Kultur

Den nye lovsangen

En elektronisk eksplosjon har gitt lovsangmusikken ny vitalitet – også utenfor kirka. Rockebandet Bloc Party ­bidrar til det siste.

Bilde 1 av 2

I årevis var den moderne lovsangen et kjedelig ekko fra stadionrock og navlebeskuende amerikansk kristentro fra 1980-tallet. Norske Jesus Loves Electro gikk for fem år siden i bresjen for en sårt tiltrengt fornyelse med sin EDM-musikk (Electronic Dance Music). Torsdag neste uke åpner de Bibelselskapets 200-årsjubileum i Oslo. Massive lydbølger med tunge rytmer vil understreke et tydelig kristent budskap, hvor dansen er mer fremtredende enn lovsangen. Egentlig ingen motsetning. Både dansen og sangen handler om å henvende seg til Skaperen. Kanskje kommer kongen? Kong Harald har i hvert fall meldt sin ankomst til selve arrangementet.


I kristen musikk-sammenheng har Ordet lenge vært oppskrytt


Nylig sa Bjørn Eidsvåg til undertegnede at han, i motsetning til kristen popmusikk, hadde fått stadig mer sans for lovsangs-­musikken, som et middel til indre oppbyggelse i menighetene. Bono, som for øvrig er en god venn av den amerikanske lovsangeren Michael W. Smith, har uttalt noe lignende til Rolling Stone. Muligens har U2-vokalistens uttalelse litt å gjøre med at nettopp U2s tidlige lydbilde, særlig fra platene Boy og October, ble en viktig referanseramme for den første, moderne lovsangstilen som særlig menigheten Hillsong ble kjent for. Både australske, amerikanske og engelske Hillsong stivnet raskt i formen, men har nå myknet og revitalisert seg med elektroniske impulser.

Når Hillsong Worship UK stiller på sommerens Oase-stevne, blir det spennende å høre i hvor stor grad de har greid å henge med i tiden rent musikalsk. De faste og årelange lovsangsgudstjenestene de har holdt i Dominion Theatre i London, har uansett vært viktig som et tilbud til turister og andre som vil droppe innom en ­moderne lovsangshappening.

LES MER: Hillsong kommer til Oase 2016

Nytt marked

At Eidsvåg og Bono er positive til lovsang brukt i menighetssammenheng, er hyggelig. Det er en kjennsgjerning at sang og musikk helt fra Davids tid har vært en svært viktig ressurs for det indre livet i menigheten. Er det nå slik at lovsangens viktigste oppgave er å åpne menneskers hjerte og sjel for Gud, bør den likevel være vel så relevant utenfor menighetsveggene. Noe Hillsong UK har tatt konsekvensen av. Og som det engelske indierockbandet Bloc Party på sitt femte album, Hymns, nå tar videre inn i et sekulært rockemarked. Sing lene «The Love Within», «The Good News» og «Virtue» lovet et helt nytt tekstformat fra bandet, og jommen holder albumet det singel-forsmakene lovet. Til dansbare og fengende, men også tilbakelente og meditative elektroniske toner med basis i R&B, gospel, shoegaze og eksperimentell new wave (slik Talk Talk gjorde det så glimrende på Spirit Of Eden), løftes de åndelige og oppbyggelige tekstene opp og frem.

Det er tekster som bandets vokalist, gitarist og keyboardist, Kele Okereke, av nigeriansk herkomst, fant i barndomshjemmet sitt i Liverpool. 34-åringen vokste opp i et katolsk hjem, og gikk på katolsk skole, før han 20 år gammel ble med i Block Party. Med nye låter som «The Love Within», «He Can Heal Me» og «Different Drugs», er Block Party sannsynligvis det første verdslige rockebandet av format som gir ut et moderne lovsangalbum. Med forbehold om U2s October, med blant annet «Gloria», som likevel ikke var like gjennomført rent tekstlig.


I stedet for å stå rett opp og ned med hevede armer, kom hele kroppen hos publikum i bevegelse for å hylle Skaperen. Bevegelsen og dansen erstattet i stor grad sangen.


Så får vi bare håpe at de som for en del år siden ville mistenkt alle «utenforstående» som beveger seg inn i et åndelig regiment for å være ute i et tvilsomt ærend, fortsatt holder munn. Like lite som alle andre sanger, er lovsang avhengig av avsenderes tro og livsstil for å være inspirerende, ja også trosstyrkende, musikalsk så vel som tekstlig.

LES MER: Frihetsberøvende menighetsmiljø

Liten motstand

Jesus Loves Elektro, med base i pinsemenigheten Filadelfiakirken i Oslo, møtte­ liten motstand fra egne rekker da de for fem år siden gikk i bresjen for EDM-lovsang.


Har Gud skapt musikken, eller menneskets evne til å lage den, er musikken oppbyggelig også helt på egenhånd.


I stedet for å stå rett opp og ned med hevede armer, kom hele kroppen hos publikum i bevegelse for å hylle Skaperen. Bevegelsen og dansen erstattet i stor grad sangen. Den kjemiske rusen slik musikk ofte forbindes med i andre sammenhenger, ble erstattet med ren adrenalin og Den hellige ånd.

For 20 år siden ville dette i de fleste kristne miljøer vært kontroversielt, nærmest utenkelig. I fjor var Jesus Loves Electro det mest populære innslaget på Skjærgårds hovedscene. De har også opptrådt på kjøpesentre i Slovakia og strandklubber i Nederland. De har, i tillegg til å favne et bredt publikum, inspirert eldre og mer tradisjonsbundne lovsangere. Den siste platen til David André Østby, Eksplosjon, har høy elektronisk temperatur.

LES MER: Salmevinner etterlyser allsang

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jesus Loves Electro
Jesus Loves Electro har blitt toneangivende innenfor en lovsang basert på lyseffekter, tunge rytmer og bibeltekster.

Oppskrytt

Utfordringen, kanskje også en fare, med EDM-lovsangsmusikken, er at enkeltindividet kan forsvinne i en eneste stor hop med dansende og feststemte kristne ungdommer. Tekstene kan dessuten være vanskelige å få tak på i all lyden.

Når dét er sagt, kjenner mange låtene, og tekstene, fra før av. Selve fellesskapet, og opplevelsen av å bli omsluttet av moderne musikk som trenger inn i hver minste pore i kroppen, trenger heller ikke nødvendigvis mer enn nettopp dét.

Har Gud skapt musikken, eller menneskets evne til å lage den, er musikken oppbyggelig også helt på egenhånd. I kristen musikk-sammenheng har Ordet lenge vært oppskrytt.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur