Onsdag presenterte Statistisk sentralbyrå ferske Kostra-tall, som blant annet byr på innsikt i nordmenns kirkevaner i 2022.
Tallene viser en drastisk nedgang i antall besøkende på gudstjenester i Den norske kirke (DNK) sammenlignet med før pandemien. Også deltakelsen på julegudstjenester har dalt markant siden før pandemien.
Det er ikke bare gudstjenestene som taper terreng. Også kulturlivet i kirka opplever nedgang.
- I 2022 var det totalt 613.688 besøkende på konserter og andre kulturarrangementer i regi av menigheten. Det er en nedgang på nesten 30 prosent sammenlignet med «normalåret» 2019, da det samme antallet var 873.589.
- Også besøkstallet på kulturarrangementer i regi av andre enn menigheten følger det samme mønsteret. I fjor talte man i alt 626.074 besøkende på slike arrangementer. Det var en nedgang på nesten 26 prosent sammenlignet med 2019, da besøkstallet var 842.166.
Tore Dvergastein, kulturrådgiver i Tunsberg bispedømme, mener det ikke holder å skylde på strømpriser og kalde kirker.
– Kulturfrivilligheten har fått seg et skudd for baugen. Man er avhengig av brannvakter og folk i døra, men tilbakemeldingene fra både kulturutvalg og arrangører er at det det er vanskeligere å finne folk enn før.
[ Drastisk nedgang i besøkende til gudstjenester ]
«Stuegris-syndromet»
En drøy måned med koronabegrensninger preget riktignok fjorårets første måned, men 12. februar 2022 gjenåpnet Norge fullstendig. En måned tidligere beskrev Ragna Sofie Grung Moe, kulturrådgiver i Bjørgvin bispedømme, en slags uro for fremtiden: «Jeg vil ikke bruke ordet bekymret, men vi er spente på om folk kommer tilbake på kulturarrangementene våre».
Og magefølelsen viste seg altså å være berettiget: I 2018 var det 177.000 besøkende på samtlige konsert- og kulturarrangementer i menigheter i Bjørgvin. I 2022 var tallet 143.000. Til gjengjeld var det bare 22 færre arrangementer i 2022 enn i 2018.
– Dette er det samme som de fleste kulturarrangører opplever. Vi har blitt vant til å holde oss mer hjemme. Er det stuegris-syndromet det heter? Jeg merker det for meg selv – det skal mer til at jeg går ut enn før, sier Ragna Sofie Grung Moe i dag.
Vi har blitt vant til å holde oss mer hjemme. Er det stuegris-syndromet det heter?
— Ragna Sofie Grung Moe, kulturrådgiver i Bjørgvin bispedømme
Skal kirka komme seg opp av sumpen, mener kulturrådgiveren fra Bergen at en mer spisset profil er noe av nøkkelen – og minner om at less kan være more.
– Kanskje bør vi ha færre arrangementer, og sikre verdi fremfor volum. Vi må også være bevisst på hva som er våre kjennetegn – hva har kirka å tilby i forhold til andre? Fremfor å prøve å gjøre det alle andre gjør, må vi rendyrke våre kvaliteter og det genuine ved det vi tilbyr, sier Moe.
---
Kostra
- Kostra – en forkortelse for kommune-stat-rapportering – er en database med informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet.
- Alle norske kommuner og fylkeskommuner sender inn tall fra sine tjenesteområder til Statistisk sentralbyrå (SSB) – som samler og presenterer tallene.
- Kostra-tallene skal gi pressen, innbyggere, kommunesektoren og staten informasjon om det meste av kommuners og fylkeskommuners virksomhet.
---
Kjernemenigheten må jobbe
DNKs 11 bispedømmer har hver sin kulturrådgiver, som siden 2011 har arbeidet for å øke kulturaktiviteten i landets folkekirker. Pandemien stakk kjepper i hjulene for et blomstrende arbeid. Antallet kulturarrangementer i kirkene steg fra 11.888 i 2012 til 14.315 i 2019.
Tore Dvergastein i Tunsberg mener mange menigheter har hatt nok med å komme seg opp å stå igjen etter flere pandemiår.
– Den demotiverende følelsen av å måtte utsette prosjekter gjentatte ganger, har satt spor. Det å reise seg etter det vi har vært gjennom, og få tilbake fellesskapet på sitt beste, krever mye innsats av en kjernemenighet.
Selv om Tore Dvergastein vil vokte seg for å forklare nedgangen med uhåndterbare størrelser som som eksempel prisvekst, mener han like fullt at det påvirker folks hverdag.
– Det er en kjensgjerning at kultur er konjunkturavhengig. Med økte strømpriser og økte matvarepriser, er det vanskeligere å prioritere kultur.
Det er ikke bare tynnere i kirkebenk-rekkene. Korene i Den norske kirke opplever også tydelig nedgang i antall medlemmer. Mot i alt 33.000 kormedlemmer fordelt på voksen-, barne- og familiekor i 2019, var antallet syngende drøye 28.000 i 2022.
[ Se oversikt: Disse sangene brukes mest i begravelser ]
Mener kirkemusikere må prioriteres
I Stavanger bispedømme var fjorårets besøkstall omtrent 20 prosent lavere enn i 2019. Kulturrådgiver Ragnhild Halle bemerker at en av bispedømmets største kirker – Stavanger domkirke – har vært stengt for restaurering siden mai 2020.
– Til vanlig er det mange arrangementer i Domkirken. Sankt Petri kirke er også ganske full av aktivitet, så vi har ikke klart å flytte alt dit. Samtidig opplever Karmøy prosti vekst i både arrangementer og besøkende, sier Halle.
Hun mener forklaringene er mange, men finner at aktiviteten er høy i menigheter som har utdannede kirkemusikere i fulle stillinger. I Karmøy økte antall besøkende med 33 prosent fra 2019 til 2022. Det forklarer Halle med at mange av menighetene i prostiet har 100 prosent kirkemusikerstillinger.
– Det har bidratt til at de har rekruttert dyktige musikere som igjen gir gode resultater. Det handler om både kompetanse og tid. Det gjør det ikke bare lettere å gjøre ting selv, men også å være i dialog med det allmenne kulturlivet. Vi må jobbe aktivt med å styrke ressursene til kirkemusikkfeltet. Der det er dyktige musikere, er det høy aktivitet, sier hun.
– Generelt kan man si at det må jobbes aktivt for at folk skal ha lyst til å komme.
