Kultur

Louvre vil ha en avdeling for kristen kunst

RELIGIØS KUNST: Louvres nye direktør vil gjenopplive planene om å opprette en egen avdeling for bysantinsk og koptisk kunst. – En måte å ufarliggjøre religioner på, sier kunsthistoriker.

«Det er en fantastisk samling som fortjener en avdeling i seg selv.»

Dette sier den nyutnevnte direktøren for museet i Paris, Laurence des Cars, i et intervju med radiokanalen France Inter. Der annonserer hun at Louvre planlegger å åpne en ny avdeling viet til bysantinsk og koptisk kunst. Des Cars blir for øvrig 1. september i år den første kvinnelige Louvre-direktøren siden museet ble innviet i 1793.

---

Louvre

  • Museet ligger sentralt i Paris.
  • Det er det mest besøkte kunstmuseum i verden, med besøkstall på 10,2 millioner i 2018.
  • Ble innviet som museum i 1793.
  • Rundt 38 000 gjenstander er utstilt.
  • Blant de mest kjente verkene er Leonardo da Vincis Mona Lisa, antikkens Venus fra Milo og Théodore Géricaults Medusas flåte.
  • Kunsten er delt inn i åtte avdelinger.

(Kilde: Store Norske Leksikon)

---

Nåværende direktør for Louvre, Jean-Luc Martinez, hadde i 2014 ansett opprettelsen av en kristen avdeling som unødvendig på dette tidspunktet. «Sammen med Kulturdepartementet bestemte vi oss for at opprettelsen av denne avdelingen ikke hastet», uttalte han til avisen La Croix i 2014. I 2019 skal han likevel ha fremmet idéen om å opprette en egen avdeling for bysantinsk kunst.

Bust of Byzantine Empreror Theodosius II 

Louvre

Islamsk avdeling

I 2012 fikk Louvre en ny avdeling for islamsk kunst. Denne skulle, ifølge tidligere og nå avdøde president Jacques Chirac, skape større forståelse for islam i Vesten. Chirac hadde ytret et sterkt ønske om en islamsk fløy i Louvre siden 2001.

Jacques Chirac

I 2010 etterlyste den daværende presidenten Nicolas Sarkozy en egen avdeling dedikert til østlig kristen kunst. Den skulle supplere avdelingene for egyptisk, romersk, gresk og islamsk kunst som allerede finnes i Louvre. Henri Loyrette, som den gang var direktøren for Louvre, støtten Sarkozys ønske. Konservatorer i Louvre fremmet da sin skepsis til om kunst i det hele tatt bør deles inn basert på religioner. Loyrette beroliget konservatorene og svarte at samlingen og avdelingen skulle baseres på sivilisasjoner, på kristne kongedømmer som politiske enheter.

Den kristenkonservative politikeren Christine Boutin argumenterte i 2014 også for at det var på tide at bysantinsk og koptisk kunst ble viet like mye vekt som islamsk kunst. Hun anklaget Louvre-direktøren Martinez for å legge ned planene om en avdeling for bysantinsk og koptisk til fordel for en islamsk fløy, på et tidspunkt der «østlige kristne mer enn noen gang er ofre for forfølgelse.»

Nicolas Sarkozy

Konservator for koptisk kunst i Louvre, Marie-Hélène Rutschowscaya, uttalte også den gang at «de dramatiske hendelsene vi nå opplever i Midtøsten og Øst-Europa bør oppmuntre oss til å være mer oppmerksomme og utvikle varige kulturelle forbindelser.»

Mange gjenstander

Museet sitter på rundt 10.000 koptiske og 1000 bysantinske og post-bysantiske gjenstander. Kun 500 koptiske gjenstander er utstilt sammen med samlingene til det romerske Egypt, nær de nye rommene dedikert til islamsk kunst.

Det å markere noe som spesielt religiøst har man ikke vært så opptatt av tidligere.

—  Kristin B. Aavitsland

Når det gjelder bysantinske og post-bysantinske verk, er bare 250 utstilt, og disse er spredt rundt over i museet. Den tidligere direktøren for Louvre, Henri Loyrette, hadde planer om å stille ut 500, eller dobbelt så mange, og å gruppere dem i ett rom.

– Å stille ut hele verden

– Det å markere noe som spesielt religiøst har man ikke vært så opptatt av tidligere, når museene først ble etablert, sier Kristin B. Aavitsland, kunsthistoriker og leder for Det norske instituttet i Roma.

Ifølge Aavitsland har de store museene som Louvre og British Museum tradisjonelt delt inn gjenstandene og kunsten kronologisk og geografisk.

– Man deler de inn etter epoker, og om det er italiensk, spansk, eller tysk for eksempel. Denne måten å stille ut kunst på er veldig etablert.

Aavitsland

Aavitsland sier at man har behandlet ikke-europeisk kunst på samme måte, og at Louvre har store samlinger som ble til da Frankrike ble en stor kolonimakt.

– Det var en ambisjon om å stille ut hele verden.

Religioner i fokus

Louvre er ikke det eneste museet som har en egen avdeling for islamsk kunst, også British Museum åpnet i 2018 The Albukhary Foundation Gallery of the Islamic world, der det stilles ut forskjellige gjenstander og kunst fra den islamske del av verden. Flere museer har også egne avdelinger for bysantinsk og koptisk kunst.

– Er man opptatt av å stille ut religiøs kunst på museum, kan det være en måte å ufarliggjøre religioner på. Det blir veldig temmet uten konteksten. Kunsten blir hermetisert, og ute av sin funksjonelle kontekst.

Å stille ut religiøs kunst på museum kan være en måte ufarliggjøre religioner på.

—  Kristin Aavitsland

Aavitsland trekker paralleller til vår egen historie, og hvordan middelalderkunsten i Norge ble bevart på 1800-tallet. De beste eksemplene på dette er stavkirkene våre.

– Motivasjonen som lå til grunn for å bevare middelalderkunst var fortidsvern, men også temming av folkereligiøse praksiser som ikke passet inn i den protestantiske staten. De representerte levninger fra katolsk tid.

Islamsk påvirkning

I februar i fjor oppstod det en annen debatt om religiøs kunst knyttet til en utstilling i Louvre. Utstillingen skulle tematisere bulgarsk kunst, og tanken bak utstillingen var å fremme den islamske påvirkningen på kristen kunst. Bulgarske eksperter protesterte mot det de anså som en unøyaktig fremstilling av bulgarsk kunst.

Louvre islam

Emmanuil Mutafov, direktør for Instituttet for kunststudier ved det bulgarske vitenskapsakademiet, argumenterte for at det nesten ikke hadde vært noen utvekslinger mellom muslimer og kristne i denne perioden som utstillingen dekket. «Islams innflytelse på kristendommen i Bulgaria er indirekte, sporadisk og begrenset», skal han ha sagt til den bulgarske TV-kanalen bTV.

«Et hån og en fornærmelse»

Den bulgarske ortodokse kirken hadde på sin side nektet å låne ut objektene som skulle stilles ut i Louvre, fordi de mente at gjenstandene ikke måtte tas ut av kirkens bevaringssted og tas med til utlandet med mindre det var ment for pilegrimsreiser.

Partiet Bulgarias Nasjonale Bevegelse (VMRO), som er en del av den høyrenasjonalistiske alliansen til den bulgarske regjeringen, beskrev utstillingens utgangspunkt om å vektlegge islams innflytelse på kristendommen som et «hån» og en «fornærmelse».

Louvre bekreftet den gang at utstillingen var avlyst, uten å utdype noe mer, ifølge magasinet ARTnews.

Les mer om mer disse temaene:

Sarah Hervé

Sarah Camille Hervé

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur