En TV-serie som er nysgjerrig på åndelighet, fysikk og teknologi

Manchester-fødte Alex Garland har psykologmor, karikaturtegnerfar og en bestefar som vant nobelprisen i biologi. I 1996 resulterte unge Garlands reiseglede i romanen The Beach, som ble til en suksessrik Leonardo Di Caprio-film fire år senere.

Smitte og døende sol

I 2002 stod den kunsthistorieutdannete briten for manuset til 28 dager senere, en zombiekakopalypse-film som er aktuell akkurat nå, av flere grunner: Hvordan te seg når det kan være smitte overalt? Hva gjør slik mistanke med mellommenneskelige forhold? Og hva slags samfunn vil vi ha etter katastrofen? Skal forordninger fra myndighetene trumfe familieverdier? Å blande etiske og eksistensielle spørsmål inn i rocka populærkultur, i dette tilfellet med zombier, har vært en spesialitet hos Garland.

Sunshine (2007) kunne også kategoriseres under «katastrofefilm». En gruppe forsker-astronauter er på langtur i et siste forsøk på å redde verden, de skal hindre vår døende sol fra å slukne.

Maskiner og undergang

De teknologisk-eksistensielle grubleriene var høyst tilstede i regidebuten Ex Machina (2014), om den skjøre maktbalansen mellom mennesker og kunstig intelligens. Garland skrev det oscarnominerte manuset selv.

Netflix-filmen Annihilation (2018), om forskere på ekspedisjon i en karantenesone der romvesener har fått planteliv til å mutere. Actionsekvenser og sterke, psykedeliske farger ble kontrastert mot depresjon og undergangsfølelse.

Jesus og Jeanne D’Arc

HBO-aktuelle Devs forener strømninger fra hele Garlands produksjon. Vi skal til San Fransisco og Silicon Valley, til utviklingsavdelingen i tech-giganten Amaya. I et strengt bevoktet anlegg forskes det på universets dypeste gåter.

Selskapet har fått navn etter den avdøde datteren til eieren og gründeren Forest (Nick Offerman). Han er konstant i dyp bekymring og sorg, og ikke bare over tapet. Den kvantefysiske stordata-forskningen har gitt ubehagelige resultater, kanskje bærer Forest hele menneskehetens ukjente sorger på sine skuldre? Hva har han fått vite om tilværelsen? Er han idealist eller profitør? Hvorfor bor den styrtrike direktøren i et mildt sagt uspektakulært hus i et lavere middelklassenabolag? Hva innebærer det når teknologien lar ham oppleve Jesus på korset og Jeanne D’Arc på bålet?

Heri ligger halvparten av seriens fremdrift.

Den andre består i noe så effektivt og tradisjonelt som en blanding av mordgåte og kjærlighetshistorie. Kinesisk-amerikanske Lily (Sonoya Mizuna), seriens andre hovedperson, begynner å snuse i samboerens selvmord. Den russiskfødte programmereren forsvant og ble funnet død kort etter å ha blitt ansatt i utviklingsavdelingen.

Metafysisk

Som i tidligere Garland-verker, spekuleres det teknologisk-filosofisk, denne gang synes skjebnen å være gjenstand for refleksjonene. Hva innebærer egentlig årsak og virkning? På hvilken måte eksisterer den fysiske verdenen? Er fremtiden bestemt? Kan man velge å være et godt menneske?

På et tidspunkt fremmaner teknologien stemmen til Jesus. Eller er det bare en mulig stemme i myriader av parallelle univers? Er det slik at alt som kan skje, vil skje?

Utbytte av serien krever nysgjerrighet, på det åndelige, på fysikk, og de mange krysningspunktene. Historien gir både plass til Gud og til kvante-sjargong om superposisjoner, pilotbølger og skjulte variabler.

Kjølig

Garland makter å turnere spørsmålene med en engasjerende historie og et fengslende persongalleri. Devs er fortalt i et selvsikkert tempo, episodene er handlingsmettede og uforutsigbare, men historien tar seg tid til det stemningsfulle, det psykologiske og det kunstneriske. Vi observerer mennesker og begivenheter kjølig og fra avstand - i en rytme som lar oss danne et eget bilde av hva som egentlig skjer.

Et både raffinert og busete lydspor - både uskjønt og vakkert - setter stemningen. Det veksles imponerende sømløst mellom nådeløs elektronika, prustende fløyter, skurrende elektronisk støy og folkemusikkaktige gitarer.

Gullhall

Ladet stemning og ordknapp dialog sender ofte tankene til David Lynch, særlig det stadig mer innflytelsesrike fjernsynsmesterverket Twin Peaks: The Return (2014). Det kan virke som Garland takker for inspirasjonen med bevisste nikk, som beliggenheten til utviklingsanlegget, midt i en Twin Peaks-aktig furuskog.

Men Devs har en særegen visualitet, mest slående er kontrasten mellom mondene San Fransisco-liv og den forgylte hallen forskningen foregår i.

Svanger skjebne

Med et slikt ambisjonsnivå, blir det ukledelig når serien tidvis truer med å skli mot det ordinære. Eller er den oppskriftsmessige fremtoningen til en russisk agent et bevisst valg fra Garlands side? Kanskje persongalleriet og alt vi ser kun er arketyper og symbolikk? Det vil de siste fire episodene vise. Kanskje vi til og med vil stille enda flere eksistensielle spørsmål, kanskje til og med kaste lys over tilværelsen mer uutgrunnelige sider? Ja, vil skjebnen at resten av Devs skal leve opp til hva den første halvparten lover? Fornemmelsen av at «alt kan skje» har sjeldent føltes så presis.

Anmeldelsen er basert på de fire første episodene.

LES OGSÅ:

Digitale kulturtips: Netflix-serien Unorthodox skildrer flukten fra et lukket miljø

Til og med august åpnes dette gospelarkivet med ny plate hver uke

---

TV

• Devs
• 8 episoders miniserie på HBO Nordic
• Drama/thriller/science fiction
• Skapt av Alex Garland
• Med: Sonoya Mizuno, Nick Offerman, Allison Pill, Cailee Spaeny
• USA 2020

---