Når nettene blir korte...

BARNECELLO

En god idé: Den varmeste av cellistene for tiden, Steven Isserlis, og hans kamerat og kompanjong, pianisten Stephen Hough, har bladd seg gjennom Stevens sønn, Gabriels, cellonoter og laget CD med sødme og snert. Det begynner enkelt, i Ludwig Lebells «Berceuse Oriental» spiller Steven på åpne strenger, mr. Hough spiller bare med en hånd. De er registrert på konsert, til og med, med dette stykket, hvor de nipper til hvert sitt vinglass mens de spiller de sødmefylte tonene. Slik går det for seg gjennom den vakrest utførte Boccherinis Menuett jeg tror jeg har hørt, musikk av Gavin Bryars, Frank Bridge, Gabriel Fauré, Jean Sibelius og en rekke andre som en aldri har hørt navnene på, men likevel. Før det ender opp med virtuoserier av David Popper og Gaspar Cassadó, alle små cellisters store skrekk. Siste del av platen heter Gabriel's Corner, og består av stykker som er tilegnet den unge cellisten Gabriel Isserlis (som er for liten til å spille på platen). Howard Blake sendte et hjerteknusende lite stykke som plaster på såret da han ble konfrontert med at han hadde glemt å sende hilsen da Gabriel ble født, det er med her. Pianisten Olli Mustonen brukte de traurige timene på et hotellrom til å skrive «Frosker danser på vannliljer». Og så er det stykker signert Stephen Hough, og selvsagt også far Stephen.
Det er nydelig når store musikere ikke blir mer pretensiøse enn som så. Selv det enkleste og mest banale får vinger i selskap som dette. En både munter og vakker plate. Til inspirasjon for vordende cellister, selvsagt. Men ikke bare.

OLAV EGIL AUNE

CD: Children's Cello
Steven Isserlis (cello), Stephen Hough (piano)
BIS BIS-CD 1562/Naxos Norway

KAMMERSANG

Den som mest av alt gleder seg over den menneskelige stemme, har fått en CD denne måneden som slår det meste hva kvalitet angår. Det er Rinaldo Alessandrini, som for øvrig var den som satte opp den praktfulle Julius Cæsar på Den Norske Opera i forrige sesong, som med sitt ensemble Concerto Italiano gir til beste sangene i Claudio Monteverdis sjette madrigalbok. Seks sangere pluss harpe og lutt, nærmere den perfekte, kall det gjerne den himmelske, balanse finnes ikke.
Den store Claudio Monteverdi var den første komponist i vår vestlige historie som gjorde seg bemerket med mesterverk på mesterverk og som skapte skole for kommende musikere. Han arbeidet i kirken, men gikk ganske tidlig lei av det fordi det stadig ble skåret ned på bevillingene (det virker kjent nok!). Det som lå hans hjerte aller nærmest var å skrive operaer, for der ikke minst lå pengene. Det var ikke snakk om begrensninger når fyrster og konger skulle underholdes, derfor la han mye av sitt hjerte i det å skape noen av de mest vidunderlige operaer som finnes. Ikke desto mindre laget Monteverdi som maestro i Markuskatedralen i Venezia strålende kirkemusikk, ikke minst hans store Mariavesper, som rager som et av mesterverkene i musikkhistorien. For ikke å snakke om flere bøker med madrigaler, som ble sunget av profesjonelle og sangere rundt omkring i hjemmene. Det handler gjerne om helteskikkelser fra mytologien. I denne sjette madrigalboken finner vi blant annet den sorgvakte «Ariadnes klage», vi møter den vakre Florida, Zefiro dukker opp og en rekke andre helteskikkelser blir besunget på den mest elskverdige måte. Rinaldo Alessandrini har høstet mye jubel og kritikerros for sine tidligere madrigalutgivelser, de er tungt dekorerte med de plateprisene som finnes. Det vil nok også gjelde denne.

GUTTORM LIEN

CD: Claudio Monteverdi
Il sesto libro de madrigali
Concerto Italiano, leder: Rinaldo Alessandrini
Naïve OP 30423(Naxos Norway

FABELAKTIG

De gamle er eldst, sies det gjerne, og når det gjelder strykekvartetter kan man saktens si det. Det å høre den sødme, den ro og indre musikalitet som kommer til oss fra denne innspillingen som ble gjort av den legendariske tsjekkiske Smetanakvartetten på 70tallet, vitner om en tid da musikkens indre og uforklarlige språk og velsignelse telte mer enn ytre geberder. Ikke bare får vi her to av kvartettlitteraturens mest sentrale verker fra den romantiske periode, vi får også en liten godbit i den ekstremt følsomme lille Terzetto av Dvorak spilt med overveldende innlevelse av tre av kvartettens medlemmer.
Strykekvartetten er kjernen i all musisering, vil mange si. Ikke bare har de store komponistene gitt sitt aller ypperste og mest intime innenfor denne sjangeren, den består jo også av de fire strykestemmene som danner basis for ethvert orkester. Det er også sagt at strykekvartetten er prototypen på et demokratisk samfunn. Skal det bli stort strykekvartettspill, kreves det en ekstrem lydhørhet fra de fire som spiller, en lydhørhet i retning av «den andre». Er det noe som preger denne gullkantede innspillingen fra BBCs arkiver, er det nettopp lydhørheten, det å hele tiden lytte til det som skjer, det som vil fram. Kvartetter kommer og går. Men slike kvartetter som Smetana-kvartetten er det få av gjennom et århundre. Det skal også nevnes at denne kvartetten alltid lærte det de spilte utenat, de spilte uten noter, nettopp for å kunne fange opp bevegelser.

REINERT LIEUR

CD: Antonin Dvorak
Terzetto opp. 74. Strykekvartett nr. 14, opp. 105, Leos Janacek
Strykekvartett nr. 1
«Kreutzer-sonaten»
Smetana-kvartetten
BBC Legends BBCL 41802/Naxos Norway

SCHUBERT SYNGER

Ingen kunne synge som Schubert. Han kunne få den menneskelige stemme til å klinge med sine sødmefylte romanser. Men han kunne også få instrumentene til å synge av et stort hjerte. Kammermusikken hans er det beste eksempelet på det. En rekke strykekvartetter, trioer, Forellekvintetten, den store C-dur-kvintetten og ikke minst hans smektende oktett for blåsere og strykere. En av de store fiolinistene, den russiske Viktoria Mullova, har samlet sine gode venner og gjør Schuberts Oktett til et ettertankens øyeblikk, slik den er tenkt. Hennes faste, glansfulle tone gir marg og mening til musikken. Rundt seg har hun musikere som tenker som henne, derfor blir det også en særdeles homogen tolkning av det sødmefylte verket, dette.
Det er ikke vanskelig å forestille seg landlige idyller, fredelig beitende kuer og sauer, en elv som deler landskapet og i det fjerne en ruin, symbolet på den romantiske lengsel. Alt dette finner vi i denne musikken, som spiller ut sine toner som om det var et stort romantisk maleri.
Viktoria Mullova har en dramatisk bakgrunn som musiker. Etter en konsert i Sibelius-akademiet i Helsingfors satte hun seg i en drosje og flyktet til Vesten, mens applausen pågikk. Det var mens det var som kaldest i Sovjetunionen. Nå bruker hun tiden til å spille kammermusikk, når hun ikke er solist med de store orkestrene. Dette er en vakker plate for sene sommerkvelder.

REINERT LIEUR

CD: Franz Schubert
Oktett for klarinett, fagott, horn strykekvartett og kontrabass D 803
Mullova Ensemble
Onyx 4006/Naxos Norway

DEILIG BRAHMS

Brahms trioer for piano, fiolin og cello hører til kammermusikkrepertoarets mest uslitelige verker. De er så fulle av sødme og nostalgisk glød at de aldri går av moten selv om mye annet falmer. Trio Wanderer, kanskje den beste trioen på scenen for tiden, har etter en rekke innspillinger av andre komponister endelig vendt seg til dvalens Brahms og gir oss noen lysende innspillinger av Brahms tre trioer, samt hans kvartett med piano op. 25.
De tre trioene dekker over et stort spenn av Brahms liv, fra den tidligste op. 8 til den siste op. 101. Slik følger man den store mester gjennom tykt og tynt, fra hans ungdommelige utbrudd til de siste store mesterverkene innenfor romantisk kammermusikklitteratur. Dette er et repertoar som ligger Trio Wanderer meget nær. De svulmer der det skal svulmes, de legger alle følelsene til og får den rike melodiføringen til å brenne seg inn i den som hører.
Der er sagt at ingen skriver vakrere andantesatser enn Johannes Brahms. Denne uttalelsen kan på alle måter utprøves i denne innspillingen, som har en særlig følsomhet for det ettertenksomt syngende. Det er ikke alltid like lett å få den grublende Brahms opp og flyte, mange musikere ender med noe tungt og traurig, noe som ikke gir gjenklang i hjertene. Her, derimot, får vi en Brahms som berører og setter oss tilbake i en stillere tid.

GUTTORM LIEN

CD: Johannes Brahms
Komplette Pianotrioer
Trio Wanderer
Harmonia Mundi HMC 901915.16/Naxos Norway

STORT OG MØRKT

Kolbjørn Holthe og Tor Espen Aspaas har fartstid som duo fra 1991. De har spilt seg gjennom Beethoven og Brahms og nå gjør de sin første innspilling med fiolinsonater av Strauss og Enescu. En spennende kobling med sjelden fremført kammermusikk fra de store orkesterverkenes tidsepoke.
Richard Strauss eneste fiolinsonate er ikke fullt så heroisk som mange av de symfoniske diktene. Den monumentale nerven er der, men Strauss gjør seg selv tilgjengelig på en ny måte i det lille han skrev av kammermusikk. De to utøverne nyanserer dynamikken og sonaten formes i et varmt tonespråk som tiltaler. Strauss så tilbake på Beethoven og Brahms, et lite visittkort fra Pathetique-sonaten kan høres i annensatsen.
Rumeneren George Enescu har et råere og mer sanselig tonespråk enn Strauss. Enescus røtter i sigøyneraktig, rumensk folkemusikk gjør at han står milevis fra Strauss musikalske dannelsesidealer. Den 3. fiolinsonaten kommer aldri helt ut av mørket, klagesangen blir aldri håpefull.
Holthe og Aspaas holder tak i det gåtefulle og mystiske, musikken streifer av gårde i et dunkelt landskap der du aldri får fritt utsyn. Men de innestengte lengslene tilføres ikke det minste drag av sentimentalitet, spillet er nesten tilbakeholdent. Den hudløse sårheten i uttrykket formidles, den dyrkes ikke. Musikerne viser (heldigvis for svake sjeler) at de behersker begrenselsens vanskelige kunst, men de spiller slik at musikken kjennes.

LARS O. FLYDAL

CD: The art of transcendence
Sonatas by Richard Strauss and George Enescu
Kolbjørn Holthe, fiolin og
Tor Espen Aspaas, piano.
2L34SACD/Musikkoperatørene

SKIMMER I NATTEN

Arnold Schönbergs natt er kanskje ikke av det sommerligste slaget. Men etter å ha søkt seg gjennom mørke, drømmeaktige stemninger ender vi opp i demring og soloppgang. Naturen våkner og Schönberg ender opp i undring over storheten og livskraften.
Verklärte Nacht er et symfonisk dikt i kammermusikalsk drakt, høy-romantisk og i programform rundt et dikt av symbolisten Richard Dehmel. Det handler om en manns kjærlighet til en kvinne som bærer en annen manns barn i seg.
Fullt av ømhet, vemod og lengselsfullt så det holder. Schönbergs verden er i 1899 full av romantisk tankegods, koblet med det impresjonistiske uttrykket blir det til utrolig fargemettet musikalsk språk.
Artemis-kvartetten pluss to musikere på utlån fra Alban Berg-kvartetten tar for seg tre verk for seks strykere. Verklærte Nacht av Schönberg, Alban Bergs Sonate nr. 1 for piano (for sekstett) og ett av Richard Strauss få kammermusikalske verk, Introduksjon til Capriccio. (En høyst uvanlig opera-ouverture, originalskrevet for strykesekstett).
De seks strykerne skaper en fylde som nærmer seg orkesterets, men den åpne dynamikken i kammerensemblet kler verket bedre enn den mer kjente orkesterversjonen. Årvåkent spill med plass til hele klangbredden, sekstetten spiller Schönberg med nærhet til tekstmaterialet:
«Alt stråler,
vi er i drift på et kaldt hav,
men en indre varme gjennomstrømmer oss,
fra deg til meg, fra meg til deg.»

LARS O. FLYDAL

CD: Verklärte Nacht
Verk av for seks strykere av Arnold Schönberg, Alban Berg og Richard Strauss.
Artemis-kvartetten + Thomas Kakuska og Valentin Erben(fra Alban Berg-kvartetten)
Virgin Classics 0946 335130 2 0/EMI

SKJEVE GLEDER

Den som ennå ikke har stiftet bekjentskap med den store russiske komponistenAlfred Schnittkes (1934 1998) lek med de gamle mestre, får en ypperlig inngangsport gjennom denne platen. Her er i hvert fall tre av hans mest elskede stykker på plass i levende fremførelser av Ulf Wallin og Tapiola Sinfonietta. Hva er det som særpreger Schnittkes musikk? Jo, at han låner fra fortiden ved å klippe inn korte, høyst gjenkjennelige biter fra det klassiske repertoaret inn i sin egen musikk. Musikken flyter av gårde, og så opplever vi plutselig at et tema av Mozart, av Haydn, av Beethoven slenger innom og preger høringen. Det er fascinerende hvor virtuost Schnittke bruker sin teknikk, det blir aldri banalt eller kunstig. Det er hans språk det er snakk om, komponister har lånt fra fortiden før også.
Quasi una sonata er et abrupt verk hvor man innledningsvis blir tatt av den store skjelven fordi pausene gjerne er lengre enn musikken. Den er mye spilt og man trekker gjerne på smilebåndene når man hører den. Men for Schnittke var det dypeste alvor, dette å skrive musikk hvor andre tiders musikk kommer opp til overflaten og slår gjennom et sekund eller to. For han var det å knytte seg til den store strømmen i musikkhistorien. Det muntreste verket på platen er utvilsomt MozArt à la Haydn hvor både den ene og den andre blir parafrasert. Og mest melankolsk er den sorgmuntre «Suite i gammel stil», som mest kan la seg sammenligne med Griegs «Holbergsuite». Plateselskapet BIS har satt seg fore å spille inn all Schnittkes musikk. Dette var i hvert fall en ypperlig teaser.

GUTTORM LIEN

CD: Alfred Schnittke
Quasi una sonata. Suite i gammel stil. MozArt à la Haydn. Concerto Grosso nr. 6
Ulf Wallin (fiolin), Ralph Gothóni (piano), Tapiola Sinfonietta
BIS CD-1437/Naxos Norway

PIANO OG TO TIL

Kegelstatt-trio ble til en sommerdag i 1786 mens Mozart fornøyet seg med litt kjeglespill. Noen takter musikk og et par kast med kjegle (Kegel), vi ser for oss Mozart like engasjert i begge sysler. Dette var kanskje hans lykkeligste sommer, anerkjennelse var på topp et par måneder etter Figaros bryllup. Trioen for den sjeldne besetningen piano, klarinett og bratsj har tross sine forsiktige tempi en sommerlig letthet, en av grunnene til at det er blant hans mest spilte kammerverk.
Pianisten Daniel Barenboim er stadig oftere tilbake på pianokrakken etter mange år med taktstokken. Sammen med Nikolaj Znaider på fiolin (spilte på Risør Kammermusikkfestival) og cellisten Kyril Zlotnikov spiller han fem av Mozarts sene pianotrioer. Han har spilt inn det meste av Mozarts pianomusikk, dette kan han. Du skal ikke høre lenge på denne platen før du oppdager hvem som har tatt føringen. Og slik kan det godt være, Barenboim glemmer ikke at han har to dyktige medspillere og det er ikke uhøflig å antyde at det er pianoet som har nøkkelrollen i disse trioene.
Pianoet leder an, fiolinen ligger tett opp imot og celloen har fått en egenartet og selvstendig rolle. Trioene på denne innspillingen er skrevet i 1786-88, Mozart var inne i en kunstnerisk glansperiode, den selvsikre elegansen kan høres lang vei. Men for en gangs skyld tar han seg tid til en utrolig ettertenksom og vakker larghetto-sats, i B-dur-sonaten (K502).

LARS O. FLYDAL

CD: Wolfgang
Amadeus Mozart
Piano trioer, Kegelstatt-trio for piano, klarinett og bratsj
Daniel Barenboim, piano
Nikolaj Znaider, fiolin,
Kyril Zlotnikov, cello,
Matthias Glander, klarinett og Felix Schwartz, bratsj.
EMIClassics 3 44643 2 (2 CD)

FULLOKTAN GRIEG

Hatten av for israelske Hagai Shaham og Arnon Erez som spiller Griegs tre fiolinsonater opp på den hyllen hvor de hører hjemme, den øverste. Grieg mente det var noe av det beste han hadde gjort «den første naiv og rik på idéer, den andre nasjonal og den tredje med en videre horisont», som han skriver i et brev. Nå har ikke de tre sonatene manglet ambassadører, tvert imot. Den tredje er på enhver verdensfiolinists repertoar, er man heldig får man de to andre med. Det som slår en aldeles ut ved denne innspillingen er at godt, gammeldags virtuoseri kobles med varme og sans for den svulmende tonen. Shaham/Erez ville vært et perfekt par i Sarasate og Paganini, men de er det også i Grieg. Shaham har en av de frodigste tonene som er å finne på markedet, og den turnerer han med sin makker i fulloktans spill på denne platen.
Kunne man tenke seg et mer perfekt omslag til disse modne Griegtonene enn Harald Sohlbergs «Utsikt til Helgeroa», det dufter av fred, syder av naturens mystiske krefter, det er forfinet japansk i klangen, og likevel finnes ikke dette lyset noen andre steder enn i Norge.
I tillegg til sonatene får vi seks sjeldne godbiter for Griegelskere, den litauiske fiolinvirtosen Joseph Achrons raffinerte arrangementer av seks Griegstykker for fiolin og klaver «Ensom vandrer», «Bestemors menuett», «Hjemme», «Puck», «ScherzoImpromptu» og «Dans fra Jølster».
Griegspill av klasse.

OLAV EGIL AUNE

CD: Edvard Grieg
Sonate for fiolin
og klaver nr. 1 - 3
Hagai Shaham (fiolin),
Arnon Erez (piano)
Hyperion CDA 67504/
Naxos Norway