Tid for nyttårstaler

Samtidig som teknologi og medievaner har endret seg, har også nyttårstalene fått ny funksjon, mener Bjørn Magnus Berge, som står bak boken Statsministerens nyttårstaler gjennom 70 år.

– Når vi leser talene statsministrene holdt i 40-60-årene, ser vi at de var svært viktige taler som redegjorde for nasjonens utfordringer og hvordan regjeringen håndterte dem, sier Bjørn Magnus Berge.

Dermed kunne tidligere tiders statsministere bruke talen til å redegjøre for regjeringens arbeidspolitikk, om lønninger, priser og om oppbyggingen av velferdsstaten. I de senere årene har talene derimot dreiet i retning av verdispørsmål og holdninger, samtidig som den drøfter årets to-tre viktigste utfordringer. Bjørn Magnus Berge tror utviklingen av statsministerens tale henger sammen med samfunnsutviklingen generelt, og medieutviklingen spesielt.

LES OGSÅ: Ga kong Harald uttrykk for folkestemningen da han sa at vi ikke kan la hele Afrika komme hit?

Årsregnskap

– Tidligere var talen en unik mulighet for statsministeren til å ­orientere folket om regjeringens arbeid. Nå har informasjonsflyten blitt kontinuerlig, og samfunnet har blitt mer medie­styrt og preget av en jevn strøm tabloide og spissede kommentarer, mener han.

Velstandsutviklingen kan også være en del av forklaringen, tror Bjørn Magnus Berge.

– Før var vi ikke et rikt land, og folk krevde i større grad at myndighetene gjorde regnskap for bruken av fellesskapets ressurser. Med velstandsøkningen har talene dreid i retning av verdispørsmål og holdninger, altså slikt man ikke kan bevilge over statsbudsjettet.

KOMMENTAR: Derfor er Erna mer populær enn Jonas

Knivsegg

Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitet i Oslo, synes kongens og statsministerens taler har blitt for like.

– Talene er ofte i samme gate, og da blir statsministerens tale litt kjedelig. En folke­valgt politiker skal jo ha standpunkter som vi kan diskutere. Nå synes jeg det har blitt mye selvfølgeligheter.

Både kongens og statsministerens taler står i spennet mellom det tydelige og utydelige. For kongen henger dette sammen med en grunnleggende utfordring i ­monarkens konstitusjonelle rolle, mener Kjell Lars Berge.

– Kongens tale skal være tydelig på verdier, men utydelig på politiske standpunkter. Dette er en komplisert og knivskarp egg som kongehusets medlemmer balanserer­ på. Dette har det norske kongehuset vært fantastisk flinke til. De har klart å bygge nasjonal identitet og samtidig manøvrere politisk.

Kjell Lars Berge mener vi nå er i en tid hvor det er spesielt vanskelig å tippe hva som blir tema for nyttårstalene.

– Det er fordi mye av det vi regner som selvsagt ikke lenger er det. Vi ser det med Brexit, Trump og hvordan menneske­rettighetene og det store opplysnings­prosjektet utfordres. Dette truer verdigrunnlaget demokratiet vårt er bygget på. I en nyttårstale er det nok da nærliggende å fokusere på kvalitetene i samfunnet vi har bygget, som ruster oss til å møte utfordringer som kommer.

LES OGSÅ: Frykter at liberale muslimer favoriseres

Impulser utenfra

Einar Gerhardsen var i 1946 den første norske statsministeren som holdt en kringkastet nyttårstale. Kongens tale går lengre tilbake. Kronprins Olav holdt sin første radiosendte nyttårshilsen i 1935.

– Jeg tror krigen hadde gjort folk vant til å lytte til kringkastede taler. I USA hadde­ president Franklin D. Roosevelts såkalte «fireside chats» blitt populære, og jeg tror det også bidro til at Gerhardsen innførte dette, sier Bjørn Magnus Berge.

Når han utfordres til å tippe hva som blir tema for statsministerens tale denne gang, er Brexit, det amerikanske presidentvalget temaene han nevner først.

– Så har dette også vært et år hvor noen strømninger har kommet til overfalten. Noen vil kalle det populisme. Jeg tror hun vil komme inn på det, selv om det er vanskelig. Kampen mot terror har igjen blitt aktualisert. Så har du også klimasaken, som jeg håper hun vil komme inn på med gjennombruddet i Paris.

Vil du spille?