Mener fellesrådene blendes av «gutteroms-musikerne»

– Vi kan ikke akseptere at kirken foretrekker lavere utdannede folk i musikerstillinger, enten av økonomiske årsaker, eller fordi de tror at de som har lært seg å spille piano på gutterommet fungerer bedre i menigheten.

Det sier Thor Henning Isachsen, forbundssekretær i Creo, forbundet for kunst og kultur. Creo organiserer også et flertall av kirkemusikerne, og Isachsen roper nå varsku med tanke på det faglige nivået på kirkemusikken i Norge.

– Systemet er for svakt, konstaterer han, og etterlyser blant annet en veileder for hvordan Fellesrådene skal forestå ansettelser.

Vi møter dessverre ofte en provoserende lemfeldighet når det gjelder synet for verdien av utdanning.

—  Thor Henning Isachsen, forbundssekretær i Creo

Dette sier utlysningene

«Organist» er ikke en beskyttet tittel, og hovedtariffavtalen til KA Kirkens arbeidsgiverorganisasjon, vitner om at personer som ansettes som organister kan ha svært ulik kompetanse – med dertil ulikt lønnsnivå.

Tjenesteordningen for kantorer, som er vedtatt av Kirkerådet, setter krav om bachelorutdanning hos yrkesgruppen. Men dette gjenspeiles ikke nødvendigvis i stillingsutlysningene:

• En undersøkelse fra KA, publisert i 2017, viste at 36 prosent av stillingsutlysningene satte krav om utdanning i henhold til tjenesteordningen. 23 % krevde kirkemusikalsk utdanning, mens 41 prosent hadde uspesifisert utdanningskrav eller ingen utdanningskrav.

• Vårt Land har gjennomgått kirkemusiker-utlysningene som per 1. februar ligger ute på kirkejobb.no. Her tar seks av sju menigheter forbehold når det gjelder utdanningskravet. Selv om det under overskriften «Kvalifikasjoner» etterlyses folk med musikkutdanning, står det deretter setninger av typen «Søkere som ikke har relevant utdanning, men praksis blir også vurdert,» eller «Utdanningskravet kan dispenseres».

Ifølge gjeldende hovedtariffavtale er startlønnen til en organist uten utdanning 331.400 kroner, mens startlønnen til en organist med mastergrad ligger på 536.200 kroner.

[ Trodde de markerte støtte til Trond Giske – ble innmeldt i Ap ]

– Master lønner seg ikke

Selv om det er mangel på folk med kirkemusikkutdanning i Norge, sier Isachsen at utlysningene legger opp til at kandidater med utdanning kan forbigås, og han mener arbeidsgiver i mange tilfeller mangler syn for at utdanning er viktig:

– Det finnes en holdning der ute om at «alle kan drive med musikk.» Men dette står i klar motstrid med både hovedtariffavtalens krav til utdanning, og Den norske kirkes ambisjon om å knytte til seg best mulig kvalifiserte folk i alle stillinger, sier Isachsen, som selv er utdannet kirkemusiker.

Isachsen forteller at Creo ved flere anledninger har henvendt seg til fellesråd som ved utlysning og ansettelse ikke har lagt vekt på kirkemusikalsk utdanning. Men selv der fellesrådet lyser ut en stilling med kvalifikasjonskrav etter tjenesteordningen, vil ikke nødvendigvis lang utdanning svare seg for søkerne, forteller han:

– Kommer det en søker med mastergrad, kan arbeidsgiver med utlysningsteksten i hånd si at «det har vi ikke etterspurt». Masterutdanning lønner seg dessverre ikke alltid.

For tiden bistår Creo en kirkemusiker som har fått permisjon for å ta videreutdanning. Men her har arbeidsgiver lagt inn et forbehold om at kirkemusikeren ikke får søke om lønnsforhøyelse etterpå.

---

Kirkemusikk

• Tidligere denne uken omtalte Vårt Land ansettelsen av domkantor i Nidaros. Prosessen får hard kritikk av orgelnestor Jon Laukvik. Han mener personlige hensyn hadde større vekt enn faglige hensyn da kandidatene til stillingen ble vurdert.
• Fagforeningen Creo roper nå varsku om kirkemusikkens stilling i Norge. De mener systemet er for svakt med tanke på å sikre et høyt musikalsk nivå ved ansettelser.

---

Klare krav til prester

Vårt Land omtalte nylig prosessen rundt ansettelse av ny domkantor i Nidarosdomen. Orgelprofessor Jon Laukvik var kritisk til hvordan Trondheim kirkelige fellesråd hadde vektlagt faglige ferdigheter i ansettelsesprosessen. Han reagerte på at svært meritterte kirkemusikere ikke hadde fått anledning til å presentere seg.

Det var daglig leder i Nidarosdomen som foreslo ansettelsesprosessen og leverte innstillingen til fellesrådet. Hun forklarte til Vårt Land at hun hadde fulgt samme praksis som ved tidligere ansettelser, og at de ikke hadde vurdert å hente inn ytterligere ekstern ekspertise. Dermed besto komiteen som foresto prosessen av seks lokale personer samt en ekstern ekspert.

Når det gjelder prester finnes det nasjonale retningslinjer for hvordan ansettelsesprosesser skal foregå. Flertallet av prestene er ansatt i Den norske kirke som eget rettssubjekt. Og i denne arbeidsgiverlinjen finnes et personalreglement som sier at utdanningskravene ikke kan fravikes, og som skisserer hvordan ansettelsesprosessen skal foregå.

[ Laukvik: «Når Kirken blir gjort til et kulturhus, skjer det også noe med kirkemusikken og dens posisjon» ]

– Ikke solid nok

Hovedavtalen mellom KA og arbeidstakerorganisasjonene regulerer hvordan fagforeningen skal involveres i ansettelsene. Men formuleringene er for vage, mener Isachsen.

Fellesrådene har heller ikke felles personalreglement slik Den norske kirke har.

– Det faglige er derfor betydelig svakere sikret i «fellesrådslinja» enn når det gjelder for eksempel prestene. Det vi kunne ønske oss, er en felles veileder fra KA som skisserer hvordan ansettelsene skal foregå. Her bør det for eksempel være et minstekrav at man knytter til seg en fagperson med kirkemusikalsk kompetanse i en ansettelsesprosess, og når det gjelder domkantorstillinger, burde man kanskje trekke inn flere eksterne, sier Isachsen, og konstaterer:

– Dette er ikke et solid nok system når det gjelder å ivareta et høyt faglig nivå på norsk kirkemusikk, sier han, og minner om at organistene også har som oppgave å ivareta svært dyre instrumenter, nemlig kirkeorglene.

[ Her er årets kirkemusikalske høydepunkt ]

Ansvarspulverisering

Isachsen mener det er en grunnleggende utfordring at mange aktører har ulik myndighet innen dette feltet, og at de snakker for lite sammen. Gjennom tjenesteordningen er det Kirkerådet som sier noe om hvilket utdanningsnivå kirkemusikere bør ha. Videre er det høyskolene som fastlegger innholdet i kirkemusikerutdanningen. I tillegg kommer arbeidsgiver og KA, som sitter med økonomien.

– Dermed pulveriseres ansvaret, sier Isachsen, men mener likevel én aktør sitter med tungen på vektskålen når det gjelder kirkemusikkens fremtid:

– Det er arbeidsgiverne som per i dag i størst grad legger premissene. Og her møter vi dessverre ofte en provoserende lemfeldighet når det gjelder synet for verdien av utdanning.