Flere menighetsansatte i Den norske kirke har opplevd møte med rettighetsavklaring og rapportering av musikk som tungvint, og beskriver det som et uoversiktlig landskap. Trygve Jordheim i KA har fortalt at han i en periode fikk spørsmål om rettighetsklarering hver dag.
Filadelfiakirken Oslo er en menighet som bruker mye tid på videoinnhold. De har strømmet så godt som hver søndagsgudstjeneste siden Norge stengte ned for første gang i mars.
Online-ansvarlig Vetle Jarandsen vet oppfatningen av at rettighetslandskapet er komplisert deles av mange, men er selv uenig.
– Jeg tror heller det skorter på kunnskap. At folk ikke oppsøker den, eller at informasjonen ikke er god nok.
[ Frykter rettighetsforvirring gir et fattigere kirketilbud ]
Pågangsmot
Jarandsen i Filadelfiakirken opplever at flere har inntrykk av at strømming av gudstjenester og musikkbruk i videoopptak, krever mye papirarbeid. Selv mener han det bare er et inntrykk.
– Tono har egentlig et lett system for dette, men det er bare ikke alle som vet om det. Det rammeverket de har gitt kirker og frikirker, er ganske bra.
Jarandsen understreker samtidig at han ikke kritiserer folk, og erkjenner at det er et problem dersom mange klør seg i hodet. Likevel mener han det er viktig å si at det ikke er så vanskelig som det virker.
– Unødvendig passivitet
Daniel Matthiesen er pastor i bergenskirken Salt og forsamlingsleder i deres menighet i Os. Han beskriver dem som trygge i møte med rapportering og rettighetsavklaring, og bemerker også at «dette egentlig ikke er så komplisert».
Han beskriver riktignok det siste året som en tid der reglene har løpt etter praksisen, og at de selv har måttet klarere ting direkte med Tono. Matthiesen mener det har vært sentralt å være proaktiv gjennom denne perioden.
– Å stå med lua i hånden kan føre til unødvendig passivitet. Det er viktigere å gå en vei og kanskje bli veileder, enn å stoppe opp i frykten for å gjøre feil.
– Det er litt lavere skuldre her i gården, sier Matthiesen.
Pastoren erkjenner samtidig at det hadde vært en fordel om informasjon var lettere tilgjengelig, og at «de som ikke har pågangsmot eller kapasitet til å ta saken i egen hender», kan føle på usikkerhet.
– Tono bør kanskje kommunisere i tydelige bokstaver som gjør at det mangslungne kristen-Norge opplever å få ro rundt rammevilkårene. Slik som 2020 var et digitalt år, kan kanskje dette bli en digital vår.
[ Tretten ganger så mange besøkte kirka på nett ]
Bare å ringe
Torfinn Thorsen er både komponist og musikkpastor, og sitter slik sett på begge sider av bordet. Han jobber i Haugesunds misjonskirke og opplever heller ikke det nødvendige rettighetsarbeidet som tungvint.
– Tanken kan stresse enhver som ikke har administrative egenskaper, noe jeg selv heller ikke har. Men det er bare en telefon til Tono, og så er det egentlig kjempeenkelt. Jeg forstår de som har tanken, men de har kanskje ikke ringt og hørt.
Thorsen opplever Tono som imøtekommende og greie å forholde seg til. Samtidig forteller han at de ikke har lagt ut andre videoer utover de direkteoverførte gudstjenestene. Dermed har han bare forholdt seg til Tono, og ikke Nordisk Copyright Bureau (NCB), som er en annen rettighetsforvalter.
– Foreløpig har ikke det vært aktuelt for oss med annet videoinnhold, så sånn sett har det kanskje vært enklere for oss, erkjenner han.
– Men om vi ville gjort det, er det jo bare å ta en telefon?
Setter Tono høyt
Mens Tono faktureres ved strømming av gudstjenester, er det Nordisk Copyright Bureau (NCB) som forvalter rettighetene ved bruk av musikk i andre videoproduksjoner.
– Vi brenner for norsk lovsang. Musikk vi legger ut på YouTube eller i andre plattformer er i hovedsak musikk vi selv produserer, som kirka dermed har rettigheter til, forteller Vetle Jarandsen i Filadelfiakirken Oslo.
Han forteller at de er opptatt av at det skapes norsk lovsang, og at Tono er verktøy som nettopp hjelper folk med å skape musikk.
– Det gjør at vi har Tono høyere oppe i bevisstheten enn andre. Jeg skjønner at terskelen for strømming blir større om du ikke kan det grunnleggende.
De brukes gjerne også musikk fra kirker de har et fellesskap med, forteller Jarandsen, slik at tillatelsen er enkel å innhente.
