Kultur

– Gir barna Tarzan, ikke Jesus

Barna får lettfordøyelig teologi gjennom de mest brukte sangene i Den norske kirke. – En sang om Jesus som jungelens konge er fordummende og bidrar først og fremst til å sementere et maskulint gudsbilde, mener Merete Thomassen.

Hvilke gudsbilder og menneskesyn får barn og unge servert i salmer og sanger i trosopplæringa?

Dett er er det inntil nå forsket lite på, konstaterer Merete Thomassen. Hun har bidratt til antologien Sang for livet!, som Vårt Land omtalte i går.

Forflatende.

Thomassen stiller kritiske spørsmål til innholdet: Er dom og konflikt blitt borte? Har Frelseren forsvunnet sammen med synden?

– Det stilles få krav eller oppfordringer. Den vrede, straffende eller ukjente gud er fraværende, og det er uklart hva mennesket frelses fra. Det er et nærværende og velvillig gudsbilde som tegnes; Gud som universets Herre er alltid til stede, følger med og passer på. Forholdet mellom Gud og mennesker er harmonisk, og det samme er verden, påpeker hun.

Kirkas mål er å gi barna hjelp til livstolkning og livsmestring, opplæring i tro og tradisjon og kristen tro i praksis. For å lykkes med det, må trolig gudsbilder, menneskesyn og verdensbilde framstilles som mindre harmoniserende, fordi livet kan være hardt, og verden kan være et vanskelig sted, mener Thomassen.

LES MER: Kirkerådet svarer på kritikken om manglende plan for barnesang 

Lite undersøkt

Sang for Livet! undersøker hvilke sanger som synges av og med barn og unge i Den norske kirke. Over 900 sanger er i bruk, og Thomassen har analysert innholdet i sju av dem. Det aller tydeligste trekket i materialet: De små er viktige i kirken.

Selv i nye sanger finner hun overraskende lite nyskapende gudsbilder. Gud som far, konge og herre, er forestillinger som lever i beste velgående, også i de to sangene som er en del av Den norske kirkes breddetiltak, Lys våken-helgen og Tårnagent-helgen.

Det som derimot er nyskapende, er at disse sangene legger vekt på det fysiske og materielle kirkebygget. De henter inn tema som kirkeklokker, tårn og kirkerom. Hennes undersøkelse inngår i den store rapporten fra Ragnhild Strauman og Bernd Krupka som ble omtalt i gårsdagens avis. Kirka mangler en plan for barnesangen, konkluderer Ragnhild Strauman.

Skiftende gudsbilder

Thomassen er førsteamanuensis i liturgikk ved Universitetet i Oslo. Hun har valgt sju av sangene som er mye brukt, og har funnet et stort spenn av gudsbilder, menneskesyn, verdensbilde og erfaringer. Summen av innholdet i tekstene er det forsket lite på. Hun viser derfor til en finsk og en svensk undersøkelse. De viser at gudsbildene i sangene aldri har vært statiske, men har variert gjennom historien.

Bildet av Gud som konge var på topp i den tida da kongen var eneveldig. I dagens tekster er kongemetaforen så godt som ute av bruk, med ett unntak vi kommer tilbake til. Å synge om Gud som far hadde sin topp i jordbrukssamfunnet, men blir nesten borte samtidig med at far sjøl, forstått som storbonden, mister autoritet.

– Krigsherremetaforen, det vil si Gud som hærskarenes Gud, er i bruk fram til 2. verdenskrig, men avtar drastisk idet krigen bryter ut, påpeker Thomassen.

I etterkrigstida vokser andre bilder fram der Gud er nær oss som følgesvenn og kraft.

– I førmoderne tid dominerte sanger om Gud som naturens hersker og som en som straffer og velsigner. Gjennom framveksten av naturvitenskapene, understrekes det at Gud virker gjennom naturlovene. I dag, i klimakrisas tid, er naturmetaforene i vekst, sier Thomassen.

Ikke sannferdig

Hun finner mindre av menneskets syndighet og avmakt, men desto mer av menneskets ubrukte potensial. Gudsbildet og menneskesynet dreier mer og mer mot å likne hverandre. Gud blir ikke bedt om å gripe inn og ordne opp, men mennesket ber Gud om evne og vilje til å ta ansvar. Thomassen ser det som en harmonisering der Gud og mennesker samhandler om å nå et felles mål: det gode liv. Hun viser til andre som har påpekt at barna også presenteres for konfliktfrie bibelfortellinger i trosopplæringa – en versjon av det kristne budskapet som hun ikke finner sannferdig.

– Å anerkjenne at konflikter finnes, er å utruste barn til å møte livet, sier Thomassen.

Jesus som Tarzan

Selv om hun ser at gudsbildene er mindre macho enn tidligere, finner hun det påfallende at bildene av Gud som herre, far og sønn fortsatt er hyppig i bruk. «Guds skapte lyset og livet og meg» er skrevet så nylig som i 2003. I den heter det at «Kongen fra himlen ble født som min bror».

Den livlige og humoristiske «Jungelens konge» er en sang som er mye brukt i gudstjenester. Her er Jesus konge i jungelen, på sjøen, i universet, og barnas konge. Men hva Jesus gjør, utover å være konge, er uklart.

– Det er greit nok at sangen er festlig, men finnes det ikke andre sanger som ikke bare er fordummende. Er det Jesus som Tarzan, jungelens konge, som skal medvirke i den liturgiske konstruksjonen av teologisk antropologi? spør hun.

FLERE SAKER OM SANG:

Mangler en plan for barnesang i kirka

---

Sangene

  • Merete Thomassen har analysert følgende sanger brukt i trosopplæringa:
  • • Måne og sol
  • • Gud skapte lyset og livet og meg
  • • Lys våken-sangen
  • • Tårnagent-sangen
  • • Å, kor djup er Herrens nåde
  • • Magnificat
  • • Jungelens konge
  • Thomassen er førsteamanuensis i liturgikk ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.
  • Hun har en doktoravhandling om kjønnsinkluderende liturgisk språk i norske gudstjenester.

---

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Kultur