For enkelte kan en ni timer lang orgelkonsert fortone seg mindre som den evige salighet og mer som skjærsilden, der menneskene, ifølge den katolske lære, skal lutres og bli rene fra sine synder før de kommer gjennom perleporten. Men spesielt takket være husorganist og kunstnerisk ansvarlig Nils Henrik Asheims fantastiske tilrettelegging, opplevdes Messiaen Complete i Stavanger Konserthus denne helgen som en suksess selv for de uinnvidde.
LES OGSÅ: Nils Henrik Asheim avslører suverent klangfortreffelighetene i Stavanger konserthus' nye orgel.
I verdensklasse
Stavanger Konserthus ble innviet for fem år siden, med et orgel skreddersydd for konsertsalens akustikk. Stavanger huser derfor særlig mange konserter og programkonsept med organister i verdensklasse, noe denne produksjonen var eksempel på. I tillegg til våre egne veletablerte organister Asheim og Kåre Nordstoga, bidro kjente utenlandske organister på et særdeles høyt nivå – og det trengs i arbeidet med Messiaens kompliserte musikk.
Spesielt må nevnes Messiaen-autoriteten og organisten Jennifer Bate, som arbeidet tett på komponisten de siste 20 årene av hans liv. Foredrag og forelesninger i regi av Konserthuset og Norsk Lydinstitutt sørget for en utvidet publikumsopplevelsen og forståelse av Messiaens liv og musikk. Et så stort prosjekt krever pågangsmot og en liten dose galskap. For kan det ikke bli for mye Messiaen og orgel på en dag?
Puter og hengekøyer
Klangen av kirkerommet, som vi vanligvis forbinder med orgelmusikk, blir naturligvis borte i en konsertsal. Til gjengjeld høres nyansene bedre fordi gjengivelsen blir mer presis enn i et kirkerom med lang etterklang.
En finesse ved denne konserten var bruken av konserthusets Black Box vegg i vegg med konsertsalen. Her fantes puter, hengekøyer og åpen gulvplass hvor publikum kunne gå, sitte eller legge seg ned som de ville. Konserten ble overført til salen gjennom høyttalere plassert i en sirkel midt i rommet. Hver høyttaler gjenga ulike deler av klangspektret, og det var en intens opplevelse å få stå midt i den mektige orgelklangen. Det var befriende å nærme seg musikken etter eget ønske utenfor de formelle normene for konsertformen, og det ga rom for å hente ut det jeg selv ville fra musikkopplevelsen.
I hovedsalen ble musikken iscenesatt med en imponerende detaljert lyssetting, oftest med orgelpipene som bakgrunn. Det forstyrret ikke musikken men komplementerte heller Messiaens tonespråk. Noen ganger var det bestemte farger som satte stemningen for et langt musikalsk parti, eller filmopptak i former av rennende vann eller skyer. Andre ganger viste lyssettingen konkrete elementer i Messiaens komposisjonsteknikk rent visuelt, ved å belyse spesifikt de orgelpipene som ble brukt.
Tid og evighet. Tid og evighet – kanskje står disse i et motsetningsforhold til hverandre, der tiden oppleves som noe som skjer og er, mens evigheten heller er fravær av tid. Messiaen var spesielt opptatt av disse begrepene, og jeg opplever ofte hans orgelmusikk som en samtidighet av tid og tidens fravær. Messiaen lar gjerne en melodisk eller harmonisk form strekke seg over så lang tid at vi ikke gjenkjenner den.
Samtidig foregår det mye i stemmene rundt: Søkende akkordprogresjoner, voldsomme og nesten skremmende attakker, hektiske løp i mellomstemmene. Det ene elementet strekker seg mot uendeligheten slik at vi nesten mister det av syne, mens det andre tvinger oss til å være i nåtiden.
LES OGSÅ: Kampen om Mozarts Requiem er ikke over. En ny versjon kunne nylig høres i Norge for første gang.
Ekspansjon av det konkrete
Messiaens musikk kan virke svevende og til tider teatralsk, men utgangspunktet er tvert imot konkret og preget av en stramhet både i komposisjonsteknikk og i valg av materiale. Under lørdagens seminar ble det diskutert om Messiaens dype katolske tro og katolisismens kirkelige ritualer kan spores i det tidvis teatrale i hans musikk. På samme måte som troen bekreftes gjennom den fysiske handlingen i ritualene, vil i så fall det substansielle virkeliggjøres i Messiaens musikk enda mer gjennom et så tydelig uttrykk i den musikalske handlingen.
Helt konkret finnes deler av Messiaens melodiske grunnmateriale blant annet i den katolske kirkemusikken (gregorianikken) og fuglelyder fra naturen. Hans særegne tonespråk kommer fra hans bruk av egne modi (skalaer), der heltonetrinn og halvtonetrinn som vanlig er byggesteiner, men i en annen rekkefølge enn i vår vanlige skala. Rytmene er blant annet inspirert av indiske tradisjonelle rytmefigurer.
Men Messiaen ekspanderer det konkrete han bruker som inspirasjonskilder: Melodiene omformes totalt gjennom hans eget tonespråk. Likeså med de mektige akkordene, som unndrar seg grunntonefølelsen og utvider klangen ved å føres parallelt eller i hver sin retning. Lengden på de rytmiske figurene endres symmetrisk og tilslører taktfølelsen. De konkrete elementene fastbundne i menneskenes tid omformes til en streben etter evigheten. I en slik opplevelse av Messiaens orgelmusikk, ble ni timer i Stavanger Konserthus med formidable utøvere en fantastisk opplevelse av en Messiaensk tidsalder, nær saligheten og uten tidshorisont.