Klassisk førjul

Å vente, venter, har ventet advent betyr ankomst. Og vi venter. Musikk som har forventning, glede, ro i seg, stanser oss for å kjenne innover.

Først ville jeg velge en av etter hvert mange innspillinger som ble gjort av Monteverdi-koret, The English Baroque Soloists og John Eliot Gardiner under den store pilegrimsreisen for Johann Sebastian Bach i 2000. Gjerne den siste som blant annet rommer kantaten «Erforsche mich, Gott, und erfahre mein Hertz» Ransak meg Gud, og kjenn mitt hjerte. (Soli Deo Gloria SDG 147/Naxos Norway). Eller andre.

Cembalisten Richard Egarr gir meg ro og lys i en usedvanlig vakker innspilling av den engelske barokkmesteren Henry Purcells cembalomusikk. (harmonika mundi HMU 907428/Naxos Norway).

Den russiske komponisten Sofia Gubaidulina (født 1931) senker fred over verden med sin «Kristus-troende» kjærlighetserklæring av en fiolinkonsert «In tempus presens», hvilende vakkert spilt av Anne-Sophie Mutter. (DG 477 7948/Universal).

Den musikalsk svært reflekterte pianisten András Schiffs sier at «det finnes ingen ateistisk vei til Bach». Selv om det ikke er så sant, kunne det være sagt om hans mildt glitrende innspillinger av Ludwig van Beethovens pianosonater, nettopp ute. (ECM NEW SERIES 4766192 og ECM NEW SERIES 4766189/Musikkoperatørene).

Og det altoverskyggende Kristus-mysteriet som kommer mot oss, feirer jeg med Olivier Messiaens ekstatiske «Éclairs sur l'Au-Dela» lyset fra det hinsidige. (Kairos 0012742KAI/Musikklosen).

Og til slutt: Jeg bruker, og har lenge brukt, broder Victor-Antoine d'Avila-Latourrettes andaktsbok nært knyttet til det enkle daglige liv, «Blessings of the Daily. A Monastic Book of Days» dagens velsignelser, en klosterbok for det daglige. (Liguori/Triumph, Missouri).

Alt ved siden av messen, gudstjenestene, andaktene, meditasjonene. Alt snakker om det samme.