Det som låt rundt Don Quiotes ører

Det er en dobbeltCD som smører hjertet, og som er pakket i en praktfull bok, der tekstene gjengis på forskjellig språk selv om de framføres på syngende spansk på platen. En god tanke og en helstøpt gjennomføring, vet de som kjenner Jordi Savall og hans musikere.

Hjertene er de samme. Vi er midt i den spanske senrenessansen, og musikken fra denne tidens trubadurer og kirkemusikalske spesialister har en særegen glødende klang, som på særdeles vis får kropp gjennom den katalanske musikeren Jordi Savall og alle hans musikere på denne platen. Savall elsker denne musikken, det er hans sjel og han spiller den for oss som om vi var midt i den tiden da den ble skrevet og brukt. Den er frodig som den naturen som avfødte den, den er lengselsfull som de hjertene som skrev den ned og den har uanede dybder i seg som har en tendens til å berøre våre egne uanede dybder av den grunn at menneskenes hjerter er forbausende like til alle tider, de tenker og føler under den samme sol.

Musikkens røtter. Alonso Mudarra, Joan Aranés og Cristobal de Morales figurerer her ved siden av en rekke anonyme komponister, samt en rekke bidrag fra den såkalt sefardiske musikktradisjonen etter eksiljøder som fant sitt bosted og en form for hvile under andre himmelstrøk enn sitt eget etter at de ble spredd og jaget ut fra det hellige land. Montserrat Figueras med den særegne stemmen, det er så mye glødende jord i den, framfører mange av sangene som de antakelig lød rundt føttene på den store Cervantes.

Vakker bok. Et sjeldent gesamtkunstverk, der selskapet, som er Savalls eget, har gjort alt for at det skal kjennes som et mesterverk man har i hendene. I boken blir man bare sittende og bla, den er så deilig å holde i hendene. Samtidig går musikken sin gang og skaper det den skal skape.