Barnesang i kirka uten plan

For første gang er det gjort en grundig undersøkelse av hvilke sanger og salmer som synges i trosopplæringen i Den norske kirke. Resultatet presenteres i boka Syng for livet! Ingenting tyder på at salmetradisjonen er «død», slås det tidlig fast. Men hvilke salmer og sanger? Hva lærer vi om Gud ved å synge dem, og hvordan begrunnes sangvalget?

Solbarn

Som ti-på-topp-lista viser er fortsatt den moderne klassikeren «Måne og sol» på topp, men allerede på andre plass er påskesalmen «Deg være ære». At den ferske julesalmen «Jordbarn, solbarn» er blant de ti mest brukte, er kanskje den største overraskelsen. De ti mest brukte sangene utgjør likevel bare en brøkdel av de mange sangene som er i bruk i de 48 menighetene som er med i undersøkelsen. I tillegg er kantorer og kateketer blitt intervjuet på jakten etter en musikkpedagogisk og religionspedagogisk tenkning i trosopplæringen.

LES MER: Kirkerådet svarer på kritikken – ønsker ikke egen barnesangkanon 

Selv om det fortsatt synges mye, og den sju år gamle salmeboka er den tykkeste Den norske kirke noen gang har hatt, er salmesangen under press. Mens tidligere generasjoner både sang salmer hjemme og på skolen, er kirka for mange i dag den eneste arenaen der det synges.

Det skriver Ragnhild Strauman og Bernd Krupka i bokas innledning. Sistnevnte er førsteamanuensis i religionspedagogikk og senterleder ved Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN). Strauman er kulturrådgiver i Sør-Hålogaland bispedømme og ph.d-kandidat i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole og undersøkelsen inngår i hennes ph.d-arbeid. I 2009- 2019 jobbet hun som førstelektor i kirkemusikk ved KUN og Strauman har bred erfaring som kantor både i Bergen og Bodø.

Ikke undersøkt før

Menighetene som er undersøkt har listet opp sanger som er i bruk i barne- og ungdomskor, i konfirmanttida og presentasjonsgudstjeneste for konfirmanter og i familiegudstjenester. Også sangen i breddetiltak som Lys våken og Tårnagentene er med. Målet med trosopplæringen er å bidra til en «systematisk og sammenhengende trosopplæring som vekker og styrker kristen tro, gir kjennskap til den treenige Gud, bidrar til kristen livstolkning og livsmestring, og utfordrer til engasjement og deltakelse i kirke og samfunnsliv.» Likevel viser mangfoldet i sangutvalget at kirka mangler en sangkanon ut over de ni salmenumrene som er med i salmebokas avsnitt for de minste og ni salmer for konfirmanttida. I det innsamlede materialet er det hele 971 ulike sanger.

– Hvorfor er ikke sangutvalget undersøkt før?

– Det vet jeg ikke, og det er grunnen til at jeg ønsket å synliggjøre hva som synges i trosopplæringen, sier hun.

Verken i sin kirkemusikalske utdanning eller i kirkas styrende dokumenter har hun funnet noen musikkpedagogikk til hjelp i arbeidet som korleder og musiker. Selv om kirkas plan for trosopplæring først ble vedtatt i 2009, har hun alltid følt at hun har jobbet med trosopplæring så lenge hun har vært kirkeansatt.

Møtet i døra

– Hva vil du si om din egen bevissthet om sangvalg?

– Jeg møter meg selv i døra. Det går stadig mer opp for meg hvor lite reflektert jeg selv har vært. Vi gjør mye fordi det er alltid er gjort slik, svarer hun.

Hun kjenner seg igjen i mønsteret som tegner seg i undersøkelsen. Enten korlederen er kantor, kateket eller har annen kompetanse, er det man selv liker eller behersker med og avgjør sangvalget.

– Vi ser at en sterkere musikkpedagogisk grunnlagstenkning er viktig, ikke bare for kirkemusikere men for alle som er opptatt av sang og musikk i kirka, sier hun.

Undersøkelsen avdekker at det er begrenset hvor mange sanger som går igjen i ulike tiltak. Strauman mener det viser at det mangler en felles tenkning. Nå håper hun at boka vil være et bidrag til å tenke sammenheng. Ikke bare en plan for hvilke salmer man synger med barn og unge fram til de er atten år, men hvilke salmer vi vil skal følge oss gjennom hele livet. Hvilken sang vil du huske ved bryllup, dåp og begravelse. Hvilken salme er deg til hjelp i nød og sorg og hvilke vil du istemme i fest og glede.

– Det bør inn kirkemusikkpedagogiske elementer i utdanningen av kantorer og kateketer. Dessuten må kirka som helhet bli mer klar over at det skjer en musikkopplæring i kirka som også er viktig supplement til musikkopplæringen utenfor kirka. Det bør ikke overlates til tilfeldighetene. Det tredje jeg håper på er at boka kan tydeliggjøre musikkens betydning for livsmestring og for trospraksisen til barn og unge, sier hun.

– Hvorfor er det viktig?

– Estetiske fag generelt er viktig for en dannelse som gjør at vi kan leve et godt liv og mestre våre liv. Det som skjer i kirka er i så måte også viktig for livet i samfunnet forøvrig.

– Korene bør styrkes

Det nærmeste vi kommer en regelmessig musikkopplæring i kirken, er de ukentlige øvelsene med til sammen rundt 1000 barnekor over hele landet, påpeker Strauman i boka. Trosopplæringen er blitt kritisert for å satse tungt på breddetiltak som Tårnagenter og Lys våk, og glemme korarbeidet som i alle år har vært viktig arbeid blant barn og unge.

– Den debatten er på ingen måte lagt død. Jeg håper vårt arbeid kan være et bidrag til at tenkningen rundt barnekor kan styrkes og kanskje sørge for at korarbeidet tas enda mer på alvor. I den første evalueringsrapporten om trosopplæringen, fant jeg en setning som handlet om musikk. Jeg husker godt hvor provosert jeg ble. Som kirkemusiker er det et utrolig viktig anliggende å vise at dette er et betydningsfullt arbeid. Hvis sang og musikk skal ivaretas, nå som det knapt ivaretas i skolen, må kirka ta det på alvor og vise ved fordeling av midler til menighetene. Det varierer sterkt i bispedømmene. Nå som kultur er et kjerneområde for kirka, bør det styrkes enda sterkere økonomisk, mener Strauman.

– Hva taler for å lage en sang- og salmekanon?

– Menigheten bør tenke gjennom hvilke sanger de lærer barna, også foreldre, helt fra babysangen. En kanon av sanger som brukes gjennom hele livet, er viktig. Det vil gi oss sanger vi kjenner igjen til dåp, bryllup og begravelse. Man bør tenke langsiktig i valgene av 20 eller 30 sanger og se på hvordan kirke og tro framstilles samlet. Da kan vi bidra til at generasjonene etter oss skal ha opplevelsen av at salmer er et viktig trosuttrykk.

Krisesang

– Hva tror du om bruken av salmer i koronavirusets isolasjon?

– Jeg tror salmesangen vekkes til live. Du ser det i Vårt Lands salmestafett og i stafetten med sanger fra Mads Bergs sangbok. Jeg tror ikke tradisjonen er borte, men kommer fram i denne type kriser. Jeg håper også at en krise som dette vil inspirere forfattere og komponister til å skrive i et språk som også kan speile den tida vi lever i nå.

LES FLERE SAKER:

• Menighetskor får internasjonale priser

• Med barnekor som livsstil

• Nytter ikke å jukse med barnemusikk

• Akademiet i Fredrikstad gir barna opplæring

• Sterk nedgang i kirkas korarbeid

---

Ti på topp

• Måne og sol 69
• Deg være ære 54
• Må din vei komme deg i møte 32
• Herre Gud, ditt dyre navn 29
• Det skjer et under i verden 26
• Tenn lys, et lys skal brenne 24
• Solbarn, jordbarn 23
• Som barn i ditt hus 22
• Vær meg nær, å Gud 22
• Gud skapte lyset og livet og meg 19
• Jeg folder mine hender små 19
• Tallet viser hvor mange ganger salmen er oppgitt brukt når man teller sammen barnekor, ungdomskor, Lys våken & Tårnagenthelg, familiegudstjeneste og presentasjonsgudstjeneste av konfirmanter.
• Siden to sanger er oppgitt likt antall ganger, inneholder lista elleve sanger.

---

---

Bok

• Sang for livet! Salmene og sangen i Den norske kirkes trosopplæring (IKOforlaget)
• Ragnhild Strauman & Bernd Krupka (red.)
• Boka har flere bidragsytere:
• Hallgeir Elstad skriver om den historiske bakgrunnen.
• Øivind Varkøy om sangens funksjon i kirka.
• Merete Thomassen tar for seg innholdet i utvalgte salmer.
• Hans Olav S. Baden forteller om bruk av sang i menigheten.
• Anne Haugland Balsnes drøfter arbeidet med familiekor.

---