– Jeg var ikke den eneste som psykisk ikke kunne klare presset. Og om vi ville si ifra om at det ble for mye, fantes det ingen å henvende seg til, sier Iben Skaarup til Vårt Land.
Den danske studenten ble tatt opp i prestisjetunge DR (Danmarks Radio) Pigekoret i 2014, etter å ha sunget i flere elitekor.
Pågående oppgjør
En kor-opprulling ryster for tiden dansk kulturliv. Danske medier melder om langvarig maktmisbruk, manipulasjon og seksuell trakassering av korets unge, kvinnelige sangere. Dirigent for Nidarosdomens jentekor, Anita Brevik, fortalte Vårt Land at hun kjenner til lignende hendelser i norske kor, mens korforsker Dag Jansson mente at også respekterte ensembler i Norge har «ulykkelige sangere, lik i grøfta».
I et debattinnlegg i den danske storavisen Politiken forteller Skaarup hvordan prestasjonsjaget og presset i DR Pigekoret gjorde henne syk. Hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus med alvorlig depresjon etter de intense forberedelsene før den første storkonserten med koret.
Vi må kunne verne om hverandres helse selv om vi er på høyt kunstnerisk nivå.
— Iben Skaarup
– Vi må kunne verne om hverandres helse selv om vi er på høyt kunstnerisk nivå. Man kan ikke ha en kultur der man ikke sørger for at andre har det bra, sier hun.
---
Maktmisbruk i kor
- I Danmark har Politiken og Ekstra Bladet avslørt flere tiår med maktmisbruk og seksuell trakassering i landets mest prestisjefylte kor, DR Pigekoret.
- Tidligere medlemmer av koret, som Iben Skaarup, beskriver et elitemiljø preget av frykt for å melde fra om eventuelle overtramp og vanskeligheter.
- I Norge forteller både Anita Brevik, dirigent i Nidarosdomens jentekor, og korforsker Dag Jansson at maktmisbruk finner sted i norske kor også.
---
Etterspør endring
Skaarup etterspør tydeligere regelverk og rutiner for varsling i danske kor, og kommunikasjonslinjer for å ta opp problemer som ikke bare er kunstneriske.
– Jeg ønsker dette for dem som kommer etter meg, at de skal ha et sted å gå, noen å snakke med, sier hun.
Til Vårt Land opplyser DR at koret i dag har varslingsrutiner, med en oversikt over hvem koristene kan henvende seg til. Disse kom etter at Skaarup sluttet i koret, som en utvidelse av jentekorets håndbok fra 2015.
Dansk Musiker Forbund er landets største fagforening for musikere, og organiserer danske kor. De har ingen overordnede varslingsrutiner for korene.
«En lukket verden»
Skaarups Politiken-innlegg ble publisert like før samme avis avslørte maktmisbruk og gjentatte seksuelle krenkelser i DR Pigekoret mellom 2001 og 2010. Selv har Skaarup ikke opplevd seksuell trakassering, men kjenner seg igjen i fryktkulturen.
[ Kor under korona: – Det betyr egentlig alt ]
I innlegget sitt beskriver hun elitemiljøet som en «inngrodd, lukket verden», der koristene konkurrerte om å vise hengivenhet til koret. Koristen med minst fravær ble hedret hvert halvår, skriver hun.
På toppen kom egne prosedyrer for å stille spørsmål under korøvelser: Før de stilte spørsmål i plenum, skulle koristene tenke gjennom hvorvidt tvilen kun gjaldt dem selv, eller var relevant for andre. Slik oppsto en kultur preget av frykt for å gjøre feil, spørre om hjelp og dele betenkeligheter, mener Skaarup. Hun kaller det problematisk at «skammen og skylden over å ikke prestere, ble internalisert».
– Man turte ikke si ifra, fordi det var en ære overhodet å være medlem, sier hun.
Lignende erfaringer
Konsekvensen av å ikke prestere, var å bli prioritert bort, mener den tidligere elitekoristen. Skjebnen slike korister led, var å havne utenfor det verdifulle sosiale fellesskapet – og spotlighten på scenen.
Etter debattinnlegget har Skaarup blitt kontaktet av et tjuetalls danske korister. Vårt Land har sett og lest meldingene. De kommer fra ulike kor, men deler lignende erfaringer. Innspillene deres tok hun med seg da DR inviterte henne til et møte. Hun møtte DR Pigekorets nåværende dirigent Phillip Faber og administrasjonssjef Lene Nordin.
[ Kor og koronastøtte: Synger ut etter lang tids abstinens ]
– Målet mitt for møtet var ikke å fortelle min historie, men å konstruktivt drøfte hva man kan endre på i danske kor. Jeg presenterte innspillene fra koristene som har kontaktet meg, og DR virket lydhøre, sier hun.
DR Pigekoret gjort tiltak
Veien videre er uklar. Skaarup er informert om at DR Pigekoret hadde en plenumssamtale med koristene etter debattinnlegget.
Henrik Bo Nielsen er direktør i DRs kultur- og ungdomsavdeling, og legger ikke skjul på at fortellingene fra DR Pigekoret har gjort dypt inntrykk.
– Siden perioden koristen beskriver, har vi gjort et større arbeid for å sikre et trygt miljø i koret, sier Henrik Bo Nielsen til Vårt Land.
Blant tiltakene rikskringkasteren har iverksatt, er ekstern konsulentbistand, møter med korister og foreldre, og innlemming av en adferdskodeks i jentekorets håndbok. Videre viser DR-direktør Nielsen til den eksterne advokatgranskingen de bestilte i mai, like før dansk presse publiserte avsløringene om seksuell trakassering. Resultatene kommer i juli.
Norge: Ingen standardiserte varslingsrutiner
I Norge er korene løsere organisert enn i Danmark, opplyser generalsekretær Marianne Bremnes i Norges Korforbund. Forbundet representerer og organiserer mer enn 1.000 norske kor.
[ Vårt Land har kartlagt seksuell trakassering i misjonsorganisasjonene ]
Mens danske dirigenter får lønna si fra en offentlig pott for voksenopplæring, ansetter norske kor stort sett dirigenten selv. Norske kor er organisert som selvstendige organisasjoner i Brønnøysundregistrene.
– Korene er selvstendige enheter også når det gjelder varsling. Vi har ikke et varslingssystem hos oss, men en rådgivende instans som rådgir i vanskelige saker, sier Bremnes.
Etisk regelverk
Generalsekretæren understreker at hun forventer at medlemskorene tar tak i vanskelige saker når de oppstår, og ikke skyver dem under teppet. Korforbundet har et etisk regelverk som medlemskorene underskriver, og forplikter seg til å følge. Der står det blant annet at medlemmene har frihet til, og ansvar for, å ta opp kritikkverdige forhold.
[ Olaug Bollestad ønsker kristent metoo-oppgjør ]
– Jeg tar det som en selvfølge at norske kor ikke har en fryktkultur, at de jobber demokratisk og har en ledelse med tydelig retning, sier Bremnes.
Heller ikke Ung Kirkesang har standardiserte varslingsrutiner for medlemskorene. Opplæringen de gir unge korledere er normbasert, opplyser styreleder Ole Aleksander Østhassel. Men ved fullført ledertrening må ungdomsledere underskrive en erklæring der de forplikter seg til å ikke begå overtramp.
Dirigent: – Dette bør tas tak i
Idretts-Norge fikk på sin side standardiserte retningslinjer fra øverste hold etter metoo-debatten, melder Aftenposten. Norges idrettsforbund har egne retningslinjer for varsling samt en veileder.
Anita Brevik, dirigent for Nidarosdomens jentekor, mener standardiserte, overordnede retningslinjer bør på plass også i Kor-Norge.
– Dette burde kororganisasjonene absolutt ta tak i, både varslingsrutiner og etiske kjøreregler, sier hun.
Også professor Sigrid Røyseng ved Handelshøyskolen BI og Norges musikkhøgskole, mener varslingsrutiner kan være en idé.
– Men varslingsrutiner virker ikke, om man ikke har etablert et trygt miljø fra før. Det er lettere å varsle om man har en ledelse som sier tydelig ifra om at de ikke tolererer overtramp og maktmisbruk, sier hun.
Hun kaller det «klokt, moralsk lederskap».
– Men ikke alle ledere er moralske av natur?
– Nei, men i barne- og ungdomskor er det voksne involvert, som bør utøve moralsk mot og klokskap, sier Røyseng.
Og slikt kan læres, mener professoren.
–
Har du innspill, erfaringer eller fortellinger om norske kormiljøer? Ta kontakt med journalist maria.olerud/at/vl.no.
