Tistelglede

Den gode svenske animasjonsfilmen Franz og jakten på munnstykket har på svensk tittelen «Bland tistlar» og med det er ganske mye mer sagt om stemningen i filmen. Filmens bilder domineres av et fantastisk ansiktsgalleri og effektfulle kontraster mellom det blide og det skumle. Her er det ingen dataprogrammer, men gamle tegne, klipp og lim teknikker som har vært i bruk. Det er befriende å se at animasjonsfilm fortsatt kan være håndarbeid.

Barneøyne
Mye er godt og morsomt i livet til Franz. Han er med pappa på musikkleir og får være sammen med alle de andre barna. Riktignok får han ikke spille noe instrument før han har fått nye tenner, men han kan da være der og høre på all den fine musikken. Pappa er dirigenten. Og når dagen er endt, tar Franz et godt tak i pappas hånd, for da må de gå gjennom over det skumle tisteljordet.
Pappa har hodet høyt opp i musikkens sfærer og synes ikke jordet er skummelt i det hele tatt. Franz ser ikke annet enn stikkende pigger og skumle skygger.
I orkesteret er det bare blåsere. Solisten spiller valthorn og har en riktig vakker solo.
Han blir dypt ulykkelig da han oppdager at favorittmunnstykket hans er blitt borte. Det sies ikke, men de andre barna liker antagelig ikke at bare en skal spille solo. Dessuten er valthornisten en lubben godtesnok og et lett mobbeoffer. Franz er den eneste som vil hjelpe ham med å lete. Uten munnstykket vil det ikke bli noen konsert.
Vi må kjøpe nytt, sier pappaen. På vei til byen bryter bilen sammen midt i et musikkparti, og vips, blir pappen forelsket i den kvinnelige bilmekanikeren som kommer med bergingsbilen.
Pappa, hvorfor blir man rød når man blir kysset? Spør Franz etterpå.

Store nyanser
I slike små skisser bygger Lotta og Uzi Geffenblad filmens nyanserikdom.
På det lyseste er vi på änglamarken, på det dystreste er vi i inne i mobbens mørke skyggeland.
Franz er redd, men når det virkelig gjelder, så tør han. Om pappa kan være fullstendig bortreist i musikken og om han kan si de dummeste ting, så vet han også hvordan man ber om unnskyld. Og når det gjelder som mest, setter pappa tingene riktig på plass.