– I korte trekk skyldes det at paragrafen er svært uklart formulert. Det er vanskelig å se hva slags grense paragrafen trekker opp, sier Carl Müller Frøland.
Han er idéhistoriker og blant dem som har engasjert seg for å fjerne straffelovens paragraf 185, den såkalte rasismeparagrafen. Den mener han gjør mer skade enn gagn, og begrunner det med at uklarheten kan lede til selvsensur.
– Den gjør at samfunnsdebattanter og andre som vil ytre seg, gjerne om kontroversielle og sensitive temaer som innvandring, kjønn og seksuell legning, holder tilbake meninger de har som ikke er straffbart å ytre, men som de tror er det fordi lovteksten er vag.
[ Én av tre nordmenn mener rasisme ikke er et problem i Norge ]
Vil godta rasisme
Om du kommer med en hatefull ytring kan du dømmes til inntil tre års fengsel. Straffelovens paragraf 185 beskriver en hatefull ytring som «det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen» på bakgrunn av blant annet hudfarge, religion eller seksuell orientering.
Samme uke som politimannen som drepte George Floyd ble dømt på alle punkter, presenterte Institutt for samfunnsforskning tall som tyder på at mange mener det må være lov å ytre rasistiske holdninger. Rapporten viser i hvert fall at én av fire mener det bør være greit å ytre rasistiske meninger i offentligheten så lenge det ikke oppfordrer til vold.
Carl Müller Frøland er blant dem.
– Ja, jeg mener det må være greit å komme med rasistiske ytringer. Både rent juridisk og i et ytringsfrihetsperspektiv mener jeg det bør behandles som meninger.
Idéhistorikeren, som for tiden holder på med en doktoravhandling om nazismen, er klar over at standpunktet er oppsiktsvekkende for mange, men mener det er fundamentalt å strekke seg langt i ytringsfrihetens navn. Også når det gjelder hatefull språkbruk.
– Jeg kan forstå at det kan være ubehagelig, men jeg kan ikke se at det nødvendigvis er mer ubehagelig enn det personer «fra andre grupper» kan bli utsatt for. Det er prisen vi må betale for en åpen samfunnsdebatt.
– Du har ganske annet ytringsklima å forholde deg til enn mennesker paragrafen er tenkt å verne?
– Jeg mener at det er prinsipielt galt å tenke gruppe fremfor individ. Vårt samfunn bør bare være basert på individrettigheter. Og opplevelsen av ubehag kan variere fra individ til individ uavhengig av hva slags grupper man tilhører. Jeg synes dessuten det er et element av nedlatenhet over denne inndelingen i sårbare og ikke-sårbare grupper. Det er noe stakkarsliggjørende over det, som om de «sårbare» ikke kan behandles som andre voksne.
[ – Debatten om rasisme blir kuppa av folk uten skoa på ]
Frøland bemerker at rasistiske vold, diskriminering og trakassering «selvsagt skal være straffbart», og sikres av andre lovtekster. Han mener derimot paragrafen som vil meninger til livs skaper det han omtaler som meningsforbrytere.
– Jeg mener det er uholdbart å ha en så uklar paragraf som innskrenker ytringsfriheten og skaper så stor usikkerhet.
– Mange er enige med deg i at den er uklar og bør tydeliggjøres. Kan den ikke forbedres fremfor å skrotes?
– Du kan ikke definere tilstrekkelig godt hva en «hatefull ytring» er for noe. Det er nemlig et subjektivt begrep. Lovgiver har påtatt seg et uoverstigelig definisjonsproblem. Dessuten: Hvis man mener det er farlig at det fremsettes hatefulle ytringer, hvorfor er dette farlig når det rettes mot noen grupper, men ikke mot andre? Det er et merkelig premiss.
– Da er det bedre å avskaffe hele paragrafen.
Foruroligende
Olav Østrem har nylig gitt ut boka Hatefulle ytringer, sprunget ut fra en idé om at vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av hets og sjikane.
– Mange vet ikke hva som er greit og ikke, og kan kanskje tenke at en enkel post i sosiale medier ikke har noe å si. Men omfanget kan fort bli større enn man hadde tenkt, sier han, og sikter til at innlegg lever sine egne liv gjennom deling.
Østrem, som er utdannet jurist, men jobber som journalist i Klassekampen, synes det er foruroligende at én av fire mener rasistiske ytringer er greit, og mener det vitner om at vi har et problem.
– Jeg som mange andre vil gjerne ha en tøff offentlighet der vi kan krangle så busta fyker om blant annet politikk og religion. Men når vi blir usaklige og går på person, har vi bomma. Vi må lære oss å skille mellom ytringer om emne og sak og ytringer om person og bakgrunn.
[ Slik diskuterer du med en rasist ]
Han minner om at den begrensningen av ytringsfriheten som paragrafen er, samtidig bidrar til å sikre og styrke ytringsfriheten for andre.
– Et av formålene med paragrafen er å forhindre at folk trekker seg tilbake. Det finnes mange som ikke tør å ta del i offentligheten fordi de der møtes av tøffe ytringer som handler om hvem de er, ikke hva de mener.
I tillegg til et generelt hardt ytringsklima, peker han på farene ved at vi oftest diskuterer med folk vi er enige med. Han tror det gjør at vi benytter hardere karakteristikker enn vi kanskje ellers ville brukt, samtidig som vi blir vant til å spisse argumentene og rope høyere for å nå frem.
– Mange opplever at de ikke kan ta del i den offentlige samtalen uten å få masse dritt som går på sin person. Det kan føre til en tilbaketrekning for enkelte grupper. Hva slags ytringsfrihet har vi hvis din ytringsfrihet gjør at andre ikke kan bruke sin?
[ Knallhardt ut mot Kamelen-dom: – Hva er ytringsfriheten verdt? ]
Flere spørsmål enn svar
Anki Gerhardsen sitter i den regjeringsnedsatte Ytringsfrihetskommisjon, som har i oppgave å undersøke hvordan det står til med ytringsfriheten i Norge. Gerhardsen forteller at kommisjonen blant annet har diskutert straffelovens paragraf 185, som hun mener er uhensiktsmessig diffus.
– Hva betyr hatefull? Hva betyr å forhåne noen? Hva er ringeakt? Hvis jeg sier at en navngitt leder for Jehovas vitner er med på å ødelegge sårbare menneskers liv, har jeg da forhånet noen? Hva er religionskritikk og hva er hatefullt?
Gerhardsen er full av spørsmål, og mener dagens formuleringer gir folk en uklar opplevelse av hva hat er og hvor grensene går. Hun mener man lett kan være rasistisk og samtidig holde seg innenfor lovteksten.
– Det handler bare om hvordan du formulerer deg. En uføretrygdet, litt enkel mann som taster hjemme i kjelleren kan bli dømt, men Den nordiske motstandsbevegelsen kommer til å klare seg. Om du tror at den kan ta knekken på rasismen, har man ganske store forhåpninger.
Samtidig som Gerhardsen ser ulemper med paragrafen, mener hun det som handler om rasisme er det mest opplagte. Hun mener ikke skroting av paragrafen er rett vei å gå.
– Å fjerne den i den polariserte offentligheten vi står i i dag, ville vært et uheldig signal.
