Anmeldelser

Merkevarens mekanikk

Halvparten av heltene i The Rise of Skywalker er roboter. Avslutningskapitlet i rom-sagaen blir aldri helt menneskelig.

Bilde 1 av 2

Sent på 1990-tallet, før George Lucas blåste nytt liv i serien som gjorde ham rik og berømt, var Star Wars-universet langt fra allemannseie. Det var forbeholdt nerder, som den nevrotiske paleontologen Ross Geller i situasjonskomedien Friends. I en episode fra 1996, prøvde han å virkeliggjøre en erotisk drøm ved å få kjæresten Rachel til å kle seg ut som Leia Skywalker. Vennene var uforstående, hva var nå dette igjen? I dag har hele verden et forhold til denne rom-operaen, det kan argumenteres for at vi har blitt nerder alle sammen.

Matbokser og temaparker

Da Disney kjøpte rettighetene til stjernekrig-merkevaren for drøye fire milliarder dollar i 2012, søkte de umiddelbart å gjøre investeringen lønnsom. De nyeste filmene – én hvert år siden 2015 – har vært veritable pengemaskiner, og har dessuten fungert som effektive reklamer for alskens produkter, klær, matbokser og leker med Star Wars-logo. Ja, den første filmen, som kostet elleve millioner dollar å produsere i 1977, har avstedkommet en enorm industri. I høst integrerte Disney universet inn sin temapark i Florida.

Fan-forventninger

Med The Rise of Skywalker avsluttes flaggskip-serien blant de nyere filmene, fan-forventninger og ballasten fra tidligere kapitler skal liksom gå opp i en høyere enhet med den gamle luring-sjarmen og kostbare dataeffekter. Hovedpersonen er fattigjenta Rey som viser seg å beherske seriens superegenskap og hellige gral - Kraften.

Hvem er hun egentlig? Og vil den splittede Kylo Ren, barnebarnet til selveste Darth Vader velge det gode eller det onde? Han kontemplerer stadig ved bestefarens hodeskalle som den reneste Hamlet, og det er mye ved denne familiesagaen som trekker veksler på Shakespeare. Mens elementer hentet fra gutteromslitteraturen som inspirerte Lucas, som rom-eventyrerne i Lyn Gordon og nazist-lignende skurker i et undertrykkende regime, er fremdeles sterkt tilstede.

50% roboter

Den overordnede handlingen i dette sistekapitlet grenser imidlertid til det banale: Vil de røffe hovedpersonene - halvparten av dem er roboter – mobilisere verden til et avgjørende slag mot den onde romkeiseren? Snarere enn å videreføre familiedramaet som avsluttet forrigefilmen The Last Jedi, skapes et nytt, temmelig rettvinklet plott med få overraskelser, det episke er at vi skal til det høyest tenkelige nivået i skurke-næringskjeden.

Mekanikk

The Rise of Skywalker er filmet med gammeldags 35mm film og byr på storslåtte tablåer fra ørkenen i Jordan og de kontraktfestede kampene med romskip, laserpistoler og lyssverd. Det ser og høres lekkert og dyrt ut og skuespillerne vet å bruke sin karismaer: Adam Driver har lagt en viss sjel i sin splittede skurke-gestaltning og Daisy Ridley fremstår som troverdig og svakt fremmedartet med sin britiske aksent, en interessant krysning av kul londoner og rollefigur i en Jane Austen-roman.

Anstrengt ryddejobb

Det er imidlertid ikke nok til å heve filmen over følelsen av mekanisk pliktløp, en kvikk ryddejobb som skal samle et utall tråder. Her er både varme og menneskelighet, men det kjennes aldri ektefølt, tvert imot som noe filmskaperne har anstrengt seg for å oppnå. Den syltynne handlingen burde i utgangspunktet tillatt mer krumspring og utstråling, men her handler det meste om å komme seg fortest mulig fra punkt A til punkt B i verdensrommet, historien er fattig på personlighet og blottet for undring.

Tom gullkalv?

De mest interessante filmene i Star Wars (Episode IV: A New Hope, 1977; Episode V: The Empire Strikes Back, 1980; og Episode III: Revenge of the Sith, 2005) har alle sekvenser man husker, bilder og stemninger som fester seg til netthinnen og hjernebarken. The Rise of Skywalker avslutter sagaen på antiklimaktisk vis, verken dialoger eller actionsekvenser kan kategoriseres som minneverdige. Avslutningen er fiolintung og sentimental til det parodiske. Regissør J. J. Abrams' bilder mangler selvsikkerhet og barnlig patos, og tåler ikke helt å matches med den storslåtte musikken til 87-årige John Williams.

Men lykkeligvis for entusiastene: Disney akter naturligvis ikke å slutte å melke den innbringende gullkalven. Star Wars-serien The Mandalorian (med den tyske dokumentaristen Werner Herzog som skurk) er allerede et enormt fenomen i land der strømmetjenesten Disney+ er tilgjengelig. Det er bare å håpe på friskere Star Wars-takter også på det store lerretet i det kommende tiåret.

---

Film:

  • Regi: J.J. Abrams
  • Med: Daisy Ridley, Oscar Isaac, Lupita Nyong'o, Mark Hamill, John Boyega, Adam Driver, Keri Russell, Carrie Fisher, Billie Lourd
  • 141 minutter
  • 12 års aldersgrense
  • Produksjon: Lucasfilm, Bad Robot, Walt Disney Pictures

---

Les mer om mer disse temaene:

Einar  Aarvig

Einar Aarvig

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser