Berusende lysmaleri

Ikke alle av oss kjenner den flamske kunstmaleren Johannes Vermeer (1632-75) svært godt. Han var en lysets mester, og selv om han var en kjent størrelse i sin tid, ble han fort glemt etter sin død. Mange av maleriene hans ble tillagt Rembrandt fordi de beveget seg innenfor det samme lys-skyggespillet som Rembrandt ble så kjent for. Men rundt 200 år senere ble han trukket fram fra glemselen igjen, og særlig hans «Ung pike med turban» er blitt berømt der det i dag henger i Mauritshuis i Haag. Det er blitt kalt «Nederlands Mona Lisa» blant annet på grunn av pikens uutgrunnelige blikk som hun retter mot maleren.

Fabulering.
Nå kan vi gjennom filmen Pike med perleøredobb få gleden av å fordype oss spesielt i opprinnelsen til dette bildet. Filmen bygger på Tracy Chevaliers bok Pike med perleøredobb, hvor Chevalier har fabulert over hvordan verket er blitt til. Filmskaperen Peter Webber har så gått løs på å gjenfortelle denne fabuleringen, og resultatet er blitt en fantastisk flott film, hvor nesten hvert opptak er et kunstverk i seg selv. Vermeer skildret livet i Delft på 1600 tallet gjennom sine portretter og bilder fra hverdagslivet, og gjennom denne historien blir vi kjent med livet slik det kunne ha artet seg denne gangen.

I filmen står kunstneren Johannes Vermeer sentral. Han er ung, dyktig, men forgjeldet og avhengig av sin svigermor. Hans kone føder ham stadig barn, men blir aldri sluppet inn i atelieret, for kunst skjønner hun seg ikke på. Det gjør derimot ungpiken Griet (Scarlett Johansson) som blir ansatt som hushjelp der. Vermeer oppdager hennes sans for farger og skarpe blikk for lys, og trekker henne mer og mer inn i arbeidet på atelieret. Hun blir også modell for et portrett av en pike i blå turban, hvor vi tydelig også kan se en flott perleøredobb.

Oscar-nominasjoner.
Filmen flyter rolig av sted, og dette er en av de gangene hvor man også må be publikum om å se spesielt på interiøret, fargene, lyset og arbeidsredskapene. Unge Scarlett Johansson som slo igjennom med et brak med Lost in translation, gjør her en ny frapperende innsats, og ligner den uutgrunnelige piken på maleriet til forveksling. Colin Firth (Den engelske pasienten) er så dynamisk og særpreget som man kan forestille seg Johannes Vermeer var i virkeligheten. Særlig disse to løfter filmen fremover med sitt samspill.

Piken med perleøredobb er blitt en vakker reise gjennom et kulturlandskap, samtidig som den gir et fengslende bilde av Delft på den tiden. Og så er det en fascinerende fabulering om hvordan et berømt kunstverk ble til. Ikke rart filmen skaffet seg tre Oscar-nominasjoner for blant annet foto, kostymer og design.