Carrie & Lowell

Sufjan Stevens

Nedstrippet, brutalt ærlig, og egentlig et nokså trist album om Sufjan Stevens forhold til sin rusbelastede og psykisk syke mor, Carrie. Hun forlot ham da han var barn, og da hun mange år senere gjenopptok kontakten, døde hun ikke lenge etter av kreft (2012).

Likevel, eller nettopp derfor, er Sufjan Stevens på denne platen slik vi aller helst ønsker å høre ham. Multiinstrumentalisten som i flere år har vært kongen av kompromissløs og original indierock, fremstår naken og ribbet til skinnet musikalsk så vel som følelsesmessig. Det elektroniske som han tidligere ofte har tyllet seg litt vel mye inn i, savnes ikke et eneste sekund. Stemmen blir hans viktigste instrument, hvor han bruker bibelske metaforer og egne såre og sterke minner og refleksjoner rundt forholdet til hun som fødte ham, som utgangspunkt. Ikke rart de som hørte ham i Oslo Spektrum i høst satt som fjetret da han spilte seg gjennom samtlige ­elleve låter fra albumet.

LES KONSERTANMELDELSEN: Vågal og sakral Sufjan Stevens

Carousel One

Ron Sexsmith

Star Wars

Wilco

Who Is The Sender

Bill Fay

The Travelling Kind

Emmylou Harris & Rodney Crowell

HWY62

Peter Case

LES ANMELDELSEN AV CASE-ALBUMET 'PELICAN BAY': Fyrer løs mot dobbeltmoralen

Servant Of Love

Patty Griffin

Complicated Game

James McMurtry

Don't Lose This

Pop Staples

Vulnicura

Björk

LES KOMMENTAREN TIL BJÖRKS 50-ÅRS JUBILEUM: Raffinerende og nyskapende