Barokk på norsk

Musikklivet var i høyeste grad internasjonalt i barokken. Musikere reiste ofte ut for å få opplæring og deretter dit der det var arbeid å få. De brakte med seg repertoar og stil som de var opplært i og kjente til. Derfor vil form- og tonespråket i Sonata Norwegica, som kom ut på tampen av fjoråret, være godt kjent for barokkmusikkentusiaster.

Sonata Norwegica er spilt inn av Caroline Eidsten Dahl og Ensemble Freithoff. Albumet inneholder musikk av komponistene Johan Henrik Freithoff, Georg von Bertouch, Hinrich Philip Johnsen og Johan Daniel Berlin. Det er muligens litt søkt å kalle musikken norsk. Riktig nok var Freithoff født i Norge, men han virket det meste av sitt liv i København. Johnsen var svensk, mens Bertuch og Berlin ble født i Tyskland, selv om de hadde det meste av sitt musikalske virke i Norge – Bertuch i Christiania og Berlin i Trondheim.

Likevel gir dette et godt bilde av hvordan kontinentale musikktradisjoner nådde det fattige Norge på 1700-tallet. Dette skyldtes blant annet stadsmusikantordningen som ga disse musikantene eksklusive privilegier og sikret borgerne mulighet til musikk ved festlige anledninger.

LES OGSÅ: – Det er lettere å spille fint på ukulele enn på blokkfløyte, sier Caroline Eidsten Dahl.

Sonater

Innspillingen består av syv sonater, der hver av disse har tre til fem satser. Her veksles det mellom hurtige og langsomme satser, noen med tidens tradisjonelle dansebetegnelser. Alle komponistene viser en sikker beherskelse av barokkens komposisjonsteknikker, basert på imitatorisk behandling av temaene i samspill mellom de ulike stemmene - det som ofte kalles kontrapunkt. Samtidig viser ikke minst Freithoffs komposisjoner at vi er på vei mot den galante musikkstil som senere ble videreført i Wienerklassisismen.

Mye av denne musikken fikk sin anvendelse i selskapslivet eller ved offentlige arrangementer. Trolig ble den også benyttet som dansemusikk – i det minste innbyr den til det. Ut på 1700-tallet ble det i tillegg også mer og mer vanlig å arrangere offentlige konserter.

Samspill av høy klasse

Ensemble Freithoff består av Caroline Eidsten Dahl - blokkfløyte, Christianne Eidsten Dahl - barokkfiolin, Kate Hearne - barokkcello og Vegard Lund – teorbe og barokkgitar. De to melodiinstrumentene - blokkfløyte og fiolin - akkompagneres av cello og Lunds instrumenter fra gitar- og luttfamilien. Dette bassfundamentet - ofte kalt basso continuo - er langt mer enn et stille bakgrunnsakkompagnement. Her opplever vi musisering og samspill på et høyt nivå, der hver utøver har sin plass, men med et lyttende øre og våkent blikk for de andre.

Mens musikere og komponister i vår tid synes å ettertrakte stadig høyere volum, det være seg innenfor klassisk musikk eller populærmusikk, så representerer denne musikken motsatt vei, hvor det er rom for nyanser og detaljer, noe utøverne får til på en fremragende måte.

LES OGSÅ: Kirkemusikkordningen gir mye for pengene, mener Thröstur Eiriksson.

Blokkfløyte

Caroline Eidsten Dahl er innspillingens forgrunnsfigur, som medmusikant i triosonatene og som solist i fløytesonatene. Glem alle flosklene og de hatefulle ytringene om bruk av blokkfløyte i skolens musikkundervisning. Her hører vi musisering på et svært høyt nivå. Vi blir slått av den virtuose instrumentbeherskelsen, men uten at den blir hovedpoenget. Den viser evnen og viljen til å få frem musikkens særpreg, båret frem av spilleglede og stilkunnskap.

Dokumentasjonsprosjekter har lett for å bli et kjedelig pliktløp, men Sonata Norwegica er langt fra å være kjedelig. Innspillingen dokumenterer ikke alene norsk og svensk barokkmusikk, som nok er ukjent for de fleste, men gir også en glitrende presentasjon av musikk som bør interessere langt flere enn musikkhistorikere.