Slik husker vi Ole Paus: Ga trøst til kreftsyke

Anne Helene Løvaas

Vår eldste sønn hørte mye på Ole Paus sine sanger da han var syk med dødelig hjernesvulst. Han hørte blant annet «O bli hos meg» og «Som en storm skal det bli». De betød mye for ham og gav mye trøst fram til han døde i 2007. I forbindelse med gjenåpning av Sagene kirke i 2010 var vi på gratiskonsert med Ole Paus. Da applausen stilnet og Ole Paus fikk en stor blomsterbukett smøg jeg meg inn i sakristiet hvor Ole Paus satt alene. Jeg takket ham og fortalte ham hvor mye det betød for sønnen vår før han døde, spesielt med disse salmene. Ole Paus fikk tårer i øynene og takket for tilbakemeldingen. Så gav han meg blomsterbuketten hvoretter jeg smøg meg ut i kirken igjen og prøvde å skjule blomstene.

Yngve Kvistad, kommentator

Unnfanget i embetsaristokratiet, født inn i borgerskapet, pint under samnorsken; korsfestet som «norsk visesangs enfant terrible» allerede i 1968, fôr ut på landeveien, kom derfra igjen for å dømme levende og åndsdøde i Paus-posten, revyer og ramsalt satire. (Fra minneord i VG)

Oddbjørn Johannessen

De Paus-sangene som først festet seg hos meg da jeg «oppdaget» ham på 70-tallet, var noen av dem som handlet om utenforskap og marginaliserte menneskeskjebner. Sterke tekster med vakre melodier: «Kajsas sang», «Jacobs vise», «Merkelige Mira».

Anita Dalmo Moltubak

CD sammen med Oslo Kammerkor fra 1998, med sangen «Som en storm», betyr mye for meg! Hans frimodighet og klare bekjennelse gjør sterkt inntrykk. Han nærmest ler og fryder seg over å slå fast : «.. han ser meg», og «jeg er ikke redd for å reise …» overbevisende! Eneste gang jeg har hørt han live på «gølvet» var i en vernet bedrift, der han blant maskiner og stående, arbeidskledde mennesker, fremførte en av de sterke, tydelige og humoristiske visene til stor applaus!

Britt Tørring

Ingen har sunget «O bli hos meg» så sterkt og ekte som Ole Paus gjorde det. Jeg hadde sunget og hørt sangen utallige ganger før, men hans tolkning satte seg i hjerterøttene. Glemmer heller ikke Ole Paus med venner i Borggården under Olavsfest i 2013. Takk for det du formidlet.

Vidar Kristensen

Sankthansaften i år ble jeg sittende ved siden av Ole Paus på en middag i Trondheim. Vi var der i anledning konserten «Himmelske toner gjennom 1000 år» i Nidarosdomen dagen etter. Vi pratet om ulike ting, blant annet om «Pausposten», de skillingsviseaktige kommentarene til aktuelle begivenheter som Paus laget i 1977. Så sang vi sammen sangen om attentatet mot bokhandelen Oktober i Tromsø, som jeg har kunnet siden Ole Paus lanserte den. Men mest av alt snakket vi om salmer. Litt seinere på dagen (etter) gikk vi sammen fra hotellet til øvingslokalet. Ole Paus bar gitarkassa i høyre hånd og den venstre la han om skulderen min. Handa hans ble på skulderen min hele veien fram. Den hundre meter lange spaserturen kommer jeg til å huske lenge, lenge.

Lisbeth Torsvik Gieselmann

Fra barndomstida minnes jeg særlig Paus-posten med sine satiriske låter knytta til aktuelle nyheter. Minnes da særlig sangene om Lars Gule, om Sylvia Rafael, om fru Galtung Haavik.... Jeg var ei lita jente, men lærte meg flere sanger utenatt. Som voksen ble det framfor alt Ole Paus sin spesielle måte å synge «O bli hos meg» på som gjorde dypt inntrykk, for ikke å snakke om «...det begynner å ligne et liv, dette her. Det begynner å ligne en bønn!»

Jan Gossner

Fra minnekonserten i Oslo Domkirke 30. juli 2011, der Maria Mena først sang «Mitt lille land» av Ole Paus. Neste sanger var Ole Paus selv som kom med en ny, sterk innbydelses-sang «Kom hjem!», om å «komme hjem» til Frelseren. Det er en gammel vekkelsessang som han hadde «flikket litt på». Mens de fleste prøvde å synge noe som kunne trøste oss, våget Ole Paus å synge til terroristen! I sendingen brukte NRK flere av glassmaleriene i Domkirken som ga en sterk understreking av budskapet i teksten.

Kari Bremnes, artist

Ole var en av de få artistene som hadde konserter i Svolvær i ungdomstida mi. De gjorde voldsomt inntrykk. Jeg kunne store deler av katalogen utenat, kan fremdeles, og etter konsertene var det nachspiel hjemme hos Jack Berntsen, visegruppa Lovisas far. Vi klemte oss sammen i den lille blokkleiligheten på Storøya. Magiske kvelder. (Fra Instagram)

Sigvart Dagsland, artist

Da han var på sitt mest satiriske på midten av 80-tallet tenkte Erik Hillestad og jeg at vi måtte ta litt igjen, og skrev den (så vidt meg bekjent) eneste nidvisen om ham, Ole P. Den når nok ikke ham til knærne en gang, men det var et realt forsøk. Da han fikk høre den, så han bare på meg og utbrøt: «Så mange trompeter, og bare på meg …» Så lo vi. Jeg kjente ham ikke godt personlig, men er dypt takknemlig for at han fantes, og for at det er så mye igjen etter ham. (Fra Facebook)

Pål A. Berg

Første gang jeg hørte hans versjon av «O bli hos meg». Hans raspende, hudløse stemme og radbrekking av salmens intonasjon/setningsmelodi/pauser som gav nytt liv til de gamle, velbrukte ordene i en salme jeg trodde jeg kjente. Enestående. Glemmer det aldri.

Kirsten Bjelvin

Når han sang salmen «O bli hos meg». Nesten uten sangstemme, men med et uttrykk og en innlevelse som rørte meg.

Else Hanna Tendø

Det var mai 1999. Jeg hadde blitt brystkreftoperert i januar med påfølgende etterbehandling av cellegift og stråling. Nå lå jeg mye på sofaen med store smerter fra brannsår etter strålebehandlingen. Daglig lyttet jeg til Ole Paus´ CD Det begynner å bli et liv, det begynner å ligne en bønn, som vi nettopp hadde fått i hus. Sangene ga meg trøst, ro – og HÅP, uansett hvordan fortsettelsen ville bli.

Åge Sommer

Ole Paus’ salmer griper oss. Dessuten «Min kone Turid som jeg kaller Tusjen» selv om han ikke kjente min venninne Turid fra Harestua, som hele visen passer på.

Henning Winge

Ole Paus-minne: At han leser boka si om Josef på TV.

Jan Eggum, artist

Da jeg hørte Oles første plater, så var det så latterlig bra. Det var en opplevelse av en annen verden. Jeg tenkte at jeg hadde to valg: Enten å bare legge vekk gitaren, slutte med musikk og finne på noe annet – eller å jobbe for harde livet. Ole inspirerte meg til det siste, og det er jeg takknemlig for (Fra Dagbladet)

Odd Aurebekk

Mitt personlige minne om Ole Paus er fra 30. oktober 2019 i Kristiansand Domkirke. Da møtte jeg en helt annen side av hans allsidige begavelse. En norsk tekst bygd på den latinske rekviem-messen, der både alvoret og aktualiten i dette stoffet kom helt til sin rett. En både enkel, storslått og personlig tolkning som var verdig det rommet det ble fremført i. Musikken var av Marcus Paus, og både han og faren var til stede i kirken.

Inger Lise Rypdal, artist

Han virket trøstende på folket, og var veldig flink med ord. Ole var veldig empatisk, og han var helt fantastisk å være rundt (Fra tv2.no)

Arne Lauvhjell (årgang 1947)

Det var konsert i Drangedal kyrkje før jul 2009. Vi møttest i dåpssakristiet før konserten, med kaffi og snittar, Ole Paus, presten (eg) og kyrkjetenaren. Prat om felles kjente frå 1970; kyrkjetenaren som var «gammal rocker», fekk prøve gitaren hans. Flott konsert, med «Fortellingen om Josef», og «Det begynner å bli et liv», (singel og album 1998) som mitt høgdepunkt.

Espen Eckbo, komiker og skuespiller

Helt siden jeg som liten lo frydefullt og forfjamset av balladen om far som denget mor i en sofa fra IKEA, har Ole Paus vært til stor inspirasjon. Han kombinerte infam frekkhet og varme på en måte som gjorde ham både kul og folkelig. (Fra VG)

Rune Larsen, artist

Jeg ble kjent med Ole på slutten av 80-tallet. Jeg var en stor beundrer, ikke minst for hans uvilje til bli plassert i bås. Da Lollipop skulle på sin første landsdekkende turné spurte jeg Ole om han ville skrive alle mellomstikkene i forestillingen. Jeg var ikke særlig optimistisk, Ole og Lollipop var kanskje ikke en kombinasjon som var det mest naturlige man kunne tenke seg. Men Ole sa «Ja, det gjør jeg gjerne. Jeg har også vokst opp med Connie Francis». Det ble stor suksess, men det jeg er mest stolt av er avslutningsmonologen han skrev. Der brukte han for første gang en setning som nærmest ble udødelig. «60-årene forsvant, Så kom 70-årene, 80-årene, 90-årene OG VI FIKK ALT – MEN DET VAR OGSÅ ALT VI FIKK» (Fra Facebook).

Anita Hegerland, artist

Ett av de hyggeligste minnene jeg har sammen med deg er da du, jeg og Lars Lillo-Stenberg ble hyret inn av en stor, norsk bedrift for å opptre for dem og fløyet til Danmark. En veldig hyggelig tur. På kvelden skulle vi opptre. Det var så sterkt og så utrolig fint da du og Lars kom opp og spilte og koret for meg på refrenget på «Hvis jeg var en fugl», min første singelutgivelse og store hit fra 1969. En gåsehudopplevelse. (Fra Instagram)

Vi sto som lydige søndagsskolebarn rundt og lyttet

—  Oddrun Rosnes

Oddrun Rosnes

Jeg vet ikke helt om jeg skal velge «Innerst i sjelen», «Hvem kommer til meg», «Mitt lille land» eller historien om Josef. Den siste opplevde jeg live da jeg en advents-lørdag for noen år siden gikk innom Tveitasenteret. Der satt Ole Paus så engasjert og fortalte om Josef som om det hele spontant dukket opp i ham. Vi sto som lydige søndagsskolebarn rundt og lyttet og så alle bildene han malte for oss. Hvem andre enn Ole Paus kunne se Josef så troverdig fra innsiden? Takk for raus deling av sannhet, visdom og god folkeskikk!

Trygve Skaug, artist

Andreas Viestad, kokk og matjournalist

En gang ga jeg Ole Paus en kompliment for dressen sin. «Den er fin», sa jeg. «Den er din», sa han. «Det var ikke sånn jeg mente det», sa jeg. «Men det var sånn jeg mente det», sa han. «Du kan få den» Så vi gikk inn på naborommet, byttet klær og kom ut igjen på festen, jeg med en elegant italiensk dress, han med en hullete brun genser.

Erling Kagge, forlegger

Ole var verdens mest sjenerøse og lojale venn. Savnet etter ham blir dypt og bredt. Når det gjelder boka vil vi vurdere veien videre sammen med familien. (Fra Dagbladet. Paus planla å i ut en «poetisk selvbiografi» på Kagge forlag. Boka «For en mann» skulle egentlig komme i november)

Jeg er ikke redd for å dø

—  Ole Paus til VG

Øyvind Rønning, musikkanmelder

Ole hadde for vane å skrive dem (sangene. red.anm.) i studio, mens musikerne måtte vente. (Fra minneord i Dagbladet. Rønning er far til Jon Niklas Rønning, som parodierte Paus og hold konserter med ham)

Herborg Kråkevik

Jostein Sandsmark

Takk for klemmen, Ole. Takk for varme ord da jeg frøs som mest. Gå i fred og møt paradis med glede. (Fra Facebook)

Erik Hanstad, tidligere ordfører i Elverum

Han har betydd mye for oss. Han har vært her mye, og vi har blitt veldig glad i han Ole. Vi er på fornavn med han omtrent halve byen. (Fra NRK. En gate i Elverum er oppkalt etter Paus. Han bodde i byen i tre år av barndommen.)

Trond Løberg

Ole Paus var en unik og fabelaktig tekstforfatter og formidler som har satt dype spor i det norske folk. Han ble bare bedre og bedre med årene, ikke minst når det gjaldt tekstene. Men han begynte også bra. Jeg hørte han første gang på konsert på Gjerpen ungdomsskole der jeg gikk i 1973. Jeg lærte meg hans sang «Leieboer» som var min første solofremførelse på ungdomsleir året etter. Siste gang jeg hørte han var på Sommer-Oase i Fredrikstad for noen få år siden. Han leverte veldig bra. (Fra Facebook)

Da jeg var liten hadde jeg en veldig klar og fin stemme. I dag er den nok preget av lite søvn, mye røyk, kaffe og drikke

—  Ole Paus til VG

Jonas Gahr Støre, statsminister

Ole Paus har vært en folkekjær visesanger gjennom et langt liv – med stor musikalitet, samfunnsengasjement og humor i mange uttrykksformer, fra revy til egne utgivelser og samarbeid med mange ledende kunstnere i norsk kulturliv. (Fra VG)

Håvard Sporastøyl

Jeg var kulturvert i Asker kirke da Ole Paus og Inger Lise Rypdal holdt julekonsert i 2011. Ole Paus bandt sangene sammen med fortellinger fra juleevangeliet med særlig fokus på Josefs rolle. Det var så elegant gjort at jeg under nedriggingen etter konserten tilbød ham å komme og holde juleprekenen i kirken på julaften. Det hadde jeg selvsagt ikke myndighet til, men han lo og sa han skulle tenke på det. Jeg tror han kunne gjort en strålende jobb! Han hadde en unik formidlingsevne. (Fra Facebook)

Åse Kleveland, artist, politiker

Den produksjonen han har hatt, har vært et eventyr. Jeg kan ikke tenke meg noen annen som kan vise til noe sånt. Han var en språkkunster som skrev alt fra det mest poetiske til det mest brutale – når han ønsket å slå til skikkelig. (Fra Dagbladet)

Asbjørn Bakke, kommentator

Og så hadde han denne stemmen. Skadeskutt og vindskjev som en kråke i storm, men like fullt med sjel nok til at det er mulig å påstå at Ole Paus var vår største soulsanger. Det var definitivt nerve i hans sang. (Fra Aftenposten)

Vera Elisabeth Sandmo Andersen

Første gang jeg hørte ham synge «O, bli hos meg», trodde jeg det var en parodi, for han sang ikke så «pent» som det jeg var vant til. Men før han hadde sunget ferdig, hadde jeg oppdaget at dette var en veldig vakker salme. Takket være Ole Paus’ inderlige måte å synge på.

Lubna Jaffery, kulturminister

Vårt lille land har mistet en stor kunstner, ja, en som på sin helt egen måte har vært med på å gjøre oss til et «vi» her i landet. Han var modig, han pirket i oss, og samtidig satte han inderlig vakkert ord og tone på mange av de ømmeste, såreste og innerste følelser vi har. (Fra NTB)

Anna Alver

UNGDOMSHELT

Fra naboleiligheten hørte jeg

en særegen stemme

synge Store gutter gråter ikke for sånt

Om og om igjen

Det var naboen som digget

Jeg fikk komme på besøk

og digge sammen med ham

Jeg vet ikke hva den sangen handler om

men jeg liker den, sa han

Selv ble jeg så inspirert

av en sang av Paus

at jeg kalte mitt første manus

Gløden i min sjel

Så begynte jeg på Skrivekunstakademiet

og lærte meg til å sette

mer nøytrale titler