– Behøver forlaget stå inne for ideologiske agendaer i bøkene de gir ut, spør litteraturkritiker Kari Løvaas.
Hun er sterkt kritisk til at Verbum forlag trekker restopplaget av Selma Lagerlöfs Kristuslegender fra markedet på grunn av rasistisk innhold i en av novellene. «De vise menns brønn» skildrer tre vise menn, der av en dem er en «tykkleppet neger». Han blir velsignet av Jesusbarnet og blir til en «vakker, hvit mann».
– Det er latterlig å trekke hele boka på grunn av dette. Kristuslegender er en klassiker, sier Løvaas.
Det er latterlig å trekke hele boka på grunn av dette. Kristuslegender er en klassiker
— Kari Løvaas, litteraturkritiker
– Skal vi makulere Bibelen?
Hun synes det er en vanskeligere problemstilling i barnelitteraturen, der man for eksempel har redigert ut ordet «negerkonge» fra Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe. I litteratur for voksne kan man ikke redigere ut uønskede ord og skildringer, mener hun. Å makulere restopplaget av Kristuslegender synes hun er overilt.
– Skulle man liksom makulere Bibelen fordi Paulus fordømmer homofili? Skal man ikke lese Paulus-brevene av den grunn? Man må anlegge den samme historiske bevissheten i møte med Lagerlöfs verk som i lesningen av Bibelen, sier Løvaas.
Litteraturkritikeren som er bosatt i Sverige, viser til at det finnes problematiske fordommer i en rekke verdenslitterære tekster, også i andre verk av Lagerlöf.
– Sånt finnes jo i veldig mange store litterære verk. Man kan ikke la være å gi dem ut av den grunn. Skal man ikke kunne lese Kjøpmannen i Venedig fordi det finnes en ond og antisemittisk skildret pantelåner der? Jeg begriper ikke at Lagerlöfs bok blir trukket.
– Dårlig lesning å kalle teksten rasistisk
Løvaas synes ikke Kristuslegender trenger noe forord som veileder lesere. Hun synes at forlaget burde kunne stole på at leserne selv klarer å lese kritisk.
– Forfattere er ikke alltid tvers igjennom kloke og rettenkende. Men at svarte skal kunne helbredes er neppe Selma Lagerlöfs store sak, sier Løvaas.
Hun viser til Jeremia 13,23 i Bibelen, der det står «Kan en fra Kusj (red.anm. afrikansk land) skifte sin hud eller en leopard sine flekker?» I Lagerlöfs novelle står det om den tykkleppede vismannen at ingen gadd å høre på ham, fordi de mente at det aldri var kommet visdom fra Etiopia.
– Det er folks fordommer som gjør at de ikke lytter til mennenes visdom. De vise mennene nekter selv barnet i krybben sine gaver. De må ydmykes for å forstå hvem barnet er. Dette er en kompleks fortelling om opphøyelse og fornedring, om virkelig visdom som ikke har med hudfarge å gjøre, sier Løvaas. – Poenget i novellen er ikke helbredelse, men Kristi makt til å forvandle mennesker. Lagerlöf var påvirket av sin tid, men det er en dårlig lesning av teksten å kalle den rasistisk.
Hun mener at folk heller får engasjere seg antifascistisk mot rasisme enn å makulere enn tekst som uansett finnes tilgjengelig.
– Man må velge sine kamper, sier den norske litteraturkritikeren.
At svarte skal kunne helbredes er neppe Selma Lagerlöfs store sak
— Kari Løvaas, litteraturkritiker
Oppfordrer til kommentert utgave
Teologen Halvor Moxnes mener på sin side at det er riktig av Verbum forlag å trekke Lagerlöfs bok fra markedet.
– Det man eventuelt burde gjøre, er å ha en kommentert utgave. Da kan man forklare tankegangen i samfunnet på starten av 1900-tallet da Lagerlöfs bok først kom ut. Ikke slippe den ut som god fisk i dag, sier Moxnes.
Teologen har selv skrevet om en tilstøtende problemstilling i boken Svarte kong Baltasar, der en svart kong i en julekrybbe i Tyskland ble oppfattet å ha rasistiske trekk.
– Er beskrivelsene i Lagerlöfs bok rasistiske?
– Ja, i vår tid vil vi opplagt vurdere dem som rasistiske.
Han mener at boken uredigert eller ukommentert kan gi Lagerlöf et dårlig rykte.
– Hun er en kjent og kjær forfatter også for barn. Jeg skjønner og synes at det er riktig å trekke den med de holdningene den representerer, sier Moxnes.
Teologen er likevel tydelig på at han ikke mener at vi kan eller bør eliminere klassikere.
– Spørsmålsstillingen kommer likevel opp når man trykker bøkene på nytt. Da kan boken utstyres med et for- eller etterord.
– Drastisk handlemåte
Leder av Forfatterforeningen, Bjørn Vatne, synes spørsmålet er vanskelig. Grunnprinsippet i foreningen er at man ikke er glade i historisk revisjonisme. Han ser heller ikke det store skadepotensialet i Lagerlöfs novelle.
– Det som er synd, er om boken på grunn av dette skal forsvinne fra markedet. Det har et vel så stort skadepotensial som ordene som står der. Hvis boken ikke blir erstattet med en ny utgave, er det veldig beklagelig, sier Vatne.
– Jeg synes makulering er en drastisk handlemåte.
---
Selma Lagerlöf
- Svensk forfatter (1858-1940) som fikk Nobelsprisen i litteratur i 1909, og som er kjent for bøkene Gösta Berlings saga (1891) og Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (1906/7) (kilde: Store norske leksikon).
- Kristuslegender er en bok med noveller over Jesu liv, «skapt med utgangspunkt i både kanoniserte og apokryfe evangelier, samt katolske helgenlegender. Her er blant annet legender som «Den hellige natten» og «Rødstrupen». En bok like velegnet for høytlesning som for stille leseglede i sofakroken.» (Kilde: Bibel.no)
---
