– Å befolke sin ensomhet med liv. Jeg synes det er fint sagt. Det er det man gjør når man skriver, sier Niels Christian Geelmuyden.
Hvem er sitatets opphavsmann? Forfatter Geelmuyden rekker ikke utdype: Fotografen vil ha ham i en ny positur. Geelmuyden reiser seg fra sakkosekken der han pleier å skrive, sakkosekken på roterommet i huset med rosa karmer på Tjøme. Nå skal de ut i skjærgården. På med hatt og Fretex-frakk.
[ – Bildene påvirket abortavstemningen ]
Å befolke sin ensomhet med liv. Det er det han gjør, forfatteren som er aktuell med boka Skrivekunstens hemmeligheter. Geelmuyden befolker i alle fall spalter og sider og bøker med liv. I årtier har han vært en av Norges mest profilerte portrettintervjuere. Kjent for snert og ironi, og en provokasjon i ny og ne.
Som den gangen i førjulstida i 1988, da Geelmuyden som 27-årig journalist publiserte debutboka si: Et godlynt portrett av den omstridte presten Børre Knudsen, famøs for å storme abortklinikker med kors og dukker og ketsjup. Bukkeblod utenfor Stortinget.
Boka kom som en overraskelse.
For Knudsen snakket om Gud. Geelmuyden med hvermann.
Knudsen var konservativ kristen. Geelmuyden ateist.
Men den unge hovedstadsjournalisten hadde latt seg imponere av den Troms-baserte fembarnsfaren på femti. Såpass mye at det som startet som et Morgenbladet-intervju endte som bok.
Møtet med presten skulle stake kursen ut for Geelmuydens livsprosjekt. Og endre synet hans på abort.
---
Niels Christian Geelmuyden (f. 1960)
- Journalist, forfatter og skrivekursholder oppvokst i Lysaker i Bærum.
- Kjent for 37 bøker, språklig snert og mer enn 600 portrettintervjuer av berømte nordmenn.
- Utdannet statsviter ved Universitetet i Oslo og kystartillerist ved Befalsskolen.
- Bokdebuterte i 1988 med Børre Knudsen-biografien En prest og en plage.
- Bor med kona på Tjøme i Vestfold og Telemark. To voksne barn.
- Aktuell med boka Skrivekunstens hemmeligheter: Lær å skrive levende (Cappelen Damm).
---
Barnlige lyst
– Jeg innså at graderingen av menneskeverd alltid utgjør et problem. Begynner du å sortere mennesker ut fra utviklingstrinn, hudfarge, inntekt eller andre tilfeldige kriterier, da har du det gående, sier Geelmuyden i dag.
Før han møtte Knudsen, hadde Geelmuyden ingen sterke meninger om abort. Men 27-åringen lot seg overbevise og fascinere av presten som på 80-tallet var Norges mest omstridte. I Balsfjord ble den unge journalisten tatt imot i ei vinterkald hytte uten strøm.
– Men Knudsen hadde en varme og humor jeg ikke var vant til. Og han var mye mer kunstner enn jeg trodde. Jeg ante ikke at han var regnet som en av de beste salmedikterne i sin tid, sier han.
Knudsen var poet. Geelmuyden journalist.
Knudsen brant for Ordet. Geelmuyden for ordet.
Knudsen trodde på barnet i mors liv. Geelmuyden på livet i språket: ordspill, lek og ap.
Ild og rim og barnlighet.
De to fant tonen:
Som om den ene nynnet «O Gud med din glede», før den andre stemte i: «Og barnlige lyst».
– Så du noe av deg selv i Knudsen?
– Ja, jeg gjorde kanskje det, jeg ser noe av meg selv i alle. Det imponerte meg at han kjempet såpass iherdig for en sak han var dømt til å tape. Og det er tappert, uansett, sier Geelmuyden.
Begynner du å sortere mennesker ut fra utviklingstrinn, hudfarge, inntekt eller andre tilfeldige kriterier, da har du det gående
— Forfatter Niels Geelmuyden
---
Børre Knudsen (1937–2014)
- Prest oppvokst i Langesund, Oslo og Bergen. Utdannet ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
- Sogneprest i Balsfjord i Troms fra 1971. Salmedikter, flyktningarbeider i Tyskland og Benediktinerkloster-residerende i Nederland.
- I studietiden jevnlig kirkegjenger i den russisk-ortodokse menigheten i Oslo, og samtalepartner med menighetslederen fader Therapon Hümmerich.
- Fradømt presteembetet i 1983. Da retten til selvbestemt abort ble vedtatt i 1978, nektet Knudsen å få lønn og åpne brev fra staten.
- Kjent for abortdemonstrasjoner med presten Ludvig Nessa. Helte bukkeblod over seg foran Stortinget og inntok abortklinikker.
---
Bukkeblod og ikkevold
Abortargumentasjonen var fundert på prinsipper ateisten kunne relatere til: Samfunnet var i ferd med å teknokratiseres, menneskene i ferd med å bli brikker.
– Det handlet om en dehumanisering av livene våre. Og det gjorde inntrykk, jeg følte at det var en kjerne av humanisme i ham, sier forfatteren.
Geelmuyden understreker at har forståelse for kvinner som har opplevd Knudsen som inhuman og sårende. Samtidig er han opptatt av at han ikke oppfattet Knudsen som kvinnefiendtlig: Presten hevdet kvinner, like mye som fostre, var ofre for norsk abortpraksis. Knudsen og makker Ludvig Nessa gikk aldri inn til kvinnene som skulle opereres; de blokkerte inngangen for legene.
[ Abortfortellinger på utstilling ]
Og prestens engasjement strakte seg langt utover abortsaken, oppdaget den unge journalisten.
I debutboka En prest og en plage kan vi lese om Knudsens klosteropphold i Nederland og tid som flyktningarbeider i Vest-Berlin. Videre om da Knudsen kledde seg ut som ortodoks prest, og da han ba paven i Roma løse Luther fra bannet.
– Et varmt portrett av en ytterliggående prest som sammenlignet norsk abortpraksis med jødeutryddelse, og datidens Norge med Hitler-Tyskland. Forstår du at det var kontroversielt?
– Knudsen prøvde på en ikkevoldelig måte å orientere folk om det han opplevde som drap på de uskyldigste og minste. Da synes jeg det er rart å anse virkemidler som ketsjupdukker og bukkeblod som ekstreme tiltak. Det har jeg aldri hatt forståelse for, sier Geelmuyden.
Det er for lite rom for alle minoritetsoppfatninger
— Forfatter Niels Geelmuyden
Føler seg utstøtt
Knudsen-biografien fikk gode kritikker. Den solgte godt; forlaget trykket et nytt opplag. Presten selv lo side opp og side ned. Men i en 2014-utgave av boka beskriver Geelmuyden stengte dører etter bokdebuten:
«Ved å skrive en sympatisk bok om en av Norges mest forhatte personer, skulle jeg i praksis melde meg ut av det gode selskap», skriver han i forordet. Forfatterens arbeidsforhold skulle tidvis minne om «livsrammene til dissidenter i totalitære stater», mener han.
Videre: Forfatterkarrieren kom «virkelig skjevt ut», og «(V)itner har i ettertid fortalt at jeg ble utelukket fra journaliststillinger jeg søkte med den begrunnelse at jeg hadde skrevet en begeistret bok om Børre Knudsen».
[ Kritikere hyller Børre Knudsen ]
Forfatteren er fremdeles stolt av boka, og understreker at han ikke vil sutre. Etter debuten har han publisert 37 bøker, og blitt tildelt flere litteraturpriser. Den nye boka – og de åtte forrige – er utgitt på Cappelen Damm, Norges største forlag.
– Når du har feil meninger i noen spørsmål, finnes det dører som lukkes for alltid. Det skjedde nok med den boka, men det visste jeg ikke om da jeg skrev den, sier Geelmuyden i dag.
– Mange vil si at Børre Knudsen er den trangsynte. Vil du snu det på hodet, og si at det er samfunnet som er for trangt for en som Knudsen?
– Ja, samfunnet er for smalt på mange måter, og ytringsrommet er avtagende. Det er lite rom igjen til motstemmer, og det rammer oss alle.
– Ett aspekt er meningsytring, et annet er tro, og det å ha konservativ tro. Er det for lite rom for det òg?
– Ja, det er for lite rom for alle minoritetsoppfatninger. Vi får en slags ekstremisfisering, det blir nisjer og ekkokamre som forer seg selv med falske nyheter.
Når du har feil meninger i noen spørsmål, finnes det dører som lukkes for alltid
— Forfatter Niels Geelmuyden
Det andre synspunktet
Geelmuyden nevner klima- og vaksineskeptikere som eksempel. Forfatteren mener den manglende åpenheten han ser, også gjelder Børre Knudsens abortståsted. Om de siste årenes abortdebatter sier han:
– Det er jo rart, for de fyller studioet med fire mennesker som er for abort. Det finnes ikke rom for det andre synspunktet, at abort er en gradering av menneskeverd.
Geelmuyden mener flere journalister må tørre å gi spalteplass til upopulære meninger. Eller som han sier: Den fjerde statsmakt skal gi de avmektige en stemme – ikke bare eliten.
– Dette er noe av det mest alvorlige som skjer, og det kan være med på å ødelegge demokratiet. Jeg tror det har vært med på å skape Trump. Kanskje har han rett i at mediene i USA betjener makten og eliten? Hvis pressen gjør det, er løpet kjørt. Da er det ikke noen vits med aviser, så alvorlig er det.
Skriv, sans, lev
Geelmuyden på sin side mener hans prosjekt er det motsatte: «Å presentere den andre versjonen.» Å undersøke det, og de, som er annerledes. Slik staket Knudsen-biografien ut kursen for Geelmuydens livsprosjekt; det har han skjønt i ettertid. Den forhatte presten som framsto sympatisk, ble avløst av kritiske bøker om moderne matproduksjon, drikkevarer og avtagende fruktbarhet blant jordas store artsgrupper.
Da han ble nyretransplantert, skrev han kritisk om pilleprodusentene som leverer medisinene han tar hver dag. De fleste bøkene har skapt rabalder.
Jeg skulle jo egentlig bli diplomat. Men det ville blitt skandale, for jeg har brukt hele voksenlivet på å skape konflikter
— Forfatter Niels Geelmuyden
– Jeg skulle jo egentlig bli diplomat. Men det ville blitt skandale, for jeg har brukt hele voksenlivet på å skape konflikter, sier han.
Den nyutdannede statsviter Geelmuyden forsøkte nemlig å bli tatt opp til aspirantkurset. Han kom ikke videre. Ikke vet han hvorfor.
– Det er mulig de vektla at jeg hadde begått et narkotikaran på Lysaker Apotek som 15-åring, sier han med glimt i øyet.
Det var lørdag etter 17. mai i 1976 at Geelmuyden og to kamerater trakk i fektemasker og spurte farmasøyten: «Unnskyld, men har dere LSD?» Guttegjengen havnet i varetekt. De slapp snart ut.
Liv og leven fra barnsben, altså: Den nye boka Skrivekunstens hemmeligheter: Lær å skrive levende handler om nettopp dette: Skriv, sans, lev; bort med dødkjøtt og klisjeer. Ja til rytme, nærhet og dramatikk.
– Det er viktig at det skal kunne være morsomt å skrive, sier han.
I boka skriver Geelmuyden at ordspillene skyldes en «barnslighet eller kryssordglede». Mange ordspill er dermed dårlige, forklarer han. De gode derimot, er ikke bare dekor: De sier noe vesentlig om hva de beskriver. Boktitlene Spermageddon og Pillebefinnende tjener som eksempler.
Jeg har mer enn nok med å leve én gang. Det er litt grådig at man skal kreve mer enn ett liv
— Forfatter Niels Geelmuyden
Vantro hjem
Geelmuydens bøker er proppfulle av sitater, også fra Bibelen. Men det har ingenting med tro å gjøre. Tvert imot.
– Jeg kommer fra et vantro hjem, og måtte finne skriftsteder selv. Det er en av grunnene til at jeg ble skrivende, sier han.
Unge Niels klippet sitater og visdomsord fra aviser og blader. Han limte dem i bøker og sparte på dem.
– Du søkte en sannhet?
– Ja, det er deilig å ha noe å navigere etter i livet.
Og fyrtårnet han navigerer etter, er stadig gudløs humanisme.
– Jeg har mer enn nok med å leve én gang; det er utrolig at man ble født. Det er litt grådig at man skal kreve mer enn ett liv. Dét er en grådighetskultur, sier Geelmuyden.
Grådighet og overforbruk vil han ha seg frabedt. I jula er ingen av familiens gaver verdt mer enn en femtilapp. Derimot kan presangene være verdt så mange timer og dager avsenderen måtte ønske.
– Men ingen er perfekte. Det hjelper ikke å være prest, sier han.
Selv er han vegetarianer. På julaften spiser han nøttestek.
– En skuffende side ved presteskapet og kristenheten er at de ikke akter skaperverket høyere. At den organiserte dyremishandlingen av kyllinger, griser og laks ikke gjør større inntrykk på kristne mennesker, sier han.
En skuffende side ved presteskapet og kristenheten er at de ikke akter skaperverket høyere
— Forfatter Niels Geelmuyden
Villdyrene
Å befolke sin ensomhet med liv: Hvem er sitatets opphavsmann? Billedkunstner Henri Matisse, ifølge Geelmuydens nye bok. Den modernistiske kunstneren snakket om hva han gjorde når han malte. Med karakteristiske knallfarger og utemmede kontraster: Matisse var en fargenes og kontrastenes mann – nesten som en ateistisk Børre Knudsen-sympatisør. Som en narkotikaranende diplomat, en statsviter med rosa vinduskarmer, en pillepoppende pilleskeptiker. En trist humorist.
– Hvordan ble du så morsom?
– Humor kommer ofte som følge av sorg, sier Geelmuyden.
Faren døde da Geelmuyden var 28.
– Men i realiteten var han som død femten år før det.
Pappaen var rusmisbruker. Og suicidal; det hendte han truet med å drukne seg. Niels’ gutterom lå vegg i vegg med badet. Som 12-13-åring hørte han badekaret fylles. Det fosset, det dampet; barndommen forduftet.
Også Knudsens far døde da sønnen var ung: 18 år.
Brått voksne, begge to. Et savn etter lek og leven.
Uansvarlig barnlighet, utemmede knallfarger. Matisse var såkalt fauvist. Fauves: Fransk for «villdyr». Bukkeblod! Spermageddon!
Jeg kommer fra et vantro hjem, og måtte finne skriftsteder selv. Det er en av grunnene til at jeg ble skrivende
— Forfatter Niels Geelmuyden
Geelmuyden mener vi har to typer folk: De som styres fra utsiden, og de som styres fra innsiden. De som er styrt fra utsiden er gjerne politikere og konsernsjefer, folk omgitt av utvalg og rådgivere som bestemmer hva de kan si og gjøre.
– Og så er det den gruppen mennesker som styres fra innsiden. Som Pushwagner for eksempel, som ikke tenker så nøye over hva andre mener. Og Børre Knudsen, kanskje.
– Og deg?
– Ja, kanskje også meg.
