennetegn fra Samuelsen, er å legge inn ekstra skyggevokaler mellom to konsonanter, kanskje for å tydeliggjøre teksten. Et eksempel er når brødrene synger VerEden istedenfor verden eller HjerEte istedenfor hjerte.

Intet kunstnerisk uttrykk oppstår fra et vakuum, og i Ydstebøs tilfelle høres klare referanser til norsk 50-tallsmusikk, med grupper som Egil og Arne, Søstrene Bjørklund og kanskje dypest også mer populærmusikalske og country-orienterte grupper fra USA fra samme tiår, hvor flerstemt sang stod sentralt. Når melodien og andrestemmen er gjennomgående likeverdig, skapes et karakteristisk duoformat som preger albumet sterkt.

---

CD

• Even og Eivind Ydstebø – Hva var mitt liv uten Jesus? (2019)
• Utgiver: P7 – Kristen Riksradio.
• Overskuddet fra salget går til P7s internasjonale radioarbeid

---

Fusjonen av nytt og gammelt

For den innvidde vil prosjektet oppleves som en kontrær og spennende idé. Samtidig siktes det mot et musikalsk ideal som nok for de fleste kanskje ikke blir mer enn et nostalgisk og fornøyelig bilde på hvordan popartister, og også kristne sangere, fra en gitt tidsalder en gang hørtes ut. At albumet er såpass utilgjengelig blir stående som et tydelig symbol. Dette er ikke ment for sånne som meg, en musikkstrømmer fra storbyen. Men de to brødrene har nok god oppslutning på Kvitsøy, denne vakre øya langt vest i havgapet, hvor tusen år gamle steinkors fortsatt står oppreist og CD-spillerne enda sviver (får vi håpe).

Jeg håper en dag at albumet kommer seg ut på flere plattformer. For man kan liksom ikke la være å fascineres av at to talentfulle unge menn gir seg i kast med dette prosjektet som, tross sitt spesielle format, oser av både kreativitet og overskudd.

Det er alltid spennende å se det som var før i lys av det som er nå. Slik har de største kunstnerne til alle tider arbeidet i sin utrettelige jakt etter sanne uttrykk. For det finnes nok av gjemte, vakre sangskatter der ute som venter på sin tostemte versjon fra Kvitsøy.

[ Kåring: Norges 12 beste kristenband ]