Torkil Skille er kantor i Byåsen menighet i Trondheim, som har strømmet (direkteoverført) en god del gudstjenester de seneste ti månedene. Men det som kunne blitt en digital revolusjon for norske menigheter, har latt vente på seg, mener han.
I disse dager sitter Skille og andre norske menigheter med regnskapet for det siste halve året med strømming. «Tungvint» og «uoversiktlig» er ord som går igjen når han beskriver rettigheter og rapportering av musikkbruk.
– Reglene og systemet er ikke laget for strømming. Vi trenger et system som stemmer med dagens medievirkelighet.
[ Tretten ganger så mange besøkte kirka på nett ]
Kvier seg
Da Norge stengte ned 12. mars, hev mange menigheter seg rundt og begynte å strømme gudstjenester. Musikken som brukes i gudstjenester omfattes av åndsverksloven §40, som slår fast at det er fri bruk av utgitte verk under religiøse seremonier. Men dette gjelder ikke kringkasting, og strømming av gudstjenester er dermed ikke omfattet av dette.
På grunn av situasjonen som oppstod i mars, bestemte rettighetsforvalteren Tono seg derimot for å lette på reglene. De gjorde det gratis å strømme ikke-kommersielle arrangementer – et midlertidig frislipp som varte ut mai. Fra juni ble det slutt, og menighetene måtte igjen betale 300 kroner per digitalt overførte gudstjeneste.
Det er tiden fra juni og ut året at Torkil Skille i Byåsen menighet nå sitter og gjør papirarbeidet til.
– Jeg har lyst til at de som sitter med rettigheter skal få betalt for det de har gjort, men det er et uoversiktlig landskap. Sånn som det er nå føles det som mye ansvar for den enkelte, og det gjør nok at mange dropper det, forteller kantoren.
Det er nemlig ikke bare gudstjenester trondheimsmenigheten vil tilby sine faste kirkegjengere og digitale følgere. Skille trekker frem adventskalendere eller musikalske videoinnslag i løpet av en vanlig uke som eksempler.
– Vi vil kommunisere på andre måter enn gjennom gudstjenester og konserter i kirka, men det er så mange spørsmål knyttet til disse formene for digital kringkasting at vi kvier oss, sier han.
[ KA åpner for ny Tono-avtale ]
Mange spørsmål
Torkil Skille trekker frem en enkel video av noen barn som synger «Tenn lys» som eksempel.
– Det er verken konsert eller gudstjeneste, så hva skal det rapporteres som?
Mens Tono faktureres ved strømming av gudstjeneste, er det Nordisk Copyright Bureau (NCB) som forvalter rettighetene ved bruk av musikk i videoproduksjoner. Om man dermed fremfører en sang i et ikke-direkteoverført videoinnslag, må man angi antall minutter og sekunder med musikk i en NCB-kalkulator.
– Skal forspillet være med, eller bare selve sangen? Og hva med mellomspill jeg selv har laget, skal det regnes med? spør Skille.
I NCBs kalkulator skal man også legge inn sted, alt fra Norden til «Norden + verden». Byåsen kirke har over 1.300 følgere på sin Facebook-side. Om de publiserer videoinnhold, anslår Skille at rundt 200 personer ser det. Men når noe publiseres på internett, kan det i teorien spres verden rundt.
– Er det da et internasjonalt publikum? Om vi registrerer «Norden + verden», firedobles prisen. Vi føler vi ikke kan ha noe liggende ute på Facebook fordi det er så tungvint med dagens system.
Skille tror mange menigheter ville vært fornøyd om de i stedet kunne betale en fast avgift basert på størrelsen på menigheten, slik man gjør med kopiavtaler og digitale salmebøker.
– Å rapportere og legge inn krever så mye tid at jeg tror mange ikke finner tid til å gjennomføre.
Tar det på alvor
Gina Rosland Eide jobber med rettighetsklarering i Nordisk Copyright Bureau (NCB). Hun synes det er trist at møtet med kalkulatoren deres oppleves så komplisert at noen dropper å lage innhold.
– Jeg kan love at vi tar tilbakemeldingene med stort alvor, forsikrer hun, og legger til at de alltid er behjelpelige om noen lurer på noe.
Hun erkjenner at det er litt å sette seg inn i for nye brukere, men minner om at musikk brukes på mange måter, og at NCB derfor må ha tilpassede tariffer til ulike bruksområder.
– Hensikten er jo å sørge for at de som har laget musikken får betalt når musikken deres brukes på ulike måter, bemerker hun, og forteller at Tono- og NCB-inntekter er manges aller viktigste inntekt.
Det er også mulig å inngå bestemte avtaler med Tono og NCB, noe blant annet Borg bispedømme gjorde i november.
---
Kirke og strømming
– Åndsverkloven § 40 slår fast at det under religiøse seremonier, slik som gudstjenester, er fri bruk av utgitte verk.
– Dette gjelder ikke kringkasting, og strømming av gudstjenester er dermed ikke omfattet av dette. Derfor må menighetene rapportere og betale til Tono.
– Mens Tono faktureres ved strømming av gudstjeneste, er det Nordisk Copyright Bureau (NCB) som forvalter rettighetene ved bruk av musikk i videoproduksjoner.
---
Trenger forenkling
Foruten den faste tariffen på 300 kroner per strømmede gudstjeneste, tilbyr Tono to ulike halvårsavtaler til norske menigheter: Opp mot ti gudstjenester for 2.500 kr., eller inntil 26 for 5.000 kr.
Trygve Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA, synes det er altfor store summer for små menigheter. Han forteller at KA i sommer forsøkte å jobbe frem en billigere Tono-avtale, men at forhandlingene strandet.
– Vi ønsker en pris som står i stil med hvor mange du når ut til. Det virker som modellene til Tono og NCB er laget for proffere aktører. At «Tenn lys» vil koste et firesifret beløp, for eksempel … For alle de relativt små aktørene som kirkelandskapet består av, er det en altfor høy sum.
Jordheim deler Torkil Skilles frykt og bekymring for at rettighetsarbeidet blir så uoverkommelig at mange lar være.
– Kronglete regelverk, høy pris og omfattende rapportering legger nye centimetere på den digitale terskelen, som etter hvert oppleves som veldig høy for mange. Min hovedbekymring er at det blir en brems for en ønsket utvikling.
Han vet at kantoren fra Byåsen langt ifra er den eneste som strever. Da andre bølge av covid-19 inntraff i starten av november, ble det tydelig for ham at kreativiteten og kompetansen hadde økt.
– Jeg fikk plutselig henvendelser hver dag. Mange ville publisere små andakter eller musikalske innslag inn mot jul, men forstod ikke hvordan de skulle gå frem, forteller Jordheim.
Da begynte han på det han kaller et detektivarbeid, og laget en veileder for alle rettighetsforvirrede menighetsansatte.
– Vi har ikke gitt opp å få til bedre avtaler.
[ «Nå må kirken først og fremst handle» ]
Skal forenkle
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i Tono, minner om at komponister og sangtekstforfattere «har rett på et rimelig vederlag for bruken av musikken deres». Så noe størrelsesjustert betalingssystem, slik Torkil Skille foreslår, er ikke aktuelt.
– Tonos priser på området er et rimelig vederlag, og det foreligger ingen planer om å endre på nivået. Jeg minner samtidig om at Tono avregner penger videre til de som har laget musikken. Betalingen til Tono er ingen avgift, slik det dessverre av og til blir fremstilt som, skriver Martinsen i en e-post.
Han forteller videre at de er takknemlige for rapporteringsarbeidet menighetene gjør, og at det er viktig for Tono at dette skal være så enkelt som mulig.
– Derfor er vi langt inne i et omfattende IT-prosjekt som vil munne ut i en digital og brukervennlig rapporteringsløsning, forteller Martinsen.
