Kommentar

Floyd-drapet: Det er en kollektiv lettelse i USA, men lite håp om endring

USA: Da dommeren leste opp kjennelsen, brøt det ut jubel utenfor rettsbygningen i Minneapolis. Denne dagen vil bli husket.

Hele USA har ventet på kjennelsen i saken mot ekspolitimannen Derek Chauvin, som holdt George Floyd i et nakkegrep til han døde.

Drapet utløste protester over hele USA, millioner gikk til gatene og demonstrasjonene i fjor var de største på flere generasjoner.

I ni minutter og 29 sekunder ble Floyd holdt i et grep, hvor kneet til politimannen presset på nakken.

– Jeg får ikke puste, sa Floyd mange ganger.

Tirsdag kveld, norsk tid, ble Chauvin funnet skyldig på alle tre punktene han var tiltalt for. Juryen brukte bare ti minutter.

Hva slags konsekvenser kan kjennelsen få? Og vil den få betydning for andre, lignende saker i USA?

Noe har skjedd: Representantenes hus vedtok nylig et lovforslag om en politireform der blant annet halsgrep blir forbudt. Loven er til behandling i Senatet, og kalles «George Floyds lov».

Men en lignende lov gikk ikke gjennom det da republikansk-dominerte Senatet i fjor. Nå er det 50-50 mellom demokrater og republikanere, hvor Kamala Harris har dobbeltstemme. Men dette krever 60-40, og betyr at ti republikanske senatorer må overbevises. Det er langt fra sikkert, flere republikanere har uttrykt bekymring for at det vil gjøre politiets oppgaver enda vanskeligere.

Minst 14 delstater har vedtatt lover som forbyr nakkegrepet som førte til Floyds død.

Filmen som startet opprøret

18-åringen Darnella Frazier var et av vitnene i rettssaken. Hun sa at da hun så på Floyd, så hun sine svarte slektninger og venner.

– Når jeg ser på George Floyd, ser jeg på faren min, jeg ser på brødrene mine, fetterne mine, onklene, fordi de er alle svarte.

Det var hennes video av Derek Chauvin som holder George Floyd fast som først ble spredd og som nå, snart et år etter, er sett om og om igjen over hele verden. Videoen startet opprøret, protestene og fornyet støtte til Black Lives Matter-bevegelsen.

I rettssaken sa Darnella Frazier også at det er mange netter hun har unnskyldt seg til George Floyd for at hun ikke gjorde mer eller blandet seg fysisk inn i det som skjedde.

– Men dette handler ikke om hva jeg skulle ha gjort. Det handler om hva han skulle ha gjort, sa hun, om Chauvin, som satt bare noen meter unna i rettssalen da hun vitnet.

Filmene som viste at George Floyd ble drept, var en viktig del av rettssaken. Og at det i det hele tatt ble kjent.

Utløste store reaksjoner

George Floyd-saken skapte reaksjoner i hele verden i fjor, og førte til flere måneder med demonstrasjoner mot diskriminering og rasisme i USA. Millioner har tatt til gatene. Det var demonstrasjoner flere steder i verden, også i Norge.

Noen steder ledet det til vold, hærverk og plyndring. Denne saken preget den amerikanske valgkampen. Det gjorde også drapet på 26-årige Breonna Taylor i mars. Hun ble skutt under en politirazzia i sitt eget hjem.

Litt forenklet kan man si at Donald Trump og republikanerne kalte storbyer med demokratisk styre for lovløse på grunn av protester og hærverk, mens demokrater snakket om institusjonell rasisme.

Tillitkrise

Nye filmer fra politiets kroppskameraer, nye skyteepisoder med dødelig utfall i tillegg til George Floyd-saken, har forsterket en vedvarende tillitskrise til politiet i USA. Denne tilliten er tynnslitt, og vil kreve svært mye for å bygge opp. Mange påpeker at en bedre og lengre utdannelse for politiet vil være avgjørende for å starte å bygge tillit igjen. Rettssaken viste imidlertid at det var en grense som er brutt: Den stille blå veggen: Politifolk vitner ikke mot hverandre. I denne saken gjorde de nettopp det. Politisjef Medaria Arradondo sa at Chauvins handlinger var i strid med retningslinjene.

– Dette er ikke noe vi lærer våre ansatte. Det er i strid med våre verdier, sa Arradondo.

Men mens rettssaken pågikk, ble 20-åringen Daunte Wright drept i en forstad i Minneapolis. Sist søndag ble hendelsen fanget opp av kroppskameraet på uniformen til politibetjenten. Hun har forklart at hun tok feil av tjenestevåpenet og et elektrosjokkvåpen hun mente å bruke.

En annen video fra kroppskameraet til en politimann i Chicago viser hvordan 13 år gamle mexicansk-amerikanske Adam Toledo ble skutt av politiet etter at han hadde lagt fra seg et våpen.

– Selv et barn ville forstå at det som skjedde med Floyd var galt, sa aktor i sluttprosedyren.

Så er det store spørsmålet om det også kan gi en ny politisk tillitskrise dersom loven mot nakkegrep ikke blir vedtatt i Senatet. Særlig fordi dette grepet ofte er blitt brukt mot svarte i USA. Det blir interessant å se om de republikanske politikerne tar med seg essensen i ferske kjennelsen i Floyd-saken.

Kjennelsen vil uansett gå inn i historiebøkene til barn som i framtida skal lære om hva som skjedde i USA på denne tida. Håpet er at historiefortellingen vil vise at denne saken førte til endring, og ikke var et enkeltstående tilfelle.



Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar