Oppgaven juryen fikk var å «utpeke de ti bøkene som har formet og endret vårt syn på krigen».
– Det kanskje viktigste med en sånn liste er å se hvilke emner som ikke er dekket med gode bøker ennå, sier juryleder Espen Søbye.
Juryen
Han er historiker, forfatter og kritiker og har selv har skrevet den kritikerroste boken Alltid vært i Norge om jenta Kathe Lasnik som han kom tilfeldig over i Riksarkivet. De to andre i juryen er professor emeritus Hans Fredrik Dahl som i mange år har har vært sentral i forskningen og skrevet flere bøker om krigen og Synne Corell, som nettopp har fullført en doktorgrad om krigslitteraturen. Deres bøker har ikke vært med i vurderingen.
– Hvilke emner er det ikke skrevet godt om?
– For eksempel mangler den ene gode boka om krigsseilerne, selv om det er skrevet flere gode bøker, sier Søbye.
Mangler
Nylig gikk for øvrig fem menn som alle nærmer seg 100 år ut i Aftenposten og ba Stortinget om midler til to stillinger. 1,5 millioner kroner er det de mener trengs for å dokumentere historiene og utvide miljøet som de håper skal bli Norsk senter for krigsseilerhistorie.
Når ikke Jon Michelets bøker om Skogsmatrosen er med, er det fordi det er et skjønnlitterært verk og fordi juryen har satt en grense ved bøker skrevet før 2009. Siden de har lett etter bøker som har betydd mest, må boken også ha hatt en virkningstid. Jurylederen mener det mangler en bok om Nasjonal Samling sin historie og om hva de egentlig gjorde under krigen. Grenselosene, den illegale presse, rettsoppgjøret og tyskerjentene, alle sider ved hva tyskerne drev med under krigen, evakueringen av Finnmark, flyktningene i Sverige og eksilmiljøet der er andre mangelfullt dekkede emner Søbye peker på.
Hverdag
Selv om tiden etter krigen også har sin dramatikk og sine konflikter, synes Sørbye det er naturlig at en så dramatisk historisk begivenhet som krigen drar til seg oppmerksomhet.
– Det er noen særtrekk ved de norske bøkene om krigen sammenlignet med andre land. I Storbritannia er bøkene i stor grad militærhistorisk orientert. Her handler bøkene mindre om det militærhistoriske og om den offisielle krigen. Det er de sosiale og politiske sidene man har vært opptatt av, sier Søbye.
Tre sjerners
Juryen har brukt et halvt år på det omfattende arbeidet med å finne det de mener er de ti mest betydningsfulle bøkene skrevet om andre verdenskrig. På det lengste nærmet lista seg over kandidater seg 100 titler.
– Fra i sommer måtte vi begynne å kutte lista ned. Det skjedde i første omgang ved at vi hver for oss satt stjerner ved de bøkene vi mente var viktige. De som fikk tre stjerner var garantert på lista, men det var faktisk kun to som fikk tre stjerner. Deretter var det å bruke eliminasjonsmetoden, og sørge for at de viktigste områdene ble med, sier Espen Søbye, som ikke lenger husker hvilke to bøker som fikk tre stjerner.
Sakprosa er litteratur
Juryen har utelukket dokumentsamlinger, lister og referater som verket Våre Falne, Rettsaken mot Vidkun Quisling, den militære og sivile undersøkelseskommisjonen og så videre. Med bøker mente juryen en helhetlig komponert framstilling, fortelling om eller gjenfortelling av faktiske begivenheter uten bruk av oppdiktede personer eller situasjoner.
En rekke bedriftshistorier, biografier og historiebøker måtte utelukkes fordi de kun inneholdt kapitler om krigen, selv om disse kunne være skjellsettende og falle inn under mandatet. Viktigst her er Oskar Mendelsohns bind to av Jødenes historie i Norge.
Arrangør av Sakprosafestivalen er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Ambisjonen er å synliggjøre at sakprosa er litteratur, skrevet av forfattere som tar litterære valg. I år er temaene for festivalen andre verdenskrig, biografi, homohistorie og feminisme.
