Den nye 
radioen

Boligpodkast, matpodkast, vinpodkast, graviditetspodkast, slik var mediebildet den siste uka-podkast, forskningsformidlingspodkast, eiendomspodkast, 
finanspodkast for å nevne noen. 13 år etter at den første podkasten så dagens lys, virker det som om alle lager podkast.

– Det er enklere enn noen gang å lage podkast. Du trenger stort sett bare en mikrofon, en opp-taker og redigeringsmuligheter, så er det bare å slenge din private,
lille lydproduksjon ut på nett. Problemet er at kvaliteten er så som så, forteller Peter Daatland, redaktør for radiodokumentarkollektivet Frekvens.

Han får støtte av Askild Matre Aasarød som er journalist i Morgenbladet og ansvarlig for avisas forholdsvis ferske podkast.

– Det har kommet mange podkaster på kort tid, så det er naturlig at det er noe varierende kvalitet. Jeg vil gjerne ha flere podkaster som eksperimenterer og leker seg med form og innhold. Men det er tar tid og ressurser å lage en norsk utgaver av Radiolab, 99% Invisible eller Slate Culture Gabfest. Personlig synes jeg en del podkaster består vel mye av lite redigert studiosamtaler som ofte varer litt lenge. Så, i alle fall nå i starten, satser vi i Morgenbladet på korter, kompakte samtaler vi vet vi kan lage i god kvalitet med ressursene vi har, sier Aasarød.

Ragnhild Fjellro, lektor ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, understreker at en podkast kan være så mangt.

– Mediet i seg selv legger ingen føringer for innhold, i motsetning til innhold i tradisjonell radio. En podkast kan være så enkelt som opptak fra en forelesning, som sjelden er redigert eller bearbeidet slik et radioprogram er. Som lektor ved Journalistutdanningen er jeg mest interessert i god, journalistisk formidling. Da er det vanskelig å gi et generelt svar på hvordan man kan lage en god podkast. Det eneste generelle man kan si er at lydkvaliteten bør være god. Ellers er det ingen formelle kriterier for hva som skal til for at det kan kalles en podkast.

Kvalitetskontroll

Morgenbladet har i likhet med blant ­annet Aftenposten og VG kastet seg på podkasttoget. Her er det supplerende stoff som gjelder. Gode avisartikler har sjelden plass til alt. Når Aasarød skrur sammen den ukentlig Morgenblad-podkasten, vil han la journalister forteller de gode historiene de ikke fikk plass til i den opprinnelige artikkelen.

– Etter min erfaring er en journalist som har gravd fram en god sak også god til å formidle den muntlig. Vårt konsept er ganske korte episoder der vi lar Morgenbladets journalister fortelle om arbeidet med sakene de har laget, litt på samme måte som de ville gjort det om de skulle forklare det til en kompis over en øl. Det blir et godt tillegg til sakene på trykk, samtidig som det er spennende å høre på også alene, sier Aasarød.

Tidkrevende

Forskning.no har prøvd ut et format der de tok for seg tre av ukas viktigste saker. Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli forteller at podkastdrømmen foreløpig er lagt på hylla.

– Redaksjonen vår er full av radio- og podkastentusiaster. Amerikanske Radio Lab, en timelang podkast som ved hjelp av imponerende lyddesign og gode stemmer, kan formidle de mest kompliserte tema, har vært forbildet. Vi forsto raskt at vi ikke har de redaksjonelle resursene som skal til for å lage noe tilsvarende. Det er enklere og rimeligere å drive skriftlig forskningsformidling. Alle som har jobbet litt med radio, vet at det tar flere timer å skru sammen et innslag på noen få minutter, sier Kjensli.

Han lover imidlertid at det vil bli mer podkast i nær framtid.

– Vi må bare finne fram til en god form.

Smalt

Iacob Christian Prebensen, medieanalytiker i NRK, mener aktørene som har kastet seg på podkastbølgen overvurderer nordmenns interesse.

– I tilfellet Serial var det fem millioner nedlastninger på verdensbasis, fordelt over 13 episoder. Det sier seg selv at brorparten av disse ikke ble lastet ned i Norge.

Han mener at alt Serial-pratet handler om hvem som ytret seg offentlig om serien.

– Blant dem som mener at podkast er i vinden, mistenker jeg at mange jobber i medie- 
eller reklamebransjen, og at disse
gjerne er de samme som tvitrer. Det er nok en økning i bruk av podkast i Norge, men jeg tror 
utviklingen går sakte. En del har nok lett for å generalisere ut fra egne medievaner.

Innholdsmarkedsføring

Richard Paulsen er tidligere investor og driver nettstedet nestehelg.no, en reklameportal for eiendomsbransjen. Det er altså ikke snakk om et redaksjonelt tilbud, selv om det av utseende kan minne
mistenkelig om nettopp det. Ifølge
Paulsen er podkast både billig og effektiv markedsføring.

– Det krever ikke mer enn en mikrofon og enkelt opptaks- og redigeringsutstyr. Sammenliknet med video er det lett å lage, dessuten tror jeg stadig flere lytter til podkast i bilen, på toget og mens de lager middag. Kort fortalt opplever vi at vi når ut til en annen og mer interessant målgruppe enn de som sitter på YouTube.

Paulsen forteller at de på det meste har noen tusen nedlastinger per podkast.

Jungel.

Peter Daatland mener det skaper utfordringer for potensielle lyttere, at alle og enhver har kastet seg på podkastbølgen.

– Jeg tror mange går seg vill. Det er vanskelig å navigere i podkastjunglen. De store NRK-produksjonene, VGs podcaster, Morgenbladet og Aftenposten – alle disse når nok igjennom, men jeg tror mange av de andre har lett for å drukne i mengden. I årene som kommer vil vi nok se at noen av kvalitetsproduktene klarer seg, mens en del av de mer overfladiske vil avgå med døden.