Forfattere forsvarer Æresretten: – Forfatterforeningens ekskludering i 1945 var et skånsomt oppgjør

15. november 2018 feiret Den norske Forfatterforening (DnF) 125 år. «Måtte det bli en god dag mot uretten», skrev tidligere formann Thorvald Steen i en kronikk forut for feiringen. Uretten han siktet til handlet om de 17 medlemmene som i 1945 fikk eksklusjoner, karantener, bøter eller reprimander, som følge «av nasjonal svikt under krigen», altså samarbeid med okkupantene.

Forfatterforeningen anno 2018 valgte å beklage Æresrettens dommer, som de mente både var felt «ut fra sviktende skjønn», og «på feil grunnlag». Det ble sagt at mange ble ødelagt for livet av å bli fradømt æren av sin egen forening og av egne kolleger. Ord som «skamplett» og «uhyrligheter» ble brukt.

Her i avisen og i mange andre, ble Forfatterforeningens unnskyldning hilst velkommen. Beklagelsen resulterte i et heftig, offentlig ordskifte. Om man beklaget dommene, hva da med dem som begikk «uhyrlighetene» og avsa dem? Kjartan Fløgstad ba om at beklagelsen ble behandlet på neste årsmøte 24. mars 2019.

– Svært få tok ordet i debatten. Jeg ante hvor landet lå og forlot forsamlingen, forteller Fløgstad, som meldte seg ut av foreningen i protest.

Historiens tale

Tore Rem og Espen Søbye markerte seg på Fløgstads side i debatten. De tre tenkte opprinnelig å samle sine argumenter i en pamflett. Gravingen i historiske arkiver gikk imidlertid dypt, og har resultert i en nær 400 sider tung bok om krigen, litteraturen og Æresretten.

– Ut fra Forfatterforeningens beklagelse i 2018 kan det virke som om forfatterne i 1945 ble utsatt for noe helt spesielt og forferdelig rett etter krigen. Men liknende oppgjør fant sted i stat, kommune og andre deler av arbeidslivet, påpeker forfatterne av boka På æren løs.

– 'På æren løs' – sier man slike ord i dag, risikerer man å lyde litt selvhøytidelig. Hva er det som står på spill?

– Det helt overordnende er spørsmålet om hvordan vi forholder oss til historien og hva som skjer når vi glemmer den. Eller om vi av-politiserer den og framstiller det som om ingenting stod på spill. Vi vil vise at de levde i en veldig polarisert situasjon hvor valg og handlinger fikk konsekvenser. Hvis vi later som om det ikke skulle få konsekvenser den gangen, hva da med i dag? svarer Tore Rem.

Politikk, ikke ære

De har lett, men ikke funnet hvorfor æresbegrepet ble koblet til oppgjøret.

– Det dreier seg jo ikke om ære, men om politikk. Forfatterforeningen tok et oppgjør med dem som hadde sviktet foreningens linje under krigen. De gjorde det i henhold til foreningsdemokratiske retningslinjer og lover. De som ble dømt, refset og ekskludert, oppfattet det antagelig som de mistet ære. Selv om det ikke er riktig, er det antagelig derfra begrepet kommer. Dommene var selvfølgelig stigmatiserende, sier Espen Søbye, men legger til at dommen ikke ble gjort offentlig kjent.

– Hva ønsker dere å oppnå?

– Jeg ønsker at det som var foreningen min, skal ta historien mer på alvor og gjennom diskusjon få større historisk bevissthet. Jeg ønsker også å gjenopprette æren til dem som var aktører under æresretten som jeg mener gjorde en hederlig innsats innenfor de legale rammene for oppgjøret, sier Kjartan Fløgstad.

På Forfatterforeningens årsmøte 20. mars vil også en komité nedsatt av foreningen legge fram resultatet av sin gransking. Tore Rem påpeker det påfallende i at kunnskapstilstanden er relativt svak. Hvert år kommer det nye bøker om den mest gjennomlyste delen av vår nære historie, men det er skrevet lite om litteraturens kår under krigen.

– Boka er derfor blitt et historieverk i mye større grad enn det vi hadde tenkt oss. Målet er å nå bredt ut med hva som skjedde under krigen og hvilken stor vekt som ble lagt på litteratur og kultur, sier Rem.

Skånsomt oppgjør

Mens det store rettsoppgjøret ved domstolene er diskutert kontinuerlig, er æresrettene som ble gjennomført i en rekke organisasjoner like etter krigen langt mindre undersøkt og diskutert.

– I offentlig sektor måtte man renske ut nazistene. De kunne ikke sitte i jobbene sine i de to-tre årene det tok før sakene kunne behandles ved domstolene. Det hadde med en overgang fra et totalitært styre til et demokrati å gjøre. Dette førrettslige oppgjøret ble forberedt fra 1943 blant annet i en diskusjon mellom London-regjeringen og Hjemmefronten. Reglene de kom fram til ble også gjort gjeldende for organisasjonslivet, sier Søbye.

– Hva tror dere det skyldes at vi har visst så lite om oppgjøret?

– En åpenbar grunn kan være at Æresretten la vekt på at det skulle være et skånsomt oppgjør. De dømte skulle ikke henges ut offentlig. Det var et internt oppgjør i foreningen og nådde ikke avissidene. Første gang det ble offentliggjort var i Nils Johan Ringdals bok til Forfatterforeningens 100 års jubileum i 1993, svarer Fløgstad.

Milde dommer

Tore Rem påpeker at denne skånsomheten ikke kom fram i debatten etter Forfatterforeningens beklagelse.

– Sammenligner vi med den danske Æresretten, var den mye tøffere og der var alt offentlig. Knapt noen av de dømte, danske forfattere kom tilbake i offentligheten. I Norge kom mange tilbake, sier Rem.

André Bjerke, Alf Larsen og Rolf Jacobsen er noen eksempler på forfattere som tok opp sine forfatterskap. To av de dømte fikk også senere statens kunstnerlønn.

Fløgstad understreker at det var milde dommer.

– Vi snakker ikke om landssvik. Dommen mot Alf Larsen ble kalt en reprimande. Dommen far og sønn Ejlert og Alf Bjerke fikk, var heller ikke streng. På noen måter er det bra at glemselens slør trekkes over det faktum at noen gjorde feil slik som Larsen og Bjerke. Når sakene trekkes fram gjennom Forfatterforeningens unnskyldning i 2018, mener vi at foreningen må ha hatt dårlige rådgivere. De går altfor langt i å renvaske og nærmest forvandle noen av de dømte til tapre motstandsfolk, sier Fløgstad.

Relativisering

– På hvilken måte kan det være feil å si unnskyld?

– Forfatterforeningens unnskyld til de dømte er en refs av Æresretten, de som hadde vært anti-fascister og gjort motstand mot naziokkupasjonen. Å si unnskyld blir i dette tilfelle en måte å sidestille alle på som vi finner merkelig, sier Søbye.

– Det man gjør er å viske ut skillet mellom gjerningsmann og offer. Hvis man ber kollaboratørene om unnskyldning, hvem er da de neste? spør Tore Rem.

– «Og hva står i den gode saks tjeneste? Å huske eller glemme, å åpne eller lukke?» spør dere i boka. I Spania vedtok de Pacto del olvido – en felles enighet om å glemme etter Francos fall – så seint som i 1975. Det har kanskje ikke gått så bra?

– Nei, det har ikke gått så bra. Det rir stadig det spanske samfunnet som ei mare at det som skjedde under borgerkrigen skulle glemmes. Det er et eksempel på at glemselen ikke er en god strategi for å ha historia med seg, svarer Fløgstad.

Slik var æresrett-prosessen i Forfatterforeningen:

• Den norske Forfatter­forening opprettet sommeren 1945 en komité for å vurdere enkeltpersoners medlemskap i foreningen i lys av deres virksomhet under ­2. verdenskrig.

• Den bestod av professor Francis Bull, forfatter Sigurd Christiansen, høyesterettsadvokat Fredrik Winsnes, samt foreningens styre, Alex Brinchmann, Georg Brochmann og Nils Johan Rud, med lagmann Erik Solem som oppmann.

• Mandatet var «å foreta innstilling ang. de medlemmer som på grunn av nasjonal svikt under krigen har gjort sig uverdig til å være foreningens medlemmer».

• 27 av 175 forfattere var medlem av Nasjonal Samling.

• Hvert femte medlem av Forfatterforeningen ble ekskludert eller refset etter krigen.

• 16 medlemmer av ­Forfatterforeningen ble arrestert under krigen: Lars Berg, Johan Borgen, Alex Brinchmann, Georg Brochmann, Francis Bull, Chr. ­Christensen, Andreas ­Eriksen, Ingeborg Refling Hagen, Hans Heiberg, Arthur Omre, Nils Johan Rud, Henrik Rytter, Einar Skavlan og ­Arnulf Øverland.

• Da Den norske Forfatterforening markerte sitt 125-års jubileum i 2018, beklaget foreningen, ved leder Heidi Marie Kriznik, æresrettens virke og dens beslutninger som rammet 17 medlemmer av DnF.

• Beklagelsen vakte et ­offentlig ordskifte, og ­senere ba forfatter Kjartan Fløgstad om at beklagelsen ble ­behandlet på Forfatter-­foreningens årsmøte i 2019.
Fløgstad valgte å melde seg ut av foreningen.
Styret i DnF bestilte så en historisk og juridisk gjennomgang av, og kommentarer til grunnlaget for foreningens Æresrett av 1945 og dens virke.
Komiteen som skal legge fram en gjennomgang på årsmøtet 20.-21. mars ­består av: Guri Hjeltnes, Anine Kierulf, Jørn Øyrehagen Sunde, Dag Michalsen og Geir Woxholt.

• Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad er aktuelle med boka På æren løs – ­Krigen litteraturen og æresretten ( Press forlag).

Kanskje du også er interessert i disse sakene? 

• Alf Kjetil Walgermo: Det låg verken ære eller rett i Den norske Forfattarforeininga si stempling av 17 norske forfattarar etter andre verdskrigen.

• Naziregimes satsing på å vinne norske hjerter med musikk savner sidetykke.