I synagogen i Oslo står det ni toraruller i skapet. En ligger tildekket framme på lesepulten. Selv om alle ikke er i like god stand, utgjør rullene en spesielt rik samling og regnes som synagogens og menighetens høyest skattede gjenstander. De er dekket til med fløyelskjoler og pyntet med kroner og skjold i sølv.
Alle rullene er fra tida før 2. verdenskrig. Flere av dem er over hundre år gamle, og historien bak flere av dem har gått tapt. De fleste stammer trolig fra de land jøder forlot før de kom til Norge på 18- og tidlig 1900-tall.
De seks torarullene som tilhørte den andre jødiske menigheten i bydelen Grønland, ble ødelagt av nazistene.
Fotoforbud
En av dem er en gave fra den jødiske kvinneforeningen i 1917.
Michael Gritzman løfter av teppet som dekker torarullen som ligger på lesepulten, og henvender seg til fotografen.
– Du får ikke lov å fotografere den åpne toraen. Problemet er at fotografiet vil komme i avisen som folk kaster etter å ha lest den, og det er ikke lov å kaste tekster med det skrevne gudsnavnet, sier han.
Nylig kunne Dagens Nyheter i Sverige fortelle om en 34 år gammel svensk-egyptisk mann som ville tenne på Toraen utenfor Israels ambassade i Stockholm. Kanskje var det en trykket bokversjon han tenkte på, siden han fortalte at han hadde en i bokhylla. Han angret seg. I et felles jødisk opprop etter brenningen av Koranen i Sverige, ble det vist til Heinrich Heines kjente ord fra 1821: «Der hvor bøker brennes, vil også mennesker blir brent.»
– Vår tragiske europeiske historie har lært oss at bokbål ofte er starten på å normalisere hatet mot en gruppe i samfunnet, heter det i oppropet.
Michael Gritzman er prosjektleder for Informasjonstiltak mot antisemittisme. Veiviserprogram, skolebesøk, kurs for studenter, podkaster og film er tiltak i regi av Det mosasiske trossamfund (DMT) som bidrar til å bekjempe antisemittisme og andre fordommer. Redskapene er dialog og kunnskap.
Graver ned bøker
For jøder er skriften så avgjørende at om det så gjelder en slitt gammel bønnebok, så kaster du den ikke. Du tar vare på den. På Jødisk Museum i Oslo har de også en torarull. I arkivene bevarer de bønnebøker som inneholder påtegninger fra den som eide boka.
– I et hjørne på den jødiske gravlunden graver vi ellers ned gamle bøker, forteller Gritzman.
Dersom det oppstår en minste feil med teksten, kan torarullen ikke brukes i gudstjenesten. Den må repareres for igjen å bli koscher. Da må man tilkalle en sofer, gudfryktige menn som har gått en lang læretid.
For 15 år siden innså menigheten i Oslo at ikke alle torarullene var i god stand. To skrivere fra Israel kom til Oslo og gjorde arbeidet.
– Er det bare en enkelt bokstav som skal rettes, kan vår overrabbiner Michael Melchior gjøre det. Som ung utdannet han seg til skriver, forteller Michael Gritzman.
Hengivne skrivere
De fem Mosebøkene inneholder 304 805 bokstaver. Med fjærpenn og et spesielt sort blekk, kopieres teksten på pergamenter som er preparert dyrehud. Til en rull kan det gå med mellom 60 og 80 pergamenter. Skinnene sys sammen med sener. Skribenten markerer rette linjer før han går i gang.
– Når vi forteller elevene at ingen skal berøre rullen, henter vi fram pekeren som vi bruker til å følge teksten, forteller Marianne Kohn, og viser fram en sølvforgylt, liten pekestokk.
---
Tora
- Toraen er jødedommens helligste religiøse tekstsamling. Den omfatter de fem Mosebøkene.
- Det har aldri blitt skrevet en torarull i Norge.
- I Norge finnes det toraruller i synagogene i Oslo og i Trondheim. I Jødisk Museum Oslo og på HL-senteret er det utstilt en torarull.
- Å kopiere en tora kan kreve ett års arbeid.
- Prisen på en torarull er rundt en halv million kroner.
---
Jødisk tradisjon forteller at Moses skrev 13 ruller, en til hver av Israels stammer og en til Paktens ark. Den trettende rullen ble lagt der for at man siden ikke skulle kunne omskrive eller forfalske skriften.
En robot kan fullføre en tora på kort tid, men en slik vil ikke blir brukt. Hver bokstav og særlig de som inngår i navnene på Gud, må skrives med innlevelse og hengivelse til tekstens innhold. En robot vet ikke hva hengivelse er.
Esters bok
Før en sofer begynner å kopiere, må skribenten markere linjene på pergamentet med små riller. Illustrasjoner eller kunstneriske dekorasjoner er forbudt. Bokstavene er nøyaktig kopiert med hver minste tøddel på plass i vakker kalligrafi. Mange av bokstavene har også en liten krone.
– Dette er en råtekst, her er ingen pausetegn, sier Gritzman.
Fra et lite veggskap har han funnet fram en rull med Esters bok. Den kan vi fotografere fordi det er den eneste av de bibelske bøkene der Guds navn ikke er nevnt. Tanakh er ordet for hele skriftsamlingen som også er kjent som Det gamle testamente. Den ligger også på lesepulten.
– Vi leser også små avsnitt fra den, forteller han.
Ofte blir Gritzman spurt og da svarer han at jo, han leser ofte i Bibelselskapets oversettelse av Det gamle testamente. Aller helst bruker han imidlertid en av de to danske oversettelser.
Cecilie Philipson er skoleansvarlig ved synagogen.
– Da min 12-årige hadde sin bat mitzva i høst, leste hun Noahs ark fra den danske oversettelsen. Hun syntes ikke det var lett, forteller hun.
Finner toraer
En av rullene i Oslo kom etter krigen. Historien sier ikke noe om hvor den er fra, men de ble funnet i krigsruiner på kontinentet. Toraer var igjen etter menigheten som var tilintetgjort. Slike funn ble fordelt på menigheter i andre land.
– Min teori er at den var helt ny da den kom hit. Den er dobbelt så tung som de andre, og er kanskje menighetens fineste, sier Gritzman.
I 2015 ble det funnet en Tora i synagogen i den tyske byen Amberg. Den var datert til 1792 og hadde tilhørt synagogen i Sulzbach der den hadde overlevd både en bybrann på 1800-tallet og novemberpogromen i 1938. Rullen ble restaurert for 45.000 euro av offentlige midler, og Angela Merkel var til stede da en sofer føyde til de åtte siste bokstavene i Riksdagen i Berlin for to år siden. Torarullen er nå i bruk i synagogen i Amberg, siden synagogen i Sulzbach i dag er et museum.
I 2016 fikk synagogen i Biella i Italia tilbake sin rull etter at den ble funnet i universitetsbiblioteket i Bologna. Den regnes som verdens eldste komplette Tora-rull. Karbondateringer viser at den er skrevet en gang mellom 1155 og 1225.
Men ikke alle funn er til å stole på. Den amerikanske rabbineren og toraskriveren Menachem Youlus startet den veldedige organisasjonen Save a Torah. Han kalte seg selv «den jødiske Indiana Jones» og hevdet å ha funnet ruller i krigsgraver i Øst-Europa og i en konsentrasjonsleir. Rullene som han hadde overtatt etter nedlagte synagoger i USA, videresolgte han til stive priser. I rettssaken som ble reist mot ham innrømmet han å ha diktet opp historiene og brukt mye av de innsamlede midlene privat. Han ble idømt fire års fengsel.
[ Bygdestriden som endte med en kirke i ruiner ]
