Oppfølgeren til Gomorra skildrer mellommennene i den globale kokainhandelen

Til midten av 00-tallet var narkotikahandel i tv-serier noe detektime-heltenes motparter beskjeftiget seg med. I dag utgjør dealere på ulike nivåer i rusnærings-kjeden en betydelig andel av tv-serienes hovedpersoner.

Kritikerroste storfenomener som The Wire og Breaking Bad satte standarden. Det banebrytende med disse særamerikanske seriene var ikke den lokale tilknytningen (til henholdsvis Baltimore og Albuquerque) men at de primært handlet om narkotikaomsetning og lot seeren få sympati med denne handelens storhaier.

I dag er strømmeverdenen spekket med små og store doprelaterte titler, som High Maintenance, How to sell drugs online (fast), Weeds og Narcos.

Kokaindistribusjon

Med sitt dypdykk i internasjonal kokain-handel, slekter italienske Zerozerozero mest på sistnevnte. I sentrum står fem tonn kokain, bestilt av organiserte kriminelle i Sør-Italia. Vi følger partiets bevegelser - fra det kamufleres som hermetisk chili i Mexico, til en alt annet enn snorrett ferd over Atlanterhavet.

Serien er altså verken innom dyrkende jordbrukere eller festglade sluttbrukere, det er i de midtre distribusjonsleddene de store pengene og det mektigste dramaet ligger.

Beskyttelse. Napoli-fødte Roberto Saviano fikk enorm gjennomslagskraft med boken Gomorrah i 2006. Den litterære dokumentaren tok for seg strukturene til Camorraen – en kriminell organisasjon som slett ikke var fornøyde med suksessen. 40-åringen har levd med politibeskyttelse siden utgivelsen, da han presenterte filmversjonen av boken under Den norske filmfestivalen i Haugesund i 2008, var han til enhver tid omringet av et halvt dusin bryske, fåmælte menn.

Over alt

I oppfølgerboken Zerozerozero fra 2013, ga Saviano seg i kast med den internasjonale kokainhandelen. Den HBO-aktuelle serieversjonen er en dramatisering av dynamikkene og mennesketypene i Savianos utlegning. Persongalleriet og hendelsene er fiktive, men alt foregår innenfor den nådeløse kriminelle logikken italieneren avdekket:

«Lover er for feiginger. Regler er for menn», heter det i en tidlig indre monolog. Før det igjen har vi blitt fortalt at penger teller over alt, over familie, over religion, over kjønnsdrift.

Tredelt

Handlingen er kløktig tredelt: Vi følger et blodig familie-mafiadrama mellom bestefar og barnebarn i søritalienske Calabria, en voldelig, nystartet kartell-milits i Mexico og en amerikansk shipping-familie som står for frakten.

Stilen er både høystemt og kostbar. Vi blir kjent med mafia-oppkomlingen Stefano i en storslått helgenprosesjon. Han bor i en nesten ferdigoppusset funkisvilla der store vindusflater gir utsikt til Messina-stredet, men historien skal ta ham til både New Orleans og Casablanca. Det viser seg at han har sine grunner til å hevne sin overordnede bestefar.

I Monterrey ender en biljakt i skuddvekslinger mellom hæren og et kokainkartell. Sersjanten Manuel skyter en forbipasserende skolejente ved et uhell og får et kall fra Gud: Han skal ta med seg sine beste menn til kartellets side og stiger etter hvert i gradene. Manuel lytter til prekener fra en Åge Samuelsen-aktig predikant under stadig mer voldelige aksjoner og oppsøker vekkelsesmøter mellom slagene.

I USA tjener Lynwood-familien mer på én kokainforsendelse enn på 4.000 ordinære kontainerleveranser. Shippingfamiliens Huntington-rammede sønn påtar seg å bli med det gigantiske partiet som forsikring.

Høystemt og kostbart

Atmosfæren i dramaet er gravalvorlig, med en konstant trussel om eksplosive utbrudd. Samtidig kan serien fint kategoriseres som en røverhistorie - en fargerik og svært hendelsesrik reise full av harde mennesker og forrående vold, man må til Game of Thrones for å finne tilsvarende kombinasjon av høystemthet og utilbørlige drap på «sivile».

Det føles kostbart som en James Bond-film, dronebilder i breddeformat viser biljakter og skytescener i jihadist-kontrollerte områder i Malis ørken, vi er innom boksekamper og diskotekeri Senegal, privatfester i Casablanca og regulære gateslag i slummen og i sentrum av Monterrey. Det er bemerkelsesverdig lekkert fotografert, linsen fanger opp hundrevis av statister – for eksempel kvinner i undertøyet som gjemmer pulver i hermetikk på et enormt produksjonsanlegg – og hovedpersonenes ansiktsanatomier på samme episk-nysgjerrige vis.

Når vi tas med i væpnede konflikter, er sekvensene medrivende og intense. Danske Janus Metz, en av seriens tre regissører, har bakgrunn som dokumentarfilmskaper og stod blant annet bak Armadillo (2010) - en rystende skildring av danske vernepliktige i Irak.

Vi menn

Med sin nihilistiske grunntone ikke Zerozerozero en serie for alle, den er mindre tilgjengelig enn nevnte The Wire og Breaking Bad. Persongalleriet er gjennomgående usympatisk, hver gang man tar seg i å heie på noen, får man deres sanne, kapitalhungrige natur slengt hardt i ansiktet.

Kanskje kan man til og med innvende at Zerozerozero er spekulativ, Vi menn-aktig, ja nesten litt harry. I den grad det kan spores et budskap, handler det bare om noe så banalt som at makt og penger korrumperer og bringer frem det verste i folk.

Når serien likevel kommer med en anbefaling (til usarte sjeler), er det på grunn av det atmosfæriske, i høy grad besørget av skotske Mogways hypnotiske musikk. Sammen med bildene og den harde stemningen, gir de melodiøs-monotone tonene serien en kunstnerisk touch, en særegen identitet som er temmelig vanedannende. Skuespillet har en spesiell miks av det psykologisk utforskende og det typete.

---

Zerozerozero

• 8 episoders thrillerdrama på HBO Nordic
• Regi: Stefano Sollima, Janus Metz, Pablo Trapero
• Med: Andrea Riseborough, Dane DeHaan, Giuseppe De Domenico, Adriano Chiaramida, Harold Torres
• Italia 2020

---